– Vil ikke bo på en plass uten skole – NRK Rogaland – Lokale nyheter, TV og radio

– Jeg ble veldig sjokkert. Jeg hadde egentlig aldri trodd at vår skole kom til å bli lagt ned.

Det sier Emilia Velde som går i 10. trinn på Skudenes ungdomsskole.

Sammen med klassevenninnen Karoline Nornes har de deltatt i fakkeltog og holdt appell for å prøve å bevare skolen sin.

Det siste halve året har det pågått en intens diskusjon om skolenedleggelser landet rundt. Tall fra NRK og Kommunal Rapport viser at nær 100 har stått i fare for å bli lagt ned. Nesten 80 av dem er barne- og ungdomsskoler.

Bakgrunnen for dette er lavere elevtall og stram kommuneøkonomi.

I løpet av de siste 10 årene er det blitt 195 grunnskoler færre i Norge, og de gjenværende skolene har i snitt blitt større. Det viser tall fra Utdanningsdirektoratet.

Skudenes ungdomsskole i Karmøy er blant skolene som går en usikker fremtid i møte. Innbyggerne frykter for fremtiden i Skudenes, dersom skolen legges ned.

Høringsfristen går ut i dag, og skjebnen for ungdomsskolen i Skudenes avgjøres i mars etter politisk behandling.

– Vil ikke bo på en plass uten skole

Forslaget fra kommunen om å legge ned Skudenes ungdomsskole går ut på å gradvis overføre elevene ved Skudenes til Åkra ungdomsskole. Men selv om den nye skolen kun ligger en 15 minutters busstur fra den gamle skolen, så er 10.-klassingene skeptiske til den nye reiseveien.

– Her på skolen vår er det mange som må vente lenge på bussen når de skal hjem. Ofte møter den ikke opp, eller er for sen, forteller Velde.

Men det er tettstedets fremtid jentene er mest urolig for.

– Det tristeste er nok at det ikke kommer til å bo så mange folk her. Jeg har ikke lyst til å bo på en plass der det ikke er skole når jeg selv blir voksen, sier Nornes.

Trond Reiersen deler samme bekymring som 10.-klassingene. Han har engasjert seg stort i saken, der han har deltatt i fakkeltog og skrevet leserinnlegg i avisen.

Han er særlig bekymret for hva endringen i skolestrukturen vil bety for samfunnet, Skudeneshavn som by, og tettstedene rundt.

– Her er det mange som flytter ut og går på skole, så flytter de hjem igjen etter hvert. Hvis vi mangler skole og de begynner å legge ned barnehager, så er ikke vi en attraktiv plass å bo i grunnen.

Nå frykter han for fremtiden i Skudeneshavn.

– Vi kommer til å bli færre innbyggere i kommunen. Og vi kommer til å mangle de varme hendene som vi snakker mye om. Det betyr noe for framtidens Karmøy, når vi gjør så store endringer.

Han mener avgjørelsen blir forhastet uten noen særlig forståelse av hvilke konsekvenser det vil få for nærmiljøet.

Større fagmiljø

Forslaget om å legge ned ungdomsskolen har skapt stort engasjement i Skudenes, der det bor rundt 5000 mennesker.

Etter stor politisk uenighet ble et nytt forlag lagt frem: ungdomselevene på Skudenes skal heller overføres til barneskolen i Skudenes, som da gjøres om til en 1.–10. skole.

Men kommunalsjef for oppvekst og kultur i Karmøy, Bjørn Andersen, mener fortsatt at det mest gunstige er å overføre ungdomstrinnet til Åkra.

– På den måten vil vi kunne bygge opp en større skole, og et større fagmiljø både for elever og lærere. Samtidig vil vi redusere behovet for rehabilitering.

Han har forståelse for at det er mer tidkrevende å reise til ny skole, men mener at det er nødvendig å gjøre tiltak nå.

– Vi må se på mulighetene i skolestrukturen, både for å bygge opp fagmiljø, men å finne praktiske, gode, bærekraftige økonomiske løsninger for framtiden. Så er det jo sånn at ungdomsskoleelever er noe eldre enn barneskoleelever. Og det å måtte ta buss er jo en mulighet som burde kunne gå an dersom det er politisk vilje til det.

I dag er det 290 elever som går på Skudenes ungdomsskole.

Men elevtallet er forventet å synke drastisk.

– Åkra ungdomsskole ble bygget ut i sin tid, også er det en veldig overkapasitet på Åkra til å romme inn Skudenes ungdomsskole.

Ikke nødvendigvis skolenedleggelsene som har skylden

Seniorforsker ved Telemarksforskning, Kjetil Lie, har forståelse for at innbyggerne i Skudeneshavn er bekymret for byens fremtid. Han tror samtidig ikke at skolenedleggelsene har hele skylden for at ungdommen ikke vil flytte hjem igjen.

– Det er jo tunge samfunnstrender som innebærer at det er problematisk å få ungdom tilbake til der de har vokst opp, skolenedleggelse eller ei.

Likevel ser han muligheten for at skolenedleggelsen i neste omgang kan gå utover andre tjenester i området neste gang, som for eksempel omsorgstjenestene.