–Vi må tørre å si at nå er innvandrerbefolkningen stor nok i hvert fall bykommunene i Østfold.
Det sier Tage Pettersen som er Østfold Høyres toppkandidat til høstens stortingsvalg.
Nå vil Høyre endre regelverket og mener det bør stilles krav om at flyktninger bør bli boende lengre der de først blir bosatt.
De første fem åra er det stat og kommune som avgjør hvor flyktninger skal bo.
Etter det kan de flytte til andre kommuner i landet. Men da følger det ikke lenger med penger fra staten til integrering.
I 2023 mottok Sarpsborg flest sekundær tilflyttede flyktninger per innbygger av alle landets kommuner.
Flere kommuner på Østlandet opplever at mange av de som kommer trenger mye hjelp og gir kommunene store økonomiske utfordringer.
Tage Pettersen ser konsekvensene for sitt fylke
– Vi vil vurdere å forlenge kravet til bosetting i den kommunen de opprinnelig blir bosatt i, for å eventuelt ha krav på sosiale ytelser.
Flytter til billige boliger og mildt klima
Relativt få personer med flyktningbakgrunn flytter fra sin bosettingskommune i løpet av de første to-tre årene.
Men etter avsluttet introduksjonsprogram øker fraflyttingen, skriver Statistisk sentralbyrå.
Flere velger etter hvert å flytte til mer sentrale deler av landet.
Blant de som flytter er det ofte barnerike familier med store behov for hjelp, erfarer Sarpsborg kommune.
I 2020 var 28,1 prosent av alle sosialhjelpsmottakere i Sarpsborg sekundær tilflyttede flyktninger.
Forsørge seg selv – så flytte?
I 2024 bosatte norske kommuner 25 573 flyktninger, de fleste fra Ukraina. Om noen år kan også de flytte hvor de vil.
Fremskrittspartiet har lenge ønsket andre løsninger. De vil at flyktninger må kunne forsørge seg selv for å bosette seg i en selvvalgt kommune.
– Dersom en skal flytte ut av kommunen som en først er blitt bosatt i, da må du kunne forsørge deg selv, altså være i jobb. En kan ikke bare flytte hvor en vil og forvente at skattebetalerne i den nye kommunen skal finansiere livet ditt, sa nylig Frps Erlend Wiborg.
Høyres programutkast går ikke like langt, men gir signaler om at målet er en innstramming.
«Jobbe for at flyktninger blir boende i første bosettingskommune, blant annet gjennom mer treffsikker bosetting og ved å vurdere å forlenge perioden en kommune kan henvise en flyktning til første bosettingskommune for å motta sosiale ytelser.» står det i Høyres programutkast.
Arbeiderpartiet deler bekymringen
Arbeiderpartiets innvandringspolitiske talsperson Lene Vågslid deler bekymringen.
– Mange flytter fra den opprinnelige bosettingskommunen til de samme områdene på det sentrale Østlandet, uten å ha en jobb og være selvforsørget i den nye kommunen.
–Hvis vi ikke klarer å snu denne utviklingen risikerer vi en opphopning av levekårsutfordringer i visse områder, og mer segregerte byer, skriver Vågslid til NRK.
Også Arbeiderpartiet varsler flere tiltak for å hindre utviklingen. I sitt utkast til partiprogram står det at de skal gjennomføre tiltak for at flyktninger skal bli boende i den opprinnelige bosettingskommunen
- Tydeliggjøre overfor kommunene at retten til sosialhjelp bortfaller ved flytting fra bosettingskommunen i løpet av de første fem årene, og vurdere om den bosatte skal miste rett til bostøtte i samme periode.
- Vurdere nye tiltak for at flyktninger skal bli boende i den opprinnelige bosettingskommunen utover de fem årene hvor kommunen mottar integreringstilskudd i dag.
Publisert