Har studenten skrevet eksamenen? Eller er det kunstig intelligens? Hadle Oftedal Andersen er ofte usikker når han retter hjemmeeksamener.
(Stavanger Aftenblad:) – Vi må seriøst vurdere å slutte med hjemmeeksamener. Dessverre. Vi kan ikke friste folk til å jukse, sier han til Aftenbladet.
Det er mandag, og Hadle Oftedal Andersen har hjemmekontor. Han er professor og sensor i nordisk litteratur ved Universitetet i Stavanger (UiS) og Høgskulen på Vestlandet. Han har nettopp rettet 45 eksamener.
Alle var hjemmeeksamener, som er den vanligste vurderingsformen på studier som nordisk litteratur. Men det spørs hvor lenge det vil vare.
De siste par årene har studenter nemlig hatt tilgang til kunstig intelligenskunstig intelligenser utviklingen av datamaskiner og programmer som kan utføre oppgaver som normalt krever menneskelig intelligens, som å lære, resonnere og skrive (KI eller AI) i programmer som ChatGPTChatGPTprogram som bruker kunstig intelligens til å skrive tekst ut ifra hva brukeren ber om. Teknologien kan skrive sammenhengende tekster.
KI er forbudt på hjemmeeksamenene i nordisk litteratur. Sensorer er likevel urolige for at studentene har skrevet med KI under eksamen, opplyser Andersen.
– ChatGPT skriver som regel runde og generelle analyser og setninger. Og det er da vi blir usikre når vi retter. Har studenten skrevet dette selv? Samtidig kan vi ikke felle en student bare fordi vi er usikre. Da hadde jo også de som skriver dårlig, risikert å bli tatt for juks!
Andersen mener hjemmeeksamen ikke lenger kan være den eneste vurderingsformen i mange fag.
– Vi kan ikke bare sitte her og gjøre ingenting. Problemet er at hjemmeeksamener ofte er den beste vurderingsformen. En hjemmeeksamen over en uke eller to er det nærmeste man kommer arbeidslivet.
Flere har blitt felt for KI-juks
– Jeg ser ikke vekk fra at vi må tenke på eksamen på en helt ny måte, for verktøyene kan bli så gode at vi ikke klarer å skille hva som er KI-skrevet og ikke. Derfor må vi bruke formuleringer og eksamensformer som tjener læringen best. Men vi vurderer ikke å slutte med hjemmeeksamen.
Det sier Bjørg Frøysland Oftedal. Hun er prorektor for utdanning ved UiS, altså har hun hovedansvaret for utdanningsvirksomheten ved universitetet.
Bjørg Frøysland Oftedal
prorektor for utdanning ved UiS
Flere studenter har blitt felt for juks med kunstig intelligens det siste året. Fra august til desember i fjor var 19 saker oppe til behandling etter mistanke om KI-juks. Seks av disse studentene ble felt for nettopp dette. Tallene gjelder for hele UiS.
Så langt i år er fire juksesaker meldt inn. Det er snakk om mistanke om KI-juks på grunn av feil i referansene i oppgavene, opplyser Oftedal.
– Bekymrer disse tallene deg?
– Juks bekymrer meg alltid, men jeg er ikke så opptatt av «KI-juks». Hvis KI har generert en gal referanse, er det juks som ikke er i tråd med de akademiske retningslinjene. Det er ikke på grunn av KI at det er juks.
– Men hva hvis studenten genererer lengre svar med KI? Er ikke det KI-juks?
– Vi har utarbeidet en veileder for bruk av KI-verktøy ved eksamen. Der står det tydelig at alle oppgaver som studenten skriver ved UiS, skal være selvstendige arbeid og et resultat av læring og arbeidsinnsats. Arbeidet skal gjenspeile studentenes faglige og akademiske ferdigheter.
– Gjør kunstig intelligens at det blir mer juksing på UiS?
– Studentene har fått enda et verktøy, så fristelsen til å jukse kan ha blitt større. Det må vi håndtere. Men KI er ikke et problem, det er en utfordring.
UiS har emnet «AI for alle». Her lærer man blant annet hva som er grei og ugrei KI-bruk.
I tillegg har det vært seminar om bruk av kunstig intelligens i undervisning og eksamen. Slik skal sensorene bli bedre rustet til å avsløre forsøk på juks med KI på eksamen.
KI-detektorer?
Det fins flere verktøy som bruker kunstig intelligens til å se om tekster er skrevet med KI, blant annet GPTZero og Scribbr AI Detector.
Sistnevnte vurderer hvor overraskende og ulogisk en tekst framstår, i tillegg til hvor variert setningsoppbygningen er. Hvis teksten er lite overraskende og ulogisk, og setningsoppbygningen lite variert (setningene er omtrent like lange), er teksten sannsynligvis KI-generert, ifølge Scribbr.
Det skyldes at KI-en egentlig bare vurderer hvilket ord som sannsynligvis følger forrige ord når den genererer tekst, ut ifra mønstre den har plukket opp etter å ha analysert enormt mange tekster.
– Jeg har ikke fått på bordet en diskusjon om vi skal begynne å bruke KI-detektorer for å avsløre juks. Sensorer bruker sensorveiledning når de vurderer eksamenene, sier prorektor Oftedal.
– Bør UiS bruke slike detektorer hver gang innleveringer blir rettet?
– Utviklingen av KI går veldig fort, så det er umulig å si ja eller nei. Vi følger nøye med på de rådene vi får fra Universitets- og høgskolerådet.
Vil ha klarere regler på tvers av universitetene
– Vi må få nasjonale regler rundt hva som er KI-juks. I dag varierer det altfor mye fra universitet til universitet, sier leder Jakob Meyer Vevatne i studentorganisasjonen ved UiS.
Jakob Meyer Vevatne
leder i studentorganisasjonen ved UiS
Han utfordrer ledelsen ved UiS til å samarbeide om nasjonale KI-regler sammen med de andre universitetene.
Til ønsket om tydeligere regler rundt KI-juks svarer prorektor Oftedal slik:
– Utdanningsministeren ønsker ikke å lage nasjonale retningslinjer, men ønsker at Universitet- og høgskolesektoren samkjører seg. UiS har blant annet i regi av Universitet og høgskolerådet deltatt i utvikling av nasjonale veiledende retningslinjer for behandling av fuskesaker.
Regjeringen svarer
– Jeg vil ikke utelukke at regjeringen tar grep for å sikre at KI kommer høyere utdanning til gode, og ikke skade, sier Oddmund Hoel til Aftenbladet.
Han er forsknings- og høyere utdanningsminister og har dermed ansvar for universitetene.
– Må vi slutte med hjemmeeksamener på grunn av KI?
– Det er et faglig ansvar å avgjøre hvilken eksamensform som egner seg best. Mange grunnleggende læringsmål som kritisk tenkning kan bli testet best med hjemmeeksamen. Det er en fare for å kaste barnet ut med badevannet hvis man går helt bort fra hjemmeeksamen.
Universitets- og høgskolerådet vedtok i fjor veiledende retningslinjer for fusk. Der anbefaler de blant annet at alle universiteter bør ha tydelige retningslinjer for bruk av KI.
