Julaften i Ukraina ble rundet av med nok et massivt russisk missilangrep mot landets energiinfrastruktur.
– Hva kan være mer umenneskelig? skrev Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i en melding på Telegram.
Han sa at rundt 70 missiler og over hundre droner ble sendt mot landet. Mange ble skutt ned. Men de som traff, førte til skader og strømbrudd flere steder i landet.
Men Zelenskyj har store planer for året som kommer.
Flere tusen droner og missiler
– Neste år skal Ukraina produsere minst 30.000 langtrekkende droner. Målet er å produsere minst 3000 kryssermissiler og dronemissiler, sa Zelenskyj da han talte i nasjonalforsamlingen i november, omtalt av det ukrainske nyhetsnettstedet Ukrinform.
Det er mye.
I november skrev det ukrainske nyhetsnettstedet Kyiv Post for eksempel at Ukraina trolig hadde fått færre enn 50 amerikanske ATACMS-missiler.
Mer nylig sa amerikansk UD at Ukraina har fått 88 angrepsdroner.
Zelenskyj talte om Ukrainas nye droner og missiler da han talte på en forsvarskonferanse i hovedstaden Kyiv i oktober.
Foto: Kontoret til Ukrainas president
– Det er veldig ambisiøst, sier Fabian Hoffmann til NRK om Zelenskyjs produksjonsmål.
Hoffmann er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo og forsker blant annet på missiler.
– Men jeg forstår hvorfor dette er en prioritet for Ukraina, og jeg tror ikke det er umulig hvis de skalerer produksjonen, sier han.
Doktorgradsstipendiat Fabian Hoffmann ved UiO mener egenproduserte droner og missiler kan gi Ukraina viktige fordeler i krigen mot Russland.
«Det ukrainske kryssermissilets år»
Mange er spente på konsekvensene for Ukraina når Donald Trump igjen blir USAs president. Kiel-instituttet, som følger med på støtten til Ukraina, spår at hjelpen fra Vesten vil reduseres kraftig neste år.
Egenproduksjon har flere fordeler, ifølge Hoffmann:
- Det gjør Ukraina mindre avhengig av våpenhjelp fra allierte.
- De slipper begrensninger på hvilke mål de får lov til å angripe.
Dronemissilet Peklo ble levert til Ukrainas forsvar i begynnelsen av desember.
Foto: Kontoret til Ukrainas president
Ukraina er i gang med å bygge en rekke ulike missiler. Peklo og Paljanytsja skal begge ha en rekkevidde på inntil 700 kilometer, ifølge en Substack-artikkel som Hoffmann har skrevet. I tillegg utvikler Ukraina dronen Lord, som har en rekkevidde på inntil 2000 kilometer.
Dermed er Moskva, som ligger knappe 500 kilometer fra Ukrainas grense, godt innenfor rekkevidde.
En håndfull missiler og såkalte dronemissiler, en slags hybrid, er allerede ferdig utviklet, ifølge The Economist. Og flere er på trappene. Myndighetene jobber på spreng for å sørge for utvikling, testing og produksjon av nye typer.
– 2025 blir det ukrainske kryssermissilets år, sa visestatsminister Mykhajlo Fedorov.
Produksjonsanleggene har blitt et yndet russisk mål. I november brukte Russland et nytt ballistisk missil, Oresjnik, i et angrep mot en fabrikk i Pivdenmash i Øst-Ukraina.
The Economist skriver at mye av produksjonen foregår under bakken på hemmelige og anonyme steder i Ukraina.
Omfanget av produksjonen tyder imidlertid på at dronene og missilene ikke blir av den mest avanserte eller kraftigste typen, ifølge Fabian Hoffmann.
Trenger god etterretning
– Det er ikke snakk om 3000 Storm Shadow, eller ATACMS, eller SCALP-EG missiler, sier Hoffmann.
Han henviser til de dyre missilene som vestlige allierte har lovet Ukraina.
– Disse er mye enklere, mindre og billigere.
Peklo skal ha en rekkevidde på inntil 700 kilometer.
Foto: Kontoret til Ukrainas president
Missilene har for eksempel relativt små stridshoder. Skaden de kan gjøre, er ikke nødvendigvis så stor. Det betyr at Ukraina må ha nøyaktig informasjon om hvilke mål de vil treffe, ifølge Hoffmann.
Skal angrepet være effektivt, kan de ikke bare sikte mot en våpenfabrikk. De må vite hvilket rom i fabrikken de vil ramme.
– Hvis du sprenger pauserommet eller kantina, så vil ikke det ramme produksjonen. Ideelt sett burde du ramme sensitive maskiner og ting som ikke kan erstattes, sier Hoffmann.
Hoffmann mener likevel at produksjonen av missiler og droner kan gi Ukraina god drahjelp i krigen. Også hvis de bare klarer å produsere 1000 til 2000 missiler.
– Det vil være nok til å være en betydelig utfordring for russisk luftvern og evnen til å beskytte viktig industri og infrastruktur, sier Hoffmann og fortsetter:
– Jeg tror også det vil kunne undergrave russiske styrker før de blir utplassert, ved å angripe mål knyttet til produksjon av forsvarsmateriell og transport.
Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast:
Publisert
