Norge skal bli et lavutslippssamfunn innen 2050 og transportsektoren må planlegge for store endringer i årene som kommer. Med store samfunnsendringer frem mot 2050 er det behov for mer kunnskap om hvordan transportsystemet som helhet bør utvikles og hvordan transportsektoren vil påvirkes av ulike typer sjokk og endringer i rammebetingelser. Med denne satsningen ønsker vi transportforskning som er mer direkte rettet mot myndighetenes og de offentlige transportvirksomhetenes behov for et faggrunnlag for planlegging og prioritering. Forskningsaktivitetene skal være tverrfaglige, og muligheten for å nyttiggjøre forskningsresultatene i praktisk politikkutforming og myndighetsutøvelse vektlegges.
Transport 2050 skal svare på langsiktige behov og utfordringer i transportsektoren. Midlene skal gå til grunnleggende eller anvendt forskning av høy kvalitet.
Tematisk avgrensning og budsjett for sentrene:
Senter 1: Utvikling av metoder, modeller og analysegrunnlag
- En omstilling til lavutslippssamfunnet i 2050 krever utvikling av metoder, modeller og analysegrunnlag. Det bør blant annet utvikles ulike former for vurdering av framtidig transportetterspørsel og -behov, for eksempel «backcasting» og scenariometodikk, slik at myndighetene kan planlegge for et transportsystem som er konsistent med klimamålet for 2050. Også oppfyllelsen av Norges naturforpliktelser, og hvordan transportsystemet bør utvikles i møte med andre samfunnsutfordringer, kan være relevant å utvikle metodikk for. FoU-aktivitetene skal i utgangspunktet bygge på aktuelle anbefalinger om metoder og analyseverktøy, som for eksempel Teknisk beregningsutvalg for klima. Arbeidet skal kunne brukes i beslutningsunderlaget for politikkutformingen, og skal gi et teoretisk og empirisk bidrag til metodeutviklingsarbeid som gjennomføres av transportvirksomhetene. Det er i denne sammenheng også behov for kunnskap om betydningen av teknologiutvikling, endret transportmiddelfordeling og endret transportaktivitet frem mot 2050. Senteret bør også ta inn over seg utvikling knyttet til forhold som digitalisering, automatisering, teknologisk utvikling, elektrifisering, KI og økt datakraft.
Det skal settes av et årlig budsjett på inntil 8,8 mill. kroner per år for senteret, og inntil 70,4 mill. kroner samlet over åtte år. 20 % av den årlige bevilgningen til senteret skal reserveres til å gjennomføre konkrete oppdrag fra Samferdselsdepartementet. Dette kan være utredninger, analyser eller kunnskapsoppsummeringer med konkrete frister, f.eks. i tilknytning til arbeidet med Nasjonal transportplan. Oppdragene skal være i tråd med senterets hovedformål. Endelig beslutning tas av SD med utgangspunkt i forslag fra senteret og en innspillsprosess. Dersom kvoten ikke fylles, går midlene inn i den øvrige drift av sentret.
Senter 2: Klimatilpasning og håndtering av sårbarhet
- Senteret skal vise hvordan samfunnet bør tilpasse seg tøffere klima og mer ekstremvær i 2050. Dette krever at man analyserer hva myndigheter og offentlige transportvirksomheter bør iverksette av tiltak for å redusere de negative virkningene av disse endringene. Det bør også forskes på sårbarheter som oppstår i samfunnet når transportsektoren blir digital og elektrisk, eksempelvis hvilke konsekvenser elektrifisering av transportsektoren kan ha for totalforsvaret. Senteret bør også analysere tiltak som myndighetene og transportvirksomhetene kan iverksette for å redusere sårbarheter.
Det skal legges opp til et årlig budsjett på inntil 7,6 mill. kroner per år for senteret, og inntil 60,8 mill. kroner samlet over åtte år. 10 % av den årlige bevilgningen til senteret skal reserveres til å gjennomføre konkrete oppdrag fra Samferdselsdepartementet med utgangspunkt i samme forutsetninger som beskrevet ovenfor under omtale av senter 1.
Senter 3: Utvikling av transportsystemet innenfor strammere rammer for natur, miljø og arealbruk
- Økende natur- og miljøutfordringer og strammere rammer for arealbruk setter strengere krav til hvordan transportsektoren kan utvikles for at vi skal få et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem i hele landet i 2050. Det er behov for mer kunnskap om hvordan transportsektoren kan utvikles innenfor disse rammene, enten gjennom å unngå, flytte eller forbedre (UFF-prinsippet). Det er viktig med kunnskap om hvordan transportsystemet påvirker natur, miljø og arealbruk og effekten av innførte tiltak, inkludert regelverk og nasjonale arealretningslinjer. Videre er det behov for å utvikle metoder og systematikk som setter transportvirksomhetene og myndighetene i bedre stand til å vurdere og håndtere sin påvirkning på natur, miljø og arealbruk. Dette innebærer å utvikle tiltak som kan sikre nødvendig utvikling av transportsystemet, uten at det oppstår uakseptable negative konsekvenser for natur, miljø og arealbruk.
Det skal legges opp til et årlig budsjett på inntil 7,6 mill. kroner per år for senteret, og inntil 60,8 mill. kroner samlet over åtte år. 10 % av den årlige bevilgningen til senteret skal reserveres til å gjennomføre konkrete oppdrag fra Samferdselsdepartementet med utgangspunkt i samme forutsetninger som beskrevet ovenfor under omtale av senter 1.
Andre krav og retningslinjer
I porteføljevurderingen av hvilke sentre som skal få tildeling, vil vi prioritere at Transport 2050-sentrene samlet sett dekker de tre prioriterte forskningstemaene og at det blir en institusjonell spredning av sentrene. Prosjekter med et tverrsektorielt fokus vil prioriteres over prosjekter som er avgrenset til én transportform (luft, sjø, vei og bane).
Vi forutsetter at fagmiljøer innenfor samme fagfelt samarbeider om å utarbeide en felles søknad om ett senter. Fagmiljøene må derimot ikke nødvendigvis være geografisk samlokalisert. Det faglige og administrative ansvaret skal være tydelig forankret hos vertsinstitusjonen.
For å legge til rette for at offentlig sektor skal ta i bruk forskningsresultater, kreves stor grad av reell involvering av partnere i senteret.
Gjennom forskningssenteret må dere arbeide aktivt for å dele funn og resultater fra forskningen. Dette inkluderer en tett dialog med Samferdselsdepartementet.
Det er også et krav at representanter fra sentrene deltar i en eventuell felles møtearena for Transport 2050, ved behov for å ha et felles kontaktpunkt for rapportering, deling av informasjon og diskusjon rundt anvendelse av kunnskapen fra sentrene.
Søkere må sette seg godt inn i utlysningen samt Krav og retningslinjer for nærings- eller samfunnsrettede sentre (pdf).
Utlysningen finnes både på norsk og engelsk. Den norske utlysningsteksten er juridisk bindende.
Endelig igangsetting av Transport 2050 forutsetter Stortingets vedtak.
