Statsråd 13. desember 2024 – Lovdata

Lov 13. desember 2024 nr. 75 om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom Fagforbundet/LO og NHO Geneo / NHO i forbindelse med hovedoppgjøret 2024. Regjeringen foreslo tvungen lønnsnemnd i møte mellom partene 4. oktober 2024 etter at Statens helsetilsyn hadde meldt at det ville oppstå fare for liv og helse i arbeidskonflikten om brukerstyrte personlige assistenter (BPA). Arbeidskonflikten hadde pågått siden 12. september og i overkant av 50 fagforbundsmedlemmer var tatt ut i streik. Dette rammet personer med stort hjelpebehov som medisiner og ernæring. Loven trer i kraft straks, jf. § 3, og opphører å gjelde når Rikslønnsnemnda har avsagt kjennelse i tvisten. For å lese forarbeidene til loven se her.

Lov 13. desember 2024 nr. 76 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) regulerer mobil- og bredbåndstjenester og andre tradisjonelle kommunikasjonstjenester og elektroniske kommunikasjonsnett. Nummeruavhengige person-til-person-kommunikasjonstjenester er inkludert i lovens virkeområde. Eksempler på slike er meldingstjenester i internettbaserte applikasjoner eller på sosiale medier. Reguleringen moderniseres for å støtte den teknologiske utviklingen, endrede markedsforhold, nye krav til sikkerhet og brukernes behov for tilgang til høyhastighetsinternett. Datasentre reguleres for første gang i den nye ekomloven. Reguleringen er ifølge proposisjonen ment å være en første regulering som kan utvides etter hvert og ved behov. Datasentre defineres som infrastruktur som lagrer og bærer digitale tjenester og data og er viktig for å sikre en robust nasjonal infrastruktur med trygge og fleksible tjenester over hele landet. Loven innfører en registreringsplikt for datasentre, og den stiller krav til forsvarlig sikkerhet og beredskap. Loven ble vedtatt i tråd med regjeringens forslag med unntak av noen mindre justeringer i § 2-7, § 4-5 og § 4-6. Loven opphever ekomloven (2003) og gjør endringer i oreigningslova, kringkastingsloven, verdipapirhandelloven, referanseverdiloven, åndsverkloven, bredbåndsutbyggingsloven og etterretningstjenesteloven. Endringene gjelder alle henvisninger til den nye ekomloven. Loven trer i kraft 1. januar 2025, jf. ikrafttredelsesvedtak 13. desember 2024 nr. 3095. For å lese forarbeidene til loven se her.

Lov 13. desember 2024 nr. 77 om Riksrevisjonen (riksrevisjonsloven) er i hovedsak en videreføring og presisering av gjeldende rett, men det er i flere bestemmelser gjort innholdsmessige og lovtekniske endringer, jf. Innst. 41 L (2024-2025). Det legges til grunn at Stortingets vedtak og forutsetninger fortsatt skal være utgangspunkt for all revisjon i Riksrevisjonen. Loven viderefører at Riksrevisjonens oppgaver er regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og revisjon av statens eierstyring. Det er gjort enkelte endringer i Riksrevisjonens ledelsesmodell ved at det innføres et skarpere skille mellom oppgavene som er tillagt henholdsvis leder av kollegiet og den daglige lederen (revisjonsdirektøren). Loven trer ifølge § 9-2 i kraft 1. januar 2025, med unntak av § 2-2, som trer i kraft 1. oktober 2025, og øvrige deler av kapittel 2, som trer i kraft 1. januar 2026. Fra 1. januar 2025 oppheves lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen, med unntak av § 4 første ledd, som oppheves 1. oktober 2025, og § 4 andre ledd, som oppheves fra 1. januar 2026, jf. § 9-2 andre ledd. Fra 1. januar 2025 oppheves instruks 11. mars 2004 nr. 700 om Riksrevisjonens virksomhet, med unntak av kapittel 1, som oppheves 1. januar 2026, jf. § 9-2 tredje ledd. For å lese forarbeidene til loven se her.

Lov 13. desember 2024 nr. 78 om endringer i tvisteloven og straffeprosessloven mv. (gjenåpning for sivile krav fremmet i en straffesak mv.) innfører i straffeprosessloven § 435 et unntak fra lengdefristen på ti år for å begjære gjenåpning for sivile krav som er fremmet i forbindelse med en straffesak. Unntaket skal gjelde både for sivile krav som er behandlet i en straffesak når straffesaken gjenåpnes, og for sivile krav som begjæres gjenåpnet uten at straffesaken gjenåpnes. Det gjøres også endringer i tvisteloven (§ 24-8 nytt tredje ledd og § 24-9 nytt sjette ledd) for å ivareta at en sperret eller skjult adresse eller fiktiv identitet ikke avsløres som følge av plikten etter tvisteloven til å oppgi navn og andre opplysninger ved innledning til parts- og vitneavhør. Det gjøres også endringer i naturskadeforsikringsloven, der Kongen i § 1 første ledd nytt fjerde punktum gis forskriftshjemmel til å gi regler om hva som skal regnes som bolighus eller fritidshus, i § 4 femte ledd andre punktum (via endringslov 17. juni 2022 nr. 59) forskriftshjemmel om Norsk naturskadepools rapportering og om forhold til Landbruksdirektoratet og Klagenemnda for naturskadesaker, mens det i tredje punktum gis forskriftshjemmel om medlemmenes plikt til å gi opplysninger og til å rapportere om skader til poolen. Loven trer i kraft 1. januar 2025, jf. ikrafttredelsesvedtak 13. desember 2024 nr. 3090. Kongen kan gi nærmere overgangsregler, jf. loven del VI nr. 2. Endringene i straffeprosessloven § 435 gjelder for saker som blir begjært gjenåpnet etter lovens ikraftsetting, med mindre fristen etter tvisteloven § 31-6 annet ledd løp ut før dette tidspunktet. Når en avgjørelse av et erstatningskrav er begjært gjenåpnet til gunst for den erstatningsdømte, skal endringene likevel gis virkning selv om fristen etter tvisteloven § 31-6 annet ledd løp ut før ikraftsettingen. For å lese forarbeidene til loven se her.

Lov 13. desember 2024 nr. 79 om endringar i våpenlova (heilautomatiserte avgjerder og endra gebyrheimel) gir i § 38 nytt andre ledd hjemmel for behandling av personopplysninger ved helautomatiserte avgjørelser i saker etter våpenloven. Endringen vil gi politiet mulighet til å treffe flere avgjørelser med automatisert behandling alene uten at en saksbehandler er involvert i eller har påvirket resultatet. § 37 endres for å gi hjemmel til å ta gebyr ved søknad om løyve eller godkjennelser gitt i medhold av loven. I dag betaler publikum gebyr når politiet utferdiger løve eller andre tillatelser. Endringen vil gi politiet mulighet til å kreve gebyr selv om søknaden blir avslått. Departementet vil gi nærmere regler om gebyret i forskrift. Loven trer i kraft 1. januar 2025, jf. ikrafttredelsesvedtak 13. desember 2024 nr. 3096. For å lese forarbeidene til loven se her.

Ikraftsetjing 13. desember 2024 av lov 3. mai 2024 nr. 20 om endringar i helse- og omsorgstjenesteloven (overføring av ansvaret for helsetilbodet ved utlendingsinternat) . Loven skal ifølge «Offisielt fra statsråd 13. desember 2024» tre i kraft 1. januar 2025. På grunn av henvisningsfeil i tilrådingsposten utsettes kunngjøringen til et senere tidspunkt.

Vedtak 13. desember 2024 nr. 3093 om delegering av Kongens myndighet etter ekomloven § 1-2 andre ledd og § 1-3 andre og tredje ledd til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

For å lese «Offisielt fra statsråd 13. desember 2024» se her: