Det slår aldri feil. I det pinnekjøttet eller ribba kommer rykende varm og saftig på bordet, da skal din fetter eller tante komme med sitt politiske manifest.
Eller fortelle alle rundt bordet at Norge tar imot for mange innvandrere, klimakrisen er oppdiktet og påpeker at din mor eller søster har lagt på seg siden sist jul.
Slekt, juleselskap og kanskje den sedvanlige akevitten kan få stresshormonene til enhver til å gå høyere enn Frp på målingene.
– Jeg tenker at sånn i utgangspunktet er det et godt råd å la politiske tema ligge når man skal ha det hyggelig.
Det sier psykolog Peder Kjøs.
– Det er klassisk dannelse å ikke snakke om politikk eller religion. Det er vanskelig å ha en hyggelig samtale om det.
Jatter med
Flere av deltakerne i Nyhetskompaniet sier de har kjent den ubehagelige julepraten på kroppen:
– Jeg havnet i en skikkelig krangel i et familiemedlemskap en gang, forteller medieprofilen Rune Nilson.
– Det ble jo litt rar stemning, og vi innså vel begge to at vi kan ikke snakke om de tingene der, spesielt ikke etter to glass rødvin. Så min strategi er å unngå de der vanskelige temaene, sier Nilson.
Stortingsrepresentant Sandra Bruflot (H) innrømmer at politikertittelen ikke nødvendigvis er en fordel i juleselskapet:
– Jeg tror fort vekk man kan bli litt ekstra sånn «Å, du som er politiker». Ofte så jatter jeg med, til en viss grad. Mens andre temaer tenker jeg at det er fint å sette opp noen stolper på, sier Bruflot.
Høstjakten og ny bil
Peder Kjøs mener det kan være lurt å snakke om felles interesser for å finne en plattform.
Det må ikke være ting som begge parter nødvendigvis er svært interessert i, men noe man kan ha en viss interesse av, som for eksempel oppussingen av hytta, høstjakten, kanskje en ny bil eller om noen har vært på reise.
– Når du vet at det kan skjære seg, så tripper man rundt på eggeskall. Jeg mener det er lov å si at «dette er ikke noe hyggelig å snakke om» eller si at «dette er vi veldig uenige om». Det bør ikke være aggressivt eller avvisende, men det gjelder å formidle at dette ikke er et godt egnet tema og det pleier ikke å bli bra stemning når vi snakker om det, sier Kjøs.
Praktisk filosof Tom Rønning har en litt annen tilnærming.
– Det er veldig viktig å beholde roen, å ikke la seg overrumple av personens sterke mening.
Han mener mye kunne vært løst om man kjente mer til hverandres verdier og holdninger.
– Men det er det jo ofte ikke tid til, siden dette kan være folk man bare ser en gang i året. Det kan være litt av en utfordring å holde fasaden når noen beveger seg så inne i hampen langt uti der.
– Jeg tenker at det kan være lurt å være nysgjerrig og spørrende. La vedkommende snakke ut, engasjer deg og vær konstruktiv og spørrende. Finn noe som du blir nysgjerrig på og spør personen om det. Dette kan virke avvæpnende på en hissig debattant.
Den jævla løftinga
Psykolog og tidligere barneombud Reidar Hjermann påpeker at mange barn gruer seg til julen på grunn av fulle voksne.
– Mange av oss har minner av den fyren som alltid skal løfte barna, den jævla løftinga. De gidder ikke å bøye seg ned til femåringen, derfor skal barnet løftes. Rådet til dem som er utrent med barn, kom deg ned på barnets høyde, da får du god kontakt.
Han mener det ikke er farlig at barn opplever trøblete voksne, men gi barna rom til å selv velge om de vil gi onkel eller tante en klem eller ikke.
Men hva gjør man da, når bestefar er halvveis oppe fra stolen og i gang med et flammende innlegg om at Gaza-krigen er palestinernes feil, og fyller på med mer akevitt?
– Om du ser at noen har fått nok, så er det bensin på bålet å påpeke det foran alle. Ta heller personen med ut på tomannshånd og ta det i en kjærlig tone. Ikke fordøm, men si at vi kanskje skal roe litt ned nå, dette har skjedd med meg noen ganger også. Gjør det personlig og inkluderer deg selv, sier Ragnhild Kaski, generalsekretær i Av-og-til.
Kaffetrakteren
Går dine advarsler på kammerset for døve ører, kan man inkludere seg selv om man vil sette bremsen på foran hele selskapet.
– Inkluder også deg selv, si noe sånt som at alle har godt av å ta en pause nå. Å sette på kaffetrakteren og hente vann til bordet kan også være en metode.
Om man selv føler seg truffet som «juleselskapets skrekk», bør man, ifølge Kjøs, tenke over hvorfor man har så stort behov for å si din mening til denne personen.
– Man må slippe taket i ambisjonene om å få personer til å tenke på en annen måte. Du får neppe snudd dem uansett, det kan du bare glemme.
– Det er jo en samling for familien, og Fredrik Solvang er ikke der for å avgjøre hvordan du debatterer, med mindre du er i familie med ham, sier Kjøs.
