Slår alarm om munnkurv-regel: – Frykter at det blir enda tøffere

De siste 40 årene har samtlige republikanske presidenter i USA innført en regel som hindrer bistandsorganisasjoner i å jobbe med abort. 

Regelen er best kjent som «the global gag rule» – eller munnkurv-regelen.

Den går ut på at de som mottar helsebistand fra USA, ikke kan informere om, henvise til, eller utføre aborter – uansett hvilket land de befinner seg i. 

Organisasjoner kan heller ikke få penger til andre typer arbeid eller helsetilbud, så lenge de også jobber med abort.

Når Donald Trump går i gang med sin andre periode i Det hvite hus, er det ventet at regelen vil komme tilbake – med en rekke nye utvidelser. 

Innførte samarbeidsnekt

Sist presidentperiode utvidet Trump regelen til å også gjelde de som samarbeider med organisasjoner som jobber med abort.

Altså: Selv om en organisasjon kun jobbet med skole og utdanning, ville de mistet all finansiering fra USA hvis de samarbeidet med en annen, lokal bistandsorganisasjon som også informerte om abort. 

Generalsekretær i Care Norge, Kaj-Martin Georgsen, sier til TV 2 at dette ikke bare svekket tilgangen til abort, men også andre viktige helsetilbud.

– Over tid fikk vi færre lokale partnere å samarbeide med innen seksuell helse, og vi så at i noen områder økte antall tenåringsgraviditeter, og det ble flere utrygge aborter, sier han. 

– Alvorlig påvirkning

USA står for nesten en tredjedel av all internasjonal bistand til helse, og svært mange organisasjoner er derfor avhengige av denne finansieringen.

– Dataene viser at munnkurv-regelen hadde en alvorlig påvirkning på global tilgang til prevensjon, sikker abort og andre kritiske helsetjenester under den første Trump-administrasjonen.

Det sier Amy Friedrich-Karnik ved det amerikanske Guttmacher-instituttet til TV 2.

De har blant annet undersøkt den langsiktige virkningen i Uganda og Etiopia, to land som er sterkt avhengige av USAs globale helsehjelp, men med svært forskjellige abortlover.

I begge land gikk bruken av prevensjon ned, som fører til flere graviditeter og potensielt flere utrygge aborter.

– I Etiopia, med liberaliserte abortlover, ødela regelen mange år med fremgang som landet hadde gjort for å forbedre folks reproduktive helse, sier hun.

International Planned Parenthood Federation (IPPF) er blant dem som nektet å godta kravet under forrige Trump-periode, og mistet totalt rundt hundre millioner dollar i tilskudd. 

Med de pengene kunne de blant annet forhindret 4,8 millioner uønskede graviditeter og 1,7 millioner utrygge aborter, ifølge organisasjonen selv.

Flere nye forslag

– Vi vet ikke hva som kommer, men det er ingen grunn til å forvente at det blir noe annet denne gangen. Tvert imot frykter vi at det blir enda tøffere regulering av den amerikanske bistanden, sier Georgsen om en ny Trump-periode.

I Project 2025 er det flere forslag til nye krav for å få amerikanske bistandspenger. Blant annet at regelen skal gjelde flere organisasjoner og myndigheter enn i dag. I tillegg er det foreslått å utvide regelen til å gjelde all bistand – i tillegg til nødhjelp. 

– Å bruke denne restriktive politikken på nødhjelp, som er finansiering som må være smidig, administreres raskt, og som ofte brukes på steder der kvinner opplever høyt nivå av kjønnsbasert og seksuell vold, vil ha potensielt ødeleggende konsekvenser, sier Friedrich-Karnik.

– Risikoen blir for høy

Georgsen frykter både at regelen skal bli strengere, men også at det skal bli vanskeligere å vite hvor grensen går for hva USA vil regne som abort-informasjon. 

– Lokale organisasjoner kan bli redde for å bryte
regelverket og miste finansiering. Konsekvensen blir at flere velger å holde
seg borte fra å jobbe med kvinnehelse, fordi risikoen blir for høy. 

Friedrich-Karnik venter at man vil se enda større konsekvenser denne gangen, hvis regelen blir innført på nytt.

– Organisasjoner og prosjekter har fortsatt ikke kommet seg til hektene igjen siden forrige gang regelen var innført. For det andre er vi bekymret for at andre givere ikke vil trå til slik som de var i stand til i 2017, sier hun. 

Sist gikk Norge og en rekke andre land sammen for å kompensere for deler av USAs kutt, gjennom initiativet She Decides. 

– Vi håper at land som Norge vil fortsette å være ledende på seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, være en dristig global stemme og prioritere internasjonal finansiering for å bidra til å redusere noen av de forventede skadene, sier hun.