Maksimalt støttebeløp: 16 millioner kroner
Midlene skal gå til prosjekter som bidrar til økt verdiskaping, lønnsomhet og bærekraft i hele landbrukets verdikjede, fra primærproduksjon via industriell foredling og helt fram til forbruker. Bærekraftig matproduksjon, i tråd med FNs bærekraftsmål, omfatter både økonomi, sosiale forhold og miljø- og klimahensyn. Der det er relevant bør prosjekter inkludere livssyklus- og bærekraftsanalyser.
Avgrensinger
Forskningen skal bidra til å nå de gjeldende landbrukspolitiske målene (Meld. St. 11 (2016-2017)):
- Matsikkerhet og beredskap
- Økt verdiskaping
- Bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser
- Landbruk over hele landet
Forskningen skal resultere i anvendte løsninger med stor nytte for næringen, i tråd med markedets behov. Søknader må vise til eksisterende utfordringer, problemstillinger og kunnskapshull og hvordan prosjektet konkret vil svare på disse og medvirke til at de landbrukspolitiske målene kan nås. Styrene for FFL og JA oppfordrer til tverrfaglig samarbeid der det er hensiktsmessig.
Vekst og innovasjon
Innovasjon bidrar til vekst og verdiskaping, og til å løse små og store utfordringer. Det er en nær sammenheng mellom innovasjon og produktivitetsvekst. Særlig innenfor korn- og grøntproduksjon er det et potensial for økt produksjon med mål om større norskandel og økt selvforsyning, i tråd med politiske føringer og markedets behov.
Følgende områder er særlig relevante:
- identifisering og utnyttelse av norske fortrinn i et klima og marked i endring
- produktutvikling og -foredling som bidrar til nye, eller økt utnyttelse av, norske råvarer til både mat og fôr
- utvikling av kunnskap og metoder for økt utnyttelse av restråstoffer i verdikjeden for mat og drikke til utvikling av nye og lønnsomme produkter
- innsikt i forbrukeratferd og markedsaksept for nye produkter
- utvikling, tilpasning og bruk av ny teknologi og nye metoder som bidrar til effektivisering i alle ledd i verdikjeden, eksempelvis automatisering, robotisering, informasjonsteknologi og sensorteknologi
- kombinering av ulike teknologier
- videreutvikling av metoder og samarbeidsløsninger for innsamling, analyse og bruk av store datamengder
Matsikkerhet og beredskap
Regjeringen har et mål om å øke norsk selvforsyningsgrad, øke matvareberedskap, gi økt ressursutnyttelse og redusere sårbarheten i verdikjedene for nasjonal matproduksjon. Dette er en oppfølging av Meld. St. 11 (2023–2024) om økt selvforsyning og det målrettede samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr.
Følgende områder er særlig relevante:
- kunnskap om tiltak og konsekvenser knyttet til jordvern
- styrking av forsyningsevnen i verdikjeden for mat og drikke
- teknologiske løsninger og verktøy som bidrar til effektive, bærekraftige og mindre sårbare drifts- og produksjonssystemer
- antiresistensstrategier mot planteskadegjørere i jord- og hagebruk og mot sykdomsfremmende organismer i husdyrholdet
- overvåkning av plante- og dyrehelse, samt forebygging og bekjempelse av nye og eksisterende sykdommer hos dyr eller planter
- sortsutvikling og planteforedling samt dyrkningsmetoder tilpasset regionale forhold
- praktiske og økonomisk gjennomførbare driftsløsninger og produksjonssystemer for økt dyrevelferd og god dyrehelse
- løsninger for å opprettholde eller øke beitebruk i utmarka
- kunnskap som kan bidra til å styrke utdanningstilbudet og øke rekrutteringa til landbruket og mat- og drikkeindustrien
Bærekraftige verdikjeder og matsystemer
Bærekraftig matproduksjon, i tråd med FNs bærekraftsmål, omfatter både økonomi, sosiale forhold og miljø- og klimahensyn. Verdikjeden for mat har stor betydning for sysselsetting og verdiskaping i hele landet, og kan bidra til grønn omstilling i norsk økonomi.
Følgende områder er særlig relevante:
- helhetlige analyser av mat- og produksjonssystemer
- utvikling av bærekraftsindikatorer tilpasset norske forhold
- økonomisk og sosial bærekraft i matproduksjonen
- utvikling av ny kunnskap og metoder som bidrar til reduserte klimagassutslipp, økt karbonbinding og styrket klimatilpasning i landbrukets verdikjeder
- problemstillinger som omfatter forholdet mellom klima og bærekraft, og sammenhenger mellom matproduksjon, klima og miljø
- kartlegge og løse klima- og miljøutfordringer som følge av jordbrukets og matindustriens klimagassutslipp og påvirkning på økosystem, vannmiljø og naturmangfold
- ny kunnskap, metoder og driftssystemer for å sikre god jordhelse, herunder økologiske driftsmetoder og kulturspesifikke jordhelsetiltak
- lønnsomme og bærekraftige verdikjeder for optimal produksjon og utnyttelse av mat- og fôrressurser
- energieffektivisering og utslippsfrie energiløsninger
- redusering og forebygging av matsvinn
Sunt kosthold og mattrygghet
Norsk landbruk og matindustri skal sikre forbrukerne trygg mat og drikke. God dyre- og plantehelse og god dyrevelferd, herunder redusert bruk av medisiner og plantevernmidler, er viktige forutsetninger for dette. Videre trengs det økt kunnskap om ulike risikofaktorer i alle ledd i verdikjeden og hvordan redusere disse.
Følgende områder er særlig relevante:
- økt kunnskap om forbrukertrender- og atferd, kosthold og matens rolle for helse og ernæring
- mattrygghet ved bruk av sirkulære kilder
- overføring av helseskadelige stoffer til mat- og fôrvekster
- dokumentasjon av dyrehelse og dyrevelferd
- bruk av bioteknologi, inkludert genteknologi
- trygg og bærekraftig emballasje og emballeringsteknologi, for riktig holdbarhet og redusert matsvinn
Relevans
Følgende føringer vil inngå i relevansvurderingen:
- Søknaden svarer ut alle de generelle kravene i utlysningen.
- Forskningen skal være tilpasset norske forhold.
- Søknadene bør inkludere økonomiske og samfunnsmessige perspektiver der dette er aktuelt.
- Resultatene fra forskningen skal komme næringa til nytte så raskt som mulig. Brukervennlige og målretta formidlingstiltak vurderes positivt.
- Aktører fra landbruks- og matnæringa må være betydelig involvert i prosjektet for å sikre nærings- og samfunnsmessig relevans.
- Samarbeid mellom aktører fra havbruksnæringa og landbruket vil kunne telle positivt der det er aktuelt, så lenge næringsaktører fra den jordbruksbaserte verdikjeden fortsatt er betydelig involvert i prosjektet.
Prioriteringer for 2026
Det vises til føringer i Prop. 105 S (2023-2024) om prioritering av prosjekter som skal bidra til kunnskapsutvikling for å få raskere fremdrift i reduserte klimagassutslipp fra husdyrproduksjonen. Dette er særlig knyttet til avlsarbeid, bærekraftige matsystemer, økt selvforsyningsgrad, bedre ressursutnyttelse og bærekraftig fôr basert på norske ressurser, herunder insekter til fôr og gjødsel.
I tillegg vil styrene prioritere prosjekter som kan bidra til økt innovasjon og vekst i grøntsektoren, og økt produksjon og utnyttelse av norsk korn og proteinvekster. Det er også behov for økt innsikt om drivkreftene i markedet for korn og grønt.
Prosjektene finansieres av næringa selv ved innbetaling av forskningsavgift på landbruksprodukter og overføringer over jordbruksavtalen. Ved prioritering av søknadene vil styrene for FFL og JA vektlegge næringas kunnskapsbehov, om søknaden svarer ut minst ett av de fire landbrukspolitiske målene, pågående forskning og fordelingen mellom produktgrupper.
Om utlyst ramme og oppstart av prosjekter
Det tas forbehold om Stortingets budsjettvedtak om FoU-midler over jordbruksavtalen og framtidige inntekter og budsjettvedtak til Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter for 2026. Innvilget beløp kan derfor avvike fra utlyst ramme.
Tidligste oppstart for prosjekter finansiert av FFL/JA er 1. januar 2026
