Forskere har testet stikk-egenskaper for å finne ut mer.
Det er i hvert fall 265 millioner år siden livet først gjorde
oppfinnelsen:
Sabeltenner.
Førstemann ut – så vidt vi kjenner til – var gorgonopsiden,
et pattedyrlignende krypdyr med lange, knivlignende hjørnetenner. (Les mer om dette rare dyret i denne saken.)
Men det som altså er interessant, er at dette bare var én av
flere arter som gjorde den samme oppfinnelsen.
Opp igjennom tidene har sabeltenner faktisk utviklet seg
minst fem ganger, i helt ulike rovdyr, skriver Tahlia Pollock fra University of
Bristol og hennes kollegaer i siste nummer av Current Biology.
Hvordan kan det ha seg? Handler det rett og slett om at sabeltenner
er det perfekte jaktvåpen?
Forskerne har forsøkt å finne dypere svar i denne mye
omdiskuterte saken.
Skarpe kniver
Sabeltennene skiller seg fra vanlige hoggtenner flere måter:
De er lenger og flatere, som kniver. Dette kan gjøre at de
lettere skjærer igjennom hud og vev.
Samtidig gjør formen at tennene tåler mindre press før de brekker
– noe som selvsagt er katastrofalt for et rovdyr.
Dersom sabeltennene faktisk var uovertrufne jaktvåpen,
skulle man tro at evolusjonen ville drive tannutviklingen mot et balansepunkt med
mest mulig kniv, men minst mulig risiko for brudd.
Dobbelt så effektive
Pollock og kollegaene analyserte formen på 25 sabeltenner og
70 hoggtenner fra ulike arter. De gjorde dessuten tester for å undersøke hvor
effektive de forskjellige formene var for å trenge inn i materialer som ligner
hud og kjøtt.
Og nå bekrefter resultatene tidligere mistanker.
Sabeltennene er virkelig utrolig effektive. De kutter gjennom
testmaterialet med bare halvparten av kreftene som trengs med andre tenner.
Analysene av alle tennene viste dessuten at formen på sabeltennene
lå akkurat på det optimale punktet mellom evnen til å kutte og styrken til ikke
å brekke.
Stakk i hjel
Trolig var det tennenes fortreffelige egenskaper under jakt
som drev fram den samme utviklingen flere ganger i evolusjonshistorien, mener Pollock
og kollegaene.
De argumenterer også for at dette forteller oss noe om
hvordan disse dyra jaktet.
Mange av dagens rovdyr dreper ved å holde fast og kvele byttet.
Her ville sabeltennene neppe være noen fordel. En voldsom dragkamp mot et sprellende
bytte ville bryte og presse på tennene og øke risikoen for at de knakk.
I stedet mener forskerne at sabeltanndyra brukte tennene som
kniver, til å stikke i hjel store byttedyr.
Men hvis denne teknikken var så effektiv, hvorfor finnes det
ikke et eneste sabeltanndyr i verden i dag?
Tapte da verden forandret seg
Pollock og kollegaene tror resultatene fra testen kan være
med på å forklare dette også.
De knivlignende tennene var trolig spesialtilpasset for å stikke
og ødelegge mykt vev hos store byttedyr. Men da verden endret seg, og det ble
færre store dyr, var kjempetennene antagelig ingen fordel lenger.
I konkurransen mot andre rovdyr tapte sabeltanndyra terreng,
tror Pollock og co. De får støtte av to andre forskere som uttaler seg i vitenskapsmagasinet
New Scientist.
– De svært spesialiserte sabeltannrovdyra klarte ikke å
tilpasse seg raskt nok, sier Stephan Lautenschlager fra University of
Birmingham til magasinet.
For 10.000 år siden var det slutt. Da døde den siste
sabeltanntigeren ut sammen med resten av megafaunaen.
– Jeg tror dette er noe av grunnen til at sabeltann-formen
ikke har utviklet seg på nytt i dag – vi har ikke megafaunaen, sier Julie
Meachen ved Des Moines University i USA til New Scientist.
– Byttedyra er ikke der.
Referanse:
T. I.
Polloc, Functional optimality underpins the repeated evolution of the extreme
“saber-tooth” morphology, Current Biology, januar 2025. Sammendrag.
