DEBATT: EU satser for fullt på bygningsintegrerte solceller. Det bør vi også gjøre. Tør politikerne å satse?
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
I 2024 kom det et nytt bygningsdirektiv for bruk av
solceller i EU, Energy Performance of Buildings Directive, «EPBD», med krav om
solceller på bygg.
Her settes nye
næringsbygg og offentlige bygg først, så eksisterende næringsbygg og offentlige
bygg, hvor de største blir prioritert. Deretter står boligbygg og
parkeringsanlegg i nærheten av boligbygg for tur. Slik skal egnede
solenergianlegg gradvis fases inn fram mot 2030.
Det er for tidlig å si om bygningsdirektivet blir innført i
Norge, men det vil uansett være fornuftig å satse på å integrere solceller i
norske bygninger. Skal vi nå Norges nye mål
om åtte terawattimer (TWh) solkraft innen 2030 kan det bli helt avgjørende for
at vi skal lykkes.
Omtrent like mye strømproduksjon i Sør-Norge som i
Tyskland
Nei, det er ikke like mye sol i Norge som på sørligere
breddegrader, men forskjellen er ikke så stor som man skulle tro. Når
solcellepanelene er optimalt plassert er det omtrent samme potensial for
strømproduksjon på Øst- og Sørlandet som midt i Tyskland, som i dag får omkring
12 prosent av all sin strøm fra solceller.
Det skal sies at bygningsintegrering av solceller ikke bare er enkelt.
Det er beregnet at solceller på bygninger i Norge kan skape
så mye som 66
TWh, tilsvarende cirka halvparten av det vi i dag får fra vannkraft.
Dette helt uten å bruke ekstra areal utover bygningene, og
dermed uten å ødelegge natur.
Verdens billigste strømkilde bygges ikke ut i Norge
I DNV sin nye rapport
om kraftproduksjon i Norge fram til 2050, poengteres det at strøm fra solceller
i dag er billigst av alle strømkilder i verden. Samtidig er de pessimistiske
når det gjelder betydningen av solceller for norsk kraftproduksjon, fordi
utbyggingstempoet er for lavt. I dag genereres kun omkring 0,6 TWh i året i Norge.
Dette tilsvarer det man hadde i Tyskland
for rundt 20 år siden.
Spørsmålet blir da om norske politikere vil satse liker mye
som resten av Europa.
Å montere solceller i både nye og eksisterende bygninger vil
være den mest skånsomme måten å øke Norges kraftproduksjon på. Sammen med
løsninger for å lagre strøm og dele på strømmen, vil flere kunne benytte seg av
strøm fra solceller.
Det meste av teknologien er her, så det er bare å sette i
gang, men for å få til det må politikere, offentlige og private interessenter,
investorer, arkitekter, ingeniører og mannen i gata få økt kunnskap om
integrering av solceller i bygninger.
Integrerte solceller gir mer strøm i Norge
Man kan fortsatt montere solceller på et tak ved å benytte
et festesystem, men nå finnes det også bygningsintegrerte løsninger hvor
takpanel, fasadeplater og vinduer har solceller.
Fordi sola står relativt lavt på himmelen i Norge kan
cellene plasseres på vertikale flater orientert mot sør, øst og vest med god
effekt.
En stor fordel med vertikale solceller på veggene er at de
ikke blir dekket av snø om vinteren. Forskning viser at solceller på vegg med
optimal orientering ofte har større produksjon enn de på taket.
Ikke er det spesielt dyrt heller. Disse løsningene begynner
å bli ganske rimelige.
Rett til lys er viktig for solceller
Om vi skal ta i bruk bygningsintegrerte solceller er det
viktig at arkitektene begynner å tenke på solceller som et opplagt alternativ
til andre fasadekledningsmaterialer. Derfor undervises dagens arkitektstudenter
også i design av bygninger med tanke på integrering av solceller.
Det skal sies at bygningsintegrering av solceller ikke bare
er enkelt. I tillegg til en del opplagte faktorer som orientering mot sola er
det viktig å unngå at andre bygningsdeler skygger for solcellene. Det kan blant
annet være problematisk med balkonger, takutstikk, takoppbygg og piper.
Vi trenger også å regulere retten på tilgang til naturlig
lys. Kanskje den britiske «Right
to light» kan brukes som eksempel. Her har eksisterende bygninger lovfestet
rett til å få opprettholde tilstrekkelig belysning.
Selv om dette altså ikke er rett fram, så er det fullt mulig
å få til. Dette rulles nå ut i Europa, og noe Norge må satse på.
Statistikk
fra NVE viser at det er blitt installert mindre sol i 2024 enn de to
foregående årene. Forhåpentlig kan bygningsintegrerte solceller bidra til å snu
denne utviklingen. Tar politikerne utfordringen?
