Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger – les mer.
Personer med alvorlig psykisk sykdom, som psykose og depresjon får ikke alltid får den hjelpen de trenger. Forsker Jorunn Nærland Skjærpe har en tydelig forklaring.
– Dårlig samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten
gjør at mange ikke får den hjelpen de trenger, sier forsker Jorunn Nærland
Skjærpe.
Alvorlig psykisk sykdom gir ofte langvarige symptomer og
behov for støtte fra flere tjenester.
Skjærpe har sett på hvordan
helsepersonell kan samarbeide bedre for å gi god oppfølging og et bedre liv for
disse personene.
Må ordne hjelpen selv
Mange med alvorlig psykisk sykdom må organisere tjenestene
sine selv. Dette kan gjøre det vanskelig å få den hjelpen de trenger.
Flere opplever det som utfordrende å ta imot hjelp eller
fortelle hva de sliter med til helsepersonell de ikke kjenner. Noen ønsker
heller ikke at informasjon om helsen deres skal deles mellom ulike tjenester.
En deltaker i studien forteller:
«Det kan være vanskelig å forholde seg til forskjellige helsepersonell
når man er følelsesmessig ustabil. Det er slitsomt å holde styr på alt og
forklare historien sin flere ganger når man har sterke sykdomssymptomer.»
Mangel på rutiner for samarbeid og forskjellige
journalsystemer gjør situasjonen verre.
Viktig informasjon når ofte ikke frem
til helsepersonell i ulike deler av helsevesenet. Dette kan føre til at noen
blir skrevet ut fra sykehuset før kommunen er klar til å følge dem opp hjemme.
Trenger støtte i hverdagen
Psykisk sykdom kan føre til utenforskap, sykefravær og
fysiske plager. Skjærpe mener at helsetjenestene må tilby mer enn bare helsehjelp.
– For mange er både psykisk og fysisk helse en utfordring.
Men daglige rutiner, aktivitet og sosiale behov er også viktige, forklarer hun.
Eksempler på slike behov er en trygg bolig, meningsfulle
aktiviteter og et støttende sosialt nettverk. For mange er det også viktig å
kunne jobbe.
Bedre rutiner og ansvar
Jorunn Nærland Skjærpe har snakket med helsepersonell i
kommunen og personer med alvorlig psykisk sykdom.
Hun ønsket å finne ut hvilke
tiltak som kan settes i gang når helsen blir dårligere og hvordan de opplever
tjenestene.
Hun foreslår tydeligere samarbeid og bedre fordeling av
ansvar mellom tjenestene. Hun mener også at flere fysiske møteplasser for
helsepersonell kan være nyttige. Dette kan gi en mer stabil og meningsfull
hverdag for de som sliter med psykisk helse.
Behov for endring
Regjeringen la i 2023 fram en plan
for å styrke psykisk helse i Norge. Målet er at flere med alvorlig
psykisk sykdom skal få bedre livskvalitet og lettere tilgang til hjelp når de
trenger det.
Forskningen til Skjærpe støtter dette.
Arbeiderpartiet har også foreslått å fjerne skillet mellom
kommune- og spesialisthelsetjenesten.
– Forskningen min viser at bedre samarbeid mellom helsetjenestene
kan sikre at både psykiske, fysiske og sosiale behov blir tatt vare på. En
samlet helsetjeneste kan gi bedre hjelp til de som trenger det mest, sier
forskeren.
Referanser:
Arbeiderpartiet i sitt forslag til partiprogram.
Meld. St.
23 (2022–2033) Opptrappingsplan for psykisk helse.
Jorunn Nærland Skjærpe mfl.: Responsible coordination of
municipal health and care services for individuals with serious mental illness:
a participatory qualitative study with service users and professionals. BMC Health Services Research,
2024. Doi: 10.1186/s12913-024-10999-w
Jorunn Nærland Skjærpe mfl.: Exploring key determinants of health
among individuals with serious mental Illness: qualitative insights from a
first episode psychosis cohort, 20 years postdiagnosis. BMC Psychiatry, 2023. Doi:
10.1186/s12888-023-05270-1
Jorunn Nærland Skjærpe mfl.: Perspectives on coordinating health
services for individuals with serious mental illness: a qualitative study. Journal of Multidisciplinary
Healthcare, 2022. Doi: 10.2147/JMDH.S384072
