Nå skal de gråmalte dørene byttes ut med dører i rødmalt eik med smijernsbeslag.
– Jeg er full av glede og takknemlighet over det privilegiet det er å få sette sitt preg på den fasaden. Det er jo mitt barn, så jeg føler litt som en fødsel akkurat nå, sier den begeistrede kunstneren, Fredrik Tydén.
Verket vektlegger domkirkens rolle som kristkirke. Hovedmotivet er treet som symbol, med Kunnskapens tre på hovedportalen og Adam og Eva på sideportalene.
– Fjøsdør
De nåværende dørene på vestfronten av Nidarosdomen ble satt inn som en midlertidig løsning til Olavsjubileet i 1930, og har stått der siden.
Ekteparet Maske fra Trondheim, var ikke fornøyde med de enkle dørene. I 2022 donerte de et stort pengebeløp som skulle gå til nye dører.
Helt siden 1958, da kong Olav V ble signet, har Tore Maske ment at inngangen ikke var verdig en konge:
– Det her er jo fjøsdør, tenkte han.
Han mente dørene var for dårlige til Norges nasjonalhelligdom, og ønsket siden da å bidra med penger for å få dem byttet ut.
– Jeg har gått svanger, som jeg sa, med ideen helt til jeg fikk penger nok til å kunne gjøre det her, forteller Tore Maske.
Om de nye dørene sier han:
– Til å begynne med så reagerte jeg «rødt, du verden!»
Han forteller videre at dørene vokste på ham etter å ha lært mer om historien bak dem, og han roser kunstneren for det fantastiske arbeidet som er lagt ned.
På lag med omgivelsene
Juryen, ledet av Ida Højgaard Thjømøe, har vært i dialog med menighet, riksantikvar og kirke, men det er juryens egne diskusjoner som har vært hovedvekten i beslutningen.
– Det vi har lagt spesielt vekt på har vært originalitet, at kunstneren vil se egenart, og at egen kunstnerisk praksis kommer til uttrykk, sier Thjømøe.
I tillegg har et av kravene vært at vinnerbidraget skulle spille godt sammen med omgivelsene:
– Både med arkitekturen og konteksten av historien som allerede finnes på stedet. Så har det i tillegg vært gjennomførbarhet som har vært et stort krav, og måten man går inn i samarbeidet med Bygghytta på, opplyser Thjømøe.
Både tradisjonelt og moderne
Riksantikvar, Hanna Geiran, har vært rådgiver for juryen for å sørge at Nidarosdomen blir ivaretatt.
– Norges viktigste dører, kan vi si at det er, sier Geiran.
Hun roser Tydén for at de nye dørene respekterer tradisjonen fra middelalderen, samtidig som de bærer preg av tiden vi lever i.
– Selv om Nidarosdomen er fra middelalderen, så har man aldri vært redde for å tenke nytt når man har restaurert og gjenoppbygget. Blant annet finner vi Bob Dylan som en av statuene på vestfronten, sier hun.
Ett moderne trekk som inngår i de nye dørene er at smijernsmønstrene inkluderer KI-genererte elementer som blader og epler. Dette blir beskrevet som en dialog mellom analog og digital kunst.
Morten Kokaas er av de lokale som har fulgt konkurransen, og har sett de 11 andre skissene fra første runde. Skissene ble utstilt utenfor Nidarosdomen sommeren 2024. Han synes vinnerbidraget passer godt til domkirkens uttrykk.
– Jeg vil si at det er blant favorittene, det var et godt valg, sier han.
Publisert