Trump er opptatt av Grønland, og Arktis er nok en gang i søkelyset på grunn av
klimaendringene. Når isen i Arktis smelter, kan det få store konsekvenser for
klimaet.
Men det er også noen som ser muligheter i et isfritt Arktis.
Når isen smelter, kan kortere handelsruter i Polhavet gi nye muligheter for
stormaktene Russland, USA og Kina – og for Grønland og Danmark.
En studie fra Brown University har forsøkt å vise at det i
2065 kan åpnes nye skipsruter i Arktisk – og også hvilke geopolitiske
konsekvenser dette vil ha.
Så hvorfor er arktiske handelsruter på radaren til
stormaktene?
To eksisterende handelsruter og en ny
– Polhavet åpner seg når isen forsvinner, sier ph.d.-student
Lin Alexandra Mortensgaard.
Hun forsker på internasjonal politikk i Arktis ved Dansk
Institut for Internationale Studier (DIIS) og Københavns Universitet.
Det finnes tre handelsruter i Polhavet:
- Nordvestpassasjen
- Nordøstpassasjen
- Den transpolare ruten (hypotetisk sett)
De arktiske rutene brukes ikke hele året, ettersom det er
for mye is store deler av året, men siden 2007 har både Nordvestpassasjen og
Nordøstpassasjen vært isfrie om sommeren. Derimot har man ennå ikke sett isfrie
forhold i den transpolare ruten.
Klimaendringene kan imidlertid endre hvor stor del av havet
som blir isfritt.
Økonomiske muligheter avhenger av handel
Når Arktis smelter, blir de tre handelsrutene interessante
av tre hovedgrunner, ifølge Lin Alexandra Mortensgaard:
- Økonomiske muligheter
- Strategisk kontroll
- Utfordring av internasjonal havrett
Russlands president Vladimir Putin har lenge hatt et ønske
om å forvandle Nordøstpassasjen langs den russiske kysten til en
«polarsilkevei».
– Det er den eneste av de tre rutene der det i dag er
økonomisk aktivitet eller en eller annen form for skipsfart, forklarer
Mortensgaard.
– Men mengden trafikk her er ganske begrenset, sier hun. Men
en isfri rute vil gjøre det mulig for Russland å kreve inn avgifter fra skipene
som passerer.
Det ville også gjøre det lettere for russerne å transportere
sine egne mineraler og råstoffer fra Sibir til resten av verden.
Siden en stor del av verdenshandelen foregår med skip, kan
skipsrutene bli en lukrativ forretning.
Handelsruter er makt
Nordøstpassasjen kan også være et geopolitisk maktmiddel.
– Hvis Russland kan kontrollere denne ruten, er det en form
for makt, ettersom de kontrollerer hvem som kan passere, sier Mortensgaard.
Som arktisk stat ønsker Russland å tolke FNs
havrettskonvensjon – også kjent som Havrettskonvensjonen – i sin favør,
forklarer hun:
– Akkurat nå bruker Russland en spesifikk paragraf for å
rettferdiggjøre sin kontroll over ruten. Det dreier seg om artikkel 234 i
Havrettskonvensjonen, som gir kyststater spesielle fullmakter i islagte
områder.
– På den annen side må Russland også forankre sin
argumentasjon i Havrettskonvensjonen på en måte som ikke undergraver den. Den
beskytter også kyststatenes rettigheter og muligheter, legger Mortensgaard til.
I tillegg har Russland utvidet sin tilstedeværelse i
Nordøstpassasjen og planlegger sammen med Kina å bruke ruten hele året.
For Kina handler det imidlertid mindre om kontroll over
ruten, forklarer Mortensgaard.
– Den kinesiske supermakten er interessert i å kunne sende
handelsskipene sine gjennom så smidig og enkelt som mulig, forklarer hun.
Derfor er de mer interessert i at Polhavet er internasjonalt farvann, ikke
russisk.
Når isen smelter, kan de nye rutene imidlertid gjøre det
mulig å omgå lovgivningen ved å seile utenfor de områdene Russland
kontrollerer, ifølge studien fra Brown University.
– Jeg tror ikke Russland og Kina har de samme interessene i
Arktis når det gjelder handelsruter. Men til syvende og sist handler det om hva
som skjer med isen, sier Mortensgaard.
Supermakten USA er interessert i Grønland, ettersom
havrutene er en «motorvei fra Arktis og helt ned til Nord-Amerika, til USA»,
som Trumps tidligere nasjonale sikkerhetsrådgiver Robert C. O’Brien sa til Fox
News.
– Arktis blir en passasje som kan redusere bruken av
Panamakanalen, fortsatte han.
Derfor er det et sikkerhetsspørsmål for USA når smeltingen
gir plass til nye handelsruter, mener O’Brien.
– For USA handler dette også om geopolitikk og geoøkonomi.
Med andre ord hvem som har kontroll over viktige handelsruter og sund, og
hvordan det kan sette en stopper for fri seilas gjennom strategisk viktige
«snarveier» som handelsruter gjennom Arktis, sier Mortensgaard.
Danmarks og Grønlands interesse
Som arktisk kyststat holder Danmark også øye med
handelsrutene, sier Lin Alexandra Mortensgaard.
Landet har også en interesse i når handelsrutene kan åpne
for kommersiell skipsfart. Det kan nemlig få betydning for den danske maritime
næringen og skipene som de ulike danske rederiene seiler rundt i verden med.
I 2018 var et containerskip fra Maersk det første som seilte
fra Asia til Europa via Nordøstpassasjen.
– For Danmark er den mest åpenbare vinklingen den
kommersielle, sier Mortensgaard.
Grønland ligger midt i hjertet av Arktis. Den hypotetiske
transpolare sjøveien, som går rett over Nordpolen, kan være spesielt viktig for
Grønland.
For hvis den transpolare ruten blir isfri, kan den gå rett
forbi det nordøstlige Grønland.
– Det er opplagt å diskutere hvordan man skal håndtere
dette. Om det kan være en idé å opprette en havn i nærheten eller et
støttepunkt av et eller annet slag, sier Mortensgaard, som imidlertid innrømmer
at det ligger langt frem i tid.
Hvis den transpolare sjøveien åpner seg, vil de to andre
rutene bli mindre aktuelle, mener Mortensgaard.
– Alt annet likt må det være lettere å seile rett over hav
enn langs Canada eller Russland.
Det avgjørende blir det diplomatiske og geopolitiske
forholdet mellom Russland og de syv andre arktiske statene, samt forholdet til Vesten generelt og til Kina, forklarer hun.
Og så handler det selvfølgelig også om hvor fort isen
smelter.
Når vil isen smelte?
Tidligere studier har vist at arktiske ruter kan forkorte
reisetiden med 14-20 dager sammenlignet med å ta Suez- eller Panamakanalen.
De kanalene er dessuten mer sårbare, noe som ble illustrert
da skipet Ever Given gikk på grunn i Suezkanalen og blokkerte den i flere uker.
Det store spørsmålet er derfor hvor isen vil smelte først,
og når man kan passere uten hjelp fra store isbrytere.
Dette kan skje så tidlig som om ti år, ifølge studien fra
Brown University.
Ved hjelp av klimamodellering fant forskerne ut at
issmeltingen i Arktis kan åpne en rute i farvannet over Nordøstpassasjen i
minst én måned i året mellom 2035 og 2065, avhengig av utslippene.
– Det er velkjent at klimamodellene i andre halvdel av
århundret sier at Arktis vil åpne seg, sier Peter Langen, professor og
senterleder for iClimate ved Aarhus Universitet, som ikke har vært involvert i
Brown-studien.
Han påpeker at det allerede nå er et betydelig tap av havis
enkelte steder:
– Nord for Russland og i området mellom Norge og Svalbard
har det gått veldig fort.
Senere i århundret, vil Arktis åpne seg slik at det bare
er området rett nord for Grønland som har is i september. Om vinteren vil
imidlertid det meste av Polhavet fryse til, forklarer Langen.
Havisen er tykkest nord for Grønland, som er det siste
stedet der havisen forventes å forsvinne. Det er nettopp her den ettertraktede
transpolare handelsruten vil gå.
Selv om handelsruter avhenger av mange faktorer, ser vi
allerede økt aktivitet i Arktis etter hvert som isen har begynt å smelte:
Skipstrafikken i Arktis har økt med 37 prosent fra 2013 til
2023, ifølge Arktisk råd.
Referanse:
Amanda H. Lynch mfl.: The interaction of ice and law in Arctic marine
accessibility. Proceedings of the National Academy of Sciences, 2022. DOI:
10.1073/pnas.2202720119
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.
