Frykt og humor utløser svært ulike reaksjoner i hjernen, men de er likevel tett knyttet sammen. Ifølge forskerne bak en ny studie kan denne sammenhengen brukes terapeutisk.
Vi skriker når vi er redde, og vi ler når
vi er glade. Men vi kan også le av frykt. Noe er så skummelt at vi blir redde,
men plutselig stopper frykten og erstattes av latter.
Forskere fra Recreational Fear Lab ved
Aarhus Universitet i Danmark har undersøkt denne merkelige sammenhengen i en ny studie.
Forskerne forklarer at humor og frykt faktisk gir motsatte reaksjoner i
hjernen.
Dette skjer i hjernen
Ifølge studien er humor en godartet
overskridelse av normene eller grensene våre. Humor involverer de såkalte endogene
opioidene i hjernen, som har en belønnende og beroligende effekt.
Frykt handler
om å overskride grensene våre på en ondartet måte som aktiverer kamp- eller
fluktresponsen der stresshormoner frigjøres.
– De kan virke langt fra hverandre: Frykt
er stressende, alvorlig og ubehagelig. Humor er det motsatte og skaper en helt
motsatt sinnstilstand. Kanskje burde de ikke møtes, men det gjør de ofte,
forklarer Marc Hye-Knudsen, hovedforfatter av den nye studien.
Forskerne mener at det sannsynligvis
ligger en evolusjonær forklaring bak dette, ettersom våre apeslektninger også
leker og driver gjøn med hverandre. De forklarer også det såkalte «sweet spot»,
som avgjør om en spøk oppfattes som morsom av publikum eller ikke.
Titt-tei og hjemsøkte hus
– Helt fra vi er spedbarn lærer vi hvordan humor og frykt henger sammen, forklarer Hye-Knudsen.
Det beste eksempelet på dette er titt-tei-leken. Den kan være skremmende for babyen, men den utløser som regel også en latter.
– Vi vet at babyer kan synes det er skummelt de første gangene foreldrene later som om de forsvinner. Men etter hvert lærer de seg å synes det er morsomt, og de lærer seg forutsigbarheten i rutinen, sier Hye-Knudsen, humorforsker og ph.d.-student.
Med andre ord lærer vi helt fra babystadiet å forstå at det skumle kan være morsomt. I studien gir forskerne også fire andre eksempler fra hverdagen vår der frykt erstattes av humor: Skrekkspøker, latter under skrekkfilmer, skrekk-komedie og humor som en mestringsmekanisme i skremmende situasjoner.
Selv om det er stor forskjell på tit-tei og for eksempel en tur til et spøkelseshus, der du blir mer voldsomt skremt, er det de samme mekanismene som spiller inn, forklarer Hye-Knudsen.
– Først kommer skrekken med stresshormoner, og deretter må personen revurdere situasjonen.
Under denne revurderingen innser personen – baby eller voksen – at det faktisk ikke er noen fare og kan i stedet le av situasjonen. Latteren kan også skyldes at personen ler av seg selv og sin egen frykt for det som egentlig er en helt ufarlig situasjon.
Kjenn ditt publikum
Men hva om foreldrene ikke er klar over at
babyen deres kan bli skremt av leken? Eller hvis zombien i spøkelseshuset går
for langt?
I så fall vil ikke de endogene opioidene i
humoren, med sin belønnende og beroligende effekt, bli frigjort i hjernen. I
stedet sitter du igjen med det skremmende og fryktinngytende.
Marc Hye-Knudsen forklarer at en grense
vil bli overskredet. Forelderen eller skuespilleren som har kledd seg ut som
zombie i spøkelseshuset, har gått for langt og ikke forstått sitt publikum. De
har med andre ord krysset den grensen som enhver spøk har.
– Hvert sweet spot er forskjellig. Du må
kjenne publikummet ditt. I spøkelseshuset vil man gjerne bli skremt, men man
vil ikke bli for redd, sier Hye-Knudsen.
Hvis en seriemorder sier bø før han dreper
ofrene sine, vil vi sannsynligvis ikke synes det er særlig morsomt, legger han
til. Situasjonen må være ufarlig nok til at publikum kan tillate seg å
bearbeide skrekken, distansere seg fra den og le av den.
Bekrefter nevroforskers idé
Albert Gjedde, hjerneforsker og professor
emeritus ved Københavns Universitet, har lest studien og er begeistret.
Spesielt for forskernes evolusjonære forklaring.
Forskerne bak studien mener at
sammenhengen mellom frykt og humor stammer fra de lekene vi kjenner fra
dyreverdenen og blant primater – våre nære apeslektninger.
– Leken går som regel ut på å krysse
fysiske grenser. Alt dette er aktiviteter som er forbundet med frykt, sier
Hye-Knudsen.
Albert Gjedde er enig og har i mange år
brukt denne forklaringen for å beskrive forholdet mellom frykt og humor.
Humoren kan godt ha sitt utspring i den fryktreaksjonen som finnes i
apenes lek.
– Humor er en form for frykt som man har
tatt et oppgjør med. Den kommer fra noe du har innsett. I prinsippet er man
ikke lenger redd, sier Gjedde, som ikke er involvert i studien.
Hvis han skulle kritisere studien, ville
det være at de anser humor for å være noe godartet, ifølge forskeren.
Det er slik vi snakker om humor i
dagligtalen og slik den virker i hverdagen. Men humor i seg selv er ikke
godartet. På samme måte kvier han seg også for å bruke ordet lek, som også
forbindes med noe godartet, for å beskrive apenes «lek».
Ifølge Gjedde er humor en reaksjon
i hjernen på noe uventet, noe som lettere kan beskrives som en
overlevelsesmekanisme som vi har lært oss. Hensikten er å sjekke om det
uventede er bra og morsomt for oss eller om vi trenger å utløse en annen reaksjon.
Skremselsterapi
Forskerne fokuserer også på humor som en
overlevelses- eller mestringsmekanisme i studien. De foreslår å utforske
hvordan humor og frykt kan brukes terapeutisk for mennesker med for eksempel
angst.
– Ved å le av det som skremmer oss, kan vi
lære å håndtere det, forklarer Hye-Knudsen og trekker frem skrekkfilmer som et
eksempel.
Ledige stillinger
Under en skrekkfilm kan du for eksempel
forsøke å distansere seg fra skrekken med humor og prøve å le av frykten.
Dette kan hjelpe en person til å takle frykten bedre når den plutselig dukker
opp i hverdagen.
Forskerne bak studien mener med andre ord
at det kan være en fordel for mennesker som har for mye frykt i hverdagen, å
bli konfrontert med enda mer frykt – for eksempel fra en skrekkfilm som er
ufarlig og alltid kan settes på pause.
– På denne måten kan man trene seg opp ved
å utsette seg for en skummel situasjon. Litt som når aper lekeslåss. De trener
seg opp til situasjonen der frykten oppstår, sier Hye-Knudsen.
Dette er ikke noe forskerne har testet i
studien, men det kan være noe forskerne vil se nærmere på i fremtidige studier.
Referanse:
Marc Hye-Knudsen mfl.: First They Scream,
Then They Laugh: The Cognitive Intersections of Humour and Fear. Evolutionary
Psychology, 2024. DOI: 10.1177/14747049241258355
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.
