Hyvvää iltaa kaikile! God kveld, på den siste dagen i året, vuuen viimisennä päivänä!
Vi har enda noen timer igjen av dette året.
Enda mens vi er her, i 2024, vil jeg fortelle noe om landet vi bor i – og gi dere en liten smak av det kvenske språket, meän kaunhiista kväänin kielestä.
Norge er fra gammelt bygd på et rikt mangfold av kulturer. Lengst nord var det vanlig å snakke tre språk: Kväänin kieli, Sámigiella og norsk.
***
Kvenene er blitt kalt det usynlige folket, eller det tause folket.
Vi har vært her i århundrer; met olema täälä! Vi er her! Vi er norske, men ikke bare det.
Vi er ei stor folkegruppe. Met olema suuri kansa! Vi har vært her siden før Norge blei Norge.
***
Kvenene har eldgamle fortellinger: tarinat, legendat ja sa’ut. Vi har kunst, vi har kunnskap om natur og håndtverk, og vi har vakre sanger, kaunhiit laulut.
Å holde tradisjonene levende lærer oss å lytte innover. De dype strengene berøres. Kunsten, språket, fellesskapet gjør at vi får øye på oss selv. Vi får øye på den andre.
Å holde tradisjonene levende lærer oss å lytte innover. De dype strengene berøres. Kunsten, språket, fellesskapet gjør at vi får øye på oss selv. Vi får øye på den andre.
***
Den gamle østersjøfinske skapelsesberetninga synges fram i Kalevala:
Himmelens datter, Ilmatar, stiger ned i vannet, hun blir med barn. På kneet, som stikker opp av vannet, legger en fugl syv dyrebare egg: seks av gull og ett av jern, kuusi kullasta ja yhen rauasta.
Eggene triller ned og knuses. Men Ilmatar skaper framtidas verden – tulevan mailman, av det som gikk i stykker:
Eggeskall formes til fjell og landskap, plommen blir sol og stjerner.
Og Ilmatar føder sin sønn, Väinämöinen: Kunstneren, sjamanen, krigeren, han som har kraft til å helbrede – eller også til å ødelegge. Väinämöinen, det første mennesket, kaikkiin ensimäinen ihminen.
Hør! Kuule! Vi er medskapere av framtidas verden – olema tulevan mailman luojia.
Den som skal skape må våge å løfte blikket, male fram bilder av det som kan bli.
***
Vi er heldige som bor i dette landet. Men nasjonsbygginga hadde sin pris. Gjennom 150 år blei minoritesspråk og kulturer systematisk fjerna. Langt om lenge blei det endring.
Utover 1970-tallet blei det samiske anerkjent som en viktig del av Norge si fortelling. Det er vi glade for! Men vår vev har flere farger. Veven blir vakrere, koret klinger rikere når alle stemmene får være med.
Det kvenske språket lever fortsatt, men alle varsellamper blinker: Våre kvenske morsmålsbrukere er gamle folk! Aika oon arvokasta! Tida er dyrebar!
***
Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport blei nylig behandla i Stortinget. Rapporten slår fast at hensikten med fornorskningspolitikken var å utslette minoritetene sine språk og egenart.
Nå har Stortinget vedtatt 17 tiltak for gjenoppretting og likeverd. Likeverd mellom samer, kvener, skogfinner og majoritetsbefolkningna. For kvenan blir 12.11.2024 stående som den viktigste minoritetspolitiske hendelsen i nyere tid.
Det var spesielt å møte stortingspolitikerne. Vi så noe i øynene deres, heän silmistä, vi hørte det på stemmene, heän äänistä: Et alvor, en varme.
Våre folkevalgte hadde forstått noe om fornorskningas konsekvenser. Kvener, samer og skogfinner fikk en dyp beklagelse for uretten.
***
Stortinget har nå gitt marsjordre til regjeringa. Kjære folkevalgte, gode kunnskapsmiljø i landet: Hør! Kuulkkaa!
Mange barn og unge ønsker å lære familiespråket. Når får vi på plass kvensklærere?
Vi vet at kunst og kultur i lag med språklæring bringer generasjoner sammen. Hvor raskt kan vi etablere sånne møteplasser?
***
Etter avstemminga gikk vi alle ut i en stor, felles lavvu utenfor Stortinget. Der, i lavvuen – rundt bålet, starta vi på en samtale: minoritetsledere, folkevalgte og Sannhetskommisjonens leder. Mennesker rundt et bål. Et urgammelt fellesskap for folk i alle land, i alle kulturer.
Et par steinkast unna sto kanskje kongen i sitt vindu og så at røyken steig opp fra lavvuen på Eidsvolls plass. Vår gode konge, meän rakas kuningas, han som allerede for flere år siden anerkjente kvenene som et opprinnelig folk i Norge.
Jeg tror kongen var glad denne dagen. 12.11.2024.
***
Kvenene er i ferd med å finne tilbake til hverandre. Den kvenske våren er her, kvääniin kevät oon täälä! Tule sieki! Bli med i fellesskapet, enten det er i i byen, i fjæra, på konsert, i saunaen eller rundt bålet. Alle er velkomne!
Vi, kvenene – og Norge – har fått en historisk mulighet til å plukke opp skårene, løfte blikket, skape det nye Norge, våres Norge.
Oikhein hyvvää uutta vuotta! Riktig godt nytt år, kaikile!
