Siden Vladimir Putin slapp fullskalakrigen løs over Ukraina i februar 2022, har vinteren blitt et våpen.
Ukraina er nå inne i sin tredje vinter i krig.
Drone- og rakettangrepene er ofte rettet mot energinettverket. I tillegg rammer de boligblokker. Målet er å fryse ut ukrainerne, sier vestlige eksperter.
– I starten av denne vintersesongen, har angrepene kommet oftere, sier Euhenia Kubakh som bor i Kyiv, til TV 2.
Hun jobber som utviklingsdirektør i organisasjonen Center for Civil Liberties, som ble tildelt Nobels fredspris i 2022.
– Det er ingen steder i Ukraina innbyggerne er 100 prosent skånet for dette. Målet med angrepene ser ut til å være å skremme sivile og ødelegge energiverket i Ukraina, sier Kubakh.
Hun sier det påvirker sivilbefolkningen.
– Men det er blitt en del av hverdagen vår. Folk venner seg til det psykologisk, men det fjerner ikke frykten for å miste noen kjære i slike angrep.
Nå går Kubakh og andre ukrainere inn i nok en høytid i frykt for angrep.
– Vi venter ikke at angrepene stopper opp under nyttårs- og julefeiringen, sier Kubakh.
Hun minner om at de to forrige krigsårene har vist at Putins styrker angriper i jula og under nyttårsfeiringen også.
– Med tanke på den trenden vi ser nå, kan bombingen øke enda mer, sier Kubakh.
Hun sier Norge har vært en viktig partner.
– Mitt personlige juleønske er kanskje at de vestlige landene fortsetter å støtte Ukraina og vårt folk i kampen for frihet og demokrati.
Her i Norge – og andre land – sitter ukrainere i eksil og ser på med frykt.
– Jeg frykter nye, store angrep i jula, romjula og de første nyttårsdagene, sier Anastasia Antonyk i Norsk-Ukrainsk handelsråd.
– Jeg har bedt familien min i Ukraina om å være ekstra forsiktige i denne perioden, legger hun til.
Antonyk var selv i Lviv da byen ble angrepet fredag 13. desember.
– Det var skummelt, men jeg må innrømme at jeg ble overrasket over hvor «normal» krigen er blitt. Folk fortsetter livene sine, selv under angrep.
Antonyk sier det er forferdelig å se på hva Russland gjør i Ukraina.
– Jeg forstår ikke hvordan det i 2024, i en tid med teknologiutvikling og fokus på å forme en bedre framtid med de nyeste innovasjonene, er mulig for et land å inn i et annet, drepe mennesker, ødelegge energiinfrastrukturen og la alle fryse.
Hun sier at det første hun gjør når hun våkner – og det siste hun gjør før hun legger seg – er å sjekke nyhetene.
– Å finne måter jeg kan hjelpe Ukraina og ukrainere på fra Norge, er kanskje det viktigste for meg akkurat nå, sier hun.
Antonyk sender dette juleønsket i retning Norge og andre vestlige land.
– Fortsett å støtte Ukraina økonomisk og militært, og handle raskere når det gjelder beslutninger og gjennomføring.
Hun mener det er avgjørende med leveranser av luftvern som kan beskytte byene, og langdistanseraketter som gjør at Ukraina kan ramme russiske baser.
– På kort sikt kunne Norge kanskje bidra med nødvendig utstyr for å sikre at energiinfrastrukturen i Ukraina fungerer gjennom vinteren, sier hun.
Professor Katarzyna Zysk ved Institutt for forsvarsstudier sier Russland den siste tiden har ønsket å eskalere offensiven for å få gevinst før vinteren setter inn for fullt.
I tillegg er Putin trolig motivert av urovekkende trender i egen økonomi og produksjon, samt å styrke forhandlingsposisjonen før Donald Trump tar over i USA, mener hun.
Russlands frostkrig har klare mål, sier Zysk.
– Å slå ut samfunnskritiske funksjoner, ikke minst undergrave ukrainsk forsvarsindustriell produksjon. Dette treffer naturligvis også sivile og det bredere samfunn. Russland har i tillegg systematisk og målrettet angrepet sivile mål for å svekke både ledelsens og befolkningens vilje til å stå i krig.
Zysk mener det tærer på både forsvaret og befolkningen i Ukraina.
– Likevel, til tross for at dette er den tredje vinteren for ukrainere under fullskala krig, har Russland ikke klart å oppnå sine strategiske mål, slår hun fast.
Nytt av året er også at Ukraina har fått lov å angripe dypere inn i Russland. De treffer russisk infrastruktur.
– Spesielt energi- og militærinstallasjoner, selve kjernen i Russlands økonomi. Det svekker landets evne til å intensivere sine angrep.
Zysk peker på rapporter om samtaler mellom Russland og Ukraina om å begrense angrep på hverandres energiinfrastruktur. De stoppet opp, men hun mener det likevel viser at Russland er hardt presset at samtalene i det hele tatt fant sted.
