Kong Harald holdt i kveld sin tradisjonsrike nyttårstale for 33. gang.
Hvert år siden 1991 har kong Harald talt til folket på nyttårsaften, foruten i 2003 da han fremdeles var sykemeldt i forbindelse med at han ble operert for kreft i urinblæren.
Kronprins Haakon holdt da talen.
– Så legger vi
et nok et år bak oss – i forventning om hva det nye vil bringe, åpnet kong Harald talen med i årets tale.
– Ingen av oss er spart
Mange ventet nok på forhånd at kongen ville omtale det som har blitt et svært krevende år for kongefamilien og kongehuset.
Først da kong Harald ble alvorlig syk på en privat ferie i Malaysia, så kontroversene rundt prinsesse Märtha Louise og Durek Verrets bryllup, og straffesaken til Marius Borg Høiby.
– For oss i familien har dette vært et år da vi
virkelig ble satt på prøve. Et år da vi har blitt enda mer bevisst på hva som
betyr noe her i livet, sa kong Harald uten å referere direkte til noen av hendelsene nevnt ovenfor.
Men kong Harald snakket også om det å gå igjennom noe tøft til hele folket.
– I kjernen av det å være menneske ligger det at
ingen av oss er spart for smerte og motgang.
– Noen rammes hardere enn andre. Men
dessverre slipper ingen unna å oppleve vonde ting i livet. Hver og en av oss er
nødt til å finne måter å stå i det på, og prøve å komme oss gjennom.
Siterte Cohen
Kong Harald siterte også låten «Anthem» av Leonard Cohen, da han pratet om det å gå igjennom vanskelige ting i livet:
– Det er en brist i alle ting. Det slipper lyset
inn.
Det var også trøst å spore i talen.
– Livet kan gjøre vondt. Vi mennesker gjør feil.
Ting blir ikke som vi har drømt om eller forestilt oss. Men vi prøver å lære av
feilene våre.
Kongen talte også om samhold, og kom med en oppfordring om å invitere noen man er uenige med til en kaffeprat.
80 år siden frigjøringen
Kong Harald nevnte også de landende ute i verden som har hatt et ekstra krevende 2024 på grunn av krig og konflikt.
Også minnet han om at det i 2025 vil bli markert 80 år siden slutten på 2. verdenskrig og Norges frigjøring.
– Det hender at jeg står i vinduet her på Slottet om
morgenen og ser utover byen, nedover Karl Johans gate. Morgensolen kommer opp
over åsen og farger himmelen rosa og oransje. Langsomt våkner byen til liv. Det
er så vakkert og så fredelig. Da takker jeg.
