Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Grønland er ikke en ordinær del av Danmark på samme
måte som de andre områdene i landet. Øyas status er regulert av folkerettens
regler for avkolonisering. Disse reglene går foran prinsippet om territoriell
integritet, som vanligvis gjelder for områder innenfor en suveren stat.
Folkerettens
rammeverk preger altså forholdet mellom Danmark og Grønland.
Avkoloniseringen av Grønland
Grønland var tidligere oppført som et ikke-selvstyrt
område under avkoloniseringsreglene etter andre verdenskrig. Begrepet ikke-selvstyrt område ble innført i FN-pakten (kapittel XI) som et ledd i FNs
arbeid for å utrydde kolonialisme. Disse territoriene er områder der folk ennå
ikke har nådd selvstyre i fullt mål.
I dag finnes 17 ikke-selvstyrte områder
med en samlet befolkning på rundt 1,7 millioner mennesker, som er under tilsyn
av FNs spesialkomité for avkolonisering. Disse territoriene forvaltes av
administrerende makter, for det meste tidligere kolonimakter som Storbritannia
og Frankrike.
Siden Grønland ikke er uavhengig, tillater folkeretten at grønlenderne kan endre sin internasjonale status
USA er også en administrerende makt etter FNs definisjon.
Selv om
USA ikke tradisjonelt regnes som en kolonimakt, har landet flere oversjøiske
territorier det har tilegnet seg både før og etter andre verdenskrig.
Under sin kontroll over FN
pålegger administrerende makter å bidra til utvikling i disse områdene slik at
den lokale befolkningen kan avgjøre sin internasjonale status, enten det er 1) å
oppnå full uavhengighet, 2) å assosieres med en annen stat, eller 3) å bli en
del av en annen stat.
Som en tidligere koloni av Danmark ble Grønland ansett som et ikke-selvstyrt område frem til 1954. I 1954 ble øya en offisiell del av det danske
kongeriket i et riksfellesskap, og fjernet fra FNs liste over ikke-selvstyrte
områder.
Siden Grønland likevel ikke er uavhengig, tillater folkeretten at grønlenderne
kan endre sin internasjonale status. De kan når som helst ta opp spørsmål om
uavhengighet og relasjoner med andre stater, enten det gjelder Danmark, USA
eller andre.
Hva sier Danmarks lovgivning?
Ettersom Grønland har en ubegrenset rett til
selvbestemmelse ifølge folkeretten, må Danmark overbevise grønlenderne om at
riksfellesskapet er i deres interesse for å motvirke at de velger
selvstendighet.
Den danske grunnloven sier lite om Grønlands rett til
selvbestemmelse. Grønland nevnes i noen bestemmelser (§§ 28, 31, 32) som sikrer
representasjon i Folketinget, og grunnloven gir hjemmel for folkeavstemninger
pålagt av folkeretten (§ 42).
Grønlendernes frie vilje blir avgjørende for å bestemme øyas fremtid
Grønlands status er mer utfyllende regulert gjennom
vanlige danske lover. Hjemmestyreloven fra 1979
ga Grønland autonomi, som senere ble utvidet med selvstyreloven
i
2009. Denne loven anerkjenner grønlendernes rett til selvbestemmelse i henhold
til folkeretten og definerer Danmark og Grønland som likeverdige parter.
Kort sagt er Danmarks lovgivning i tråd med
folkeretten ved at Grønland selv kan avgjøre sin internasjonale status.
USA har prøvd seg på Grønland tidligere
USAs interesse for Grønland er ikke ny: Et forsøk på
å kjøpe øya i 1867 ble stanset i Kongressen, og i 1946 avslo Danmark et tilbud
på 100 millioner dollar for øya.
Det sistnevnte forsøket var en del av USAs
større plan for å styrke sin globale innflytelse etter andre verdenskrig. Da framsto
landets territorielle utvidelse, inkludert forsøk på å få kontroll over Grønland,
som i tråd med tidens prinsipper for avkolonisering.
USAs ulike modeller for oversjøisk innflytelse
I dag er resultatet av strategien
synlig i oversjøiske territorier med ulik grad av autonomi og status i det
amerikanske konstitusjonelle systemet, og hvor spørsmål om selvbestemmelse er
uavklart.
Blant områdene med amerikansk innflytelse er Puerto
Rico, som styres etter en bestemmelse i USAs grunnlov. Puerto Rico mangler delstatsstatus og befinner seg i en
rettslig gråsone, noe som har tiltrukket oppmerksomhet fra FNs
avkoloniseringskomité.
Det nærmer seg sannsynligvis en folkeavstemning om uavhengighet på Grønland. Spørsmålet er hvilken vei grønlenderne velger
Avkoloniseringskomiteen er særlig bekymret for Puerto
Ricos usikre posisjon i USAs føderale system. Situasjonen i ikke-selvstyrte
områder som Guam, Amerikansk Samoa og De amerikanske Jomfruøyene er enda verre.
Disse områdene forblir under amerikansk administrasjon med begrenset selvstyre,
og retten til selvbestemmelse er fortsatt ikke oppnådd.
Situasjonen i disse
områdene minner om fortidens kolonialisme ved at den amerikanske
innenriksministeren bestemmer hvordan territoriene blir styrt.
Såkalte «Freely
Associated States», som Palau, Mikronesia og Marshalløyene, regnes som formelt
uavhengige og er medlemmer av FN. Likevel gjør Compact of Free
Association-avtaler (COFA) at statene er avhengige av USA for forsvar og
utenrikspolitikk.
Mulige veier for Grønland
Det nærmer seg sannsynligvis en folkeavstemning om
uavhengighet på Grønland. Spørsmålet er hvilken vei grønlenderne velger.
Hvis grønlenderne
stemmer for uavhengighet fra Danmark, kan øya inngå en Compact of Free
Association-avtale med USA. Dette vil gi formell uavhengighet, men
internasjonale relasjoner vil bli overlatt til Washington, likt som for Palau,
Mikronesia og Marshalløyene.
Et mer ambisiøst alternativ er at Grønland følger
i fotsporene til Alaska og Hawaii og blir USAs 51. delstat. Dette vil kreve
samtykke fra Kongressen. Puerto Rico er imidlertid et eksempel på at slikt
samtykke er vanskelig å oppnå. Her har innbyggerne støttet delstatsstatus siden
2012, men Kongressen har fortsatt ikke tatt grep.
Grønlands fremtid:
Selvbestemmelse eller stormaktsspill?
Trumps uttalelser om å overta Grønland førte til
sterke reaksjoner fra europeiske og danske ledere. Han foreslo blant annet bruk
av militærmakt og presenterte overtakelsen som et strategisk sikkerhetstiltak.
EU-kommisjonens talskvinne Anitta Hipper understreket i denne
sammenhengen at «staters suverenitet må respekteres».
Grønlands status under
folkeretten skaper imidlertid tvil om Danmarks rett til å bestemme over
Grønlands internasjonale status. Avkoloniseringsprinsipper gjelder for
Grønland, og derfor har ikke Danmark full suverenitet over øya. Grønlendernes
frie vilje blir avgjørende for å bestemme øyas fremtid.
Folkeretten slår fast at retten til selvbestemmelse i
avkoloniseringsterritorier skal utøves gjennom folkeavstemninger. Grønland har
allerede hatt to slike avstemninger: i 1979, som førte til hjemmestyret, og i
2008, som resulterte i selvstyreloven fra 2009.
En fremtidig folkeavstemning på Grønland kan ikke avvises som folkerettsstridig, i motsetning til avstemningene i Ukraina.
Folkeretten favoriserer uavhengighet
som det beste valget for avkoloniseringsterritorier. Andre alternativer, som
integrasjon i en annen stat (som Grønland med Danmark i 1954) eller andre
tilknytningsformer, blir ofte møtt med skepsis. Dette er grunnen til at
folkeretten tillater at territorier som er gjenstand for avkolonisering jevnlig
revurderer sin suverenitetsstatus.
Selvbestemmelse i praksis
Regelmessige folkeavstemninger anses som en løpende utøvelse av retten til selvbestemmelse. Slike folkeavstemninger, pålagt av folkeretten, sikrer at retten til selvbestemmelse respekteres.
Dette står i sterk kontrast til de russisk-initierte skinnavstemningene i Ukraina, som ble brukt for å legitimere ulovlige annekteringer.
Disse folkeavstemningene, gjennomført under militær okkupasjon, fulgte ikke folkeretten og reflekterte ikke viljen til den lokale befolkningen. I tillegg hadde ikke regionene ensidig rett til å endre sin suverenitetsstatus i forhold til Ukraina.
I motsetning til dette har grønlenderne en anerkjent rett til selvbestemmelse under folkerettens rammeverk for avkolonisering. En fremtidig folkeavstemning på Grønland kan ikke avvises som folkerettsstridig, i motsetning til avstemningene i Ukraina.
Prosess med mulig propaganda
Samtidig kan Trumps polariserende og manipulerende innblanding påvirke prosessen. Besøket til Donald Trump Jr. på øya kan markere starten på intens propaganda.
I dagens polariserte verden er utfordringen for Grønland å skape en betryggende prosess, slik at grønlendernes beslutning reflekterer grundige debatter og ikke blir påvirket av splittelse eller ekstern innflytelse.
