Denne artikkelen er produsert og finansiert av Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo – LES MER.
Over 100 personer deltok i en studie om hvordan barnevernet oppleves.
Mer en hundre personer – alle med en relasjon til barnevernet – tok del i et forskningsprosjekt. Målet var å vise hvordan barnevernet kan oppleves fra de ulike vinklene.
Både ungdom, foreldre, fosterfamilier, sosialarbeidere, byråkrater og politikere deltok i studien som varte i fire måneder.
Deltakerne eksperimenterte med ulike måter å fremstille barnevernet på. I samtaler, workshops og teaterøvelser fikk de fram ulike opplevelser av systemet.
Opplevelse kan gi forståelse
Teater og design kan vise hvordan velferdstjenesten oppleves, mener forsker.
– For å forstå hvordan systemene faktisk fungerer, er det viktig å få innsikt i hvordan brukere, pårørende, fagfolk, ledere og andre opplever dem. Det er nødvendig for å gjøre dem bedre, sier Audun Formo Hay.
Han er psykologspesialist i samfunnspsykologi og forsker ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).
Barnevernet oppleves forskjellig
Studien viser mangfoldet av opplevelser folk har i dette komplekse systemet.
Barnevernet er en tjeneste som gir støtte til barn og familiene deres. Samtidig har systemet også makt til å gjennomføre svært inngripende tiltak.
Dette preger ofte både følelser og relasjoner.
– Vi ønsket å fange det man vanligvis ikke får frem i rapporter og statistikk, forteller Hay.
Nye tanker om hvordan barnevernet kan
bli
Resultatet av studien ble presentert
gjennom en teaterforestilling med 800 besøkende.
– Målet med forestillingen var å skape nye
samtaler om barnevernet gjennom å levendegjøre hvordan det oppleves fra ulike
aktørers perspektiv, forteller Hay.
Forestillingen ble fulgt opp av en serie
med samtaler blant deltakerne. De snakket om hvordan barnevernet er, hvorfor det er slik og hvordan
det kan bli bedre.
– Disse spørsmålene ble mer viktige for folk, sier han.
Hay er ansatt i
Bærum barneverntjeneste og forsker på hvordan dialog kan bidra til
endring i komplekse velferdstjenester.
Studien er en del av et større doktorgradsprosjekt. Resultatene er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Contexts—The Systemic Design Journal.
Velferd er mer enn tall
– Velferdstjenester handler om folks liv.
Når vi skal forme disse tjenestene, kan vi ikke utelukkende redusere folks opplevelser
til tekst, tall og figurer. Da risikerer vi å forme fremtidens
velferdstjenester på måter som på ulike måter oppleves som uverdige, advarer
Hay.
Han mener at både dagens systemer og nye tjenester kan bli bedre når vi får innsikt i hvordan vi opplever og forstår hverandre.
Utredninger, analyser og
statistikk skal naturligvis være sentrale i utforming av velferdstjenester, mener forskeren.
– Autentiske fremstillinger av hvordan
folk opplever disse systemene, gir andre perspektiver som også er viktige, sier han.
Råd til beslutningstakere
Audun Formo Hay har to råd til de som former fremtidens velferdssystemer:
1. Fokusér på mangfoldet av
opplevelser for å forstå velferdstjenester bedre. Opplevelsene er helt sentrale
for hvordan tjenestene fungerer, de er ikke bare et resultat av dem.
2. Ta i bruk ulike tilnærminger
til å representere folks opplevelser, gjerne gjennom kreative og interaktive
metoder. Disse vil ofte vise bedre hvordan systemene virker i folks levde liv. Teater
er her brukt som et eksempel.
– Vi kan bidra til å engasjere flere til å
ta initiativ til viktige og riktige endringer i tjenestene om vi legger til
rette for dialog som inkluderer ulike aktørers opplevelse av tjenestene, sier han.
Referanse:
Audun Formo Hay mfl.: Acting on Emotions: Designing with the relational dramas
in welfare systems. Contexts—The Systemic Design
Journal 2, 2024. Doi.org/10.58279/v2005
Se flere saker fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo her.
