– Jeg er bekymret – NRK Innlandet – Lokale nyheter, TV og radio

– Vi har nå analysert bildene, så vi ser at det er skygger rundt granatene. Det er sannsynlig lekkasje, sier professor Asgeir Johan Sørensen ved NTNUt til NRK.

I fjor offentliggjorde Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) en rapport som anslår at dumpefeltet i Mjøsa er ti ganger større enn merket.

Undersøkelser utført ved hjelp roboten «Eely», bekreftet i høst at omfanget nok er langt større enn tidligere antatt.

Ammunisjon består av mange kjemiske blandinger. Sørensen er bekymret.

– Jeg skal innrømme at jeg er bekymret, fordi jeg ikke vet konsekvensen av hva som ligger der når det da blir blandet med drikkevann og hvordan det kan uttarte seg, spesielt over tid.

Vil ta flere prøver

Professoren anbefaler at man tar flere prøver over tid rundt flere steder.

– Og at man etter hvert installerer et mer permanent overvåkningsprogram på utvalgte områder i Mjøsa.

Han mener at de ikke har nok ressurser til å undersøke grundig nok.

– Kommunen og fylket har stilt opp slik at vi har kommet så langt som vi har gjort. All ære til dem for det, men her trenger vi hjelp av staten til å akselerere opp tempoet og mobilisere partnere.

Kan detonere – men ikke farlig for drikkevann

Forsker Arnt Johnsen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) sier han ble overrasket over at funnene var større enn forventet basert på historiske data.

Han forteller at det bør etableres en hensynssone rundt eksplosivene.

– De kan detonere ved håndtering, og vi ønsker at man er oppmerksomme ved eventuelle arealinngrep, sier han.

Ifølge Johnsen er det imidlertid ikke så farlig at det ligger der.

I ferskvann vil det ta lang tid før stoffene i ammunisjonen lekker ut, og de vil raskt bli fortynnet.

– De målingene som er gjort viser at det omtrent ikke er målbare konsentrasjoner av stoffer i ammunisjonen. Derfor har vi sagt at det er veldig liten miljøkonsekvens for fisk i Mjøsa, og også liten helserisiko for bruk av drikkevann.

Men han mener det er viktig at man følger med.

Mener det er staten sitt ansvar

Ordfører Anne Bjertnæs (H) i Gjøvik, sier det er viktig at man fortsetter å kartlegge for å overvåke og få den kunnskapen man trenger.

Hun mener det er staten sitt ansvar.

– Staten har opplagt et ansvar her. Det er ingen tvil om at dumpingen har foregått med tillatelse fra staten. Da må staten ta kostnaden, og det vil innebære å holde innsikten og kunnskapen oppe, og eventuelle tiltak som må til.

Forsvarsdepartementet: – Skal kartlegge mer

Forsvarsdepartementet forteller i en kommentar at kartleggingen av potensielle forurensingskilder skal gjøres på best mulig måte.

– Derfor ga vi Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i oppdrag å gjennomføre en kartleggingsundersøkelse, og resultatene ble lagt fram i en egen rapport i 2024, sier Brage Oppedal Berglund, seniorrådgiver i Forsvarsdepartementet.

Han mener de gjorde gode og grundige undersøkelser.

– I år vil forsvarssektoren fortsette med både mer kartlegging og overvåking. Dette vil styrke kunnskapen ytterligere, sier Berglund.

Viktig for mange

I fjor gjennomførte NTNU en undersøkelse som avdekket at mer enn 40 prosent av innbyggerne rundt Mjøsa er svært bekymret for forurensing i innsjøen.

Undersøkelsen, som ble sendt ut via SMS, hadde over 2500 deltakere fra områdene rundt Mjøsa.

Resultatene viste at mange har et sterkt og personlig forhold til innsjøen.

Aktiviteter som bading, fisking og turer langs vannet spiller en viktig rolle i folks liv, ifølge spørreundersøkelsen, som Sindre Cottis Hoff, doktorgradskandidat ved NTNU, sto bak.

– Den viser jo at Mjøsa betyr veldig mye for veldig mange. Det er veldig tydelig at det å gå tur og nyte livet i vannkanten, er de klart mest utbredte aktivitetene, sa han til NRK i høst.