Selv om de kunne hatt råd til å bygge i stein, valgte noen likevel tre.
Da en bonde så steinhaugen som skulle bli Sør-Fron kirke, lurte han etter sigende på om kirken ikke skulle være hul.
Så stor var haugen som skulle til for å bygge kirken på 1700-tallet.
Lenger tilbake, i middelalderen, ble det bygget et sted mellom 1.000 og 3.000 stavkirker, mens steinkirker var av det mer sjeldne slaget. Det var omtrent 300 av dem.
Hvorfor det – og hva var grunnen til at noen bygder fikk en kirke av stein i stedet for tre?
Valget av stein ikke åpenbart
– Kirkebyggene er de første fellesbyggene vi har i Norge, sier Morten Stige.
Han er kunsthistoriker og siviløkonom, og i dag jobber han i Fabrica kulturminnetjenester. Det er han som har skrevet om bonden i Sør-Fron, i en bok om Værnes kirke. I tillegg har han bidratt til boken om Rødven stavkirke, som Forskning.no har skrevet om.
Kirken var naturligvis et sted for å dyrke Gud, men var også der hele bygda samlet seg. At det totalt ble mange kirker, er sånn sett ikke så rart.
Hvorfor noen av dem ble bygget i stein, virker ikke like åpenbart.
Tar veldig mye lengre tid å bygge steinkirke
Et byggverk i stein var svært ressurskrevende.
Stige har kommet frem til at det tar om lag åtte ganger så mange arbeidstimer å bygge en steinkirke som en stavkirke.
I hovedsak gjenspeiler nok valget av tre framfor stein økonomiske forhold, sier han.
– Likevel var det nok ressurser til å bygge i stein mange steder hvor man valgte tre. Alt tyder på at folk har hatt et relativt fritt valg. Noen har valgt tre, andre har valgt stein.
De fleste steinkirkene ble bygget langs kysten, forteller han. Relativt mange er
også bygget i Telemark og langs de store vassdragene som Mjøsa. Kysten og vassdragene
var ferdselsveiene, som ga økt rom for handel.
Forskere funderer på statusforskjellen på kirker i stein og tre, forteller Stige.
Hadde råd til stein – valgte tre
Urnes stavkirke er kjent over hele verden – blant annet på grunn av den utskårne nordportalen.
Stavkirken ble bygget på en svært viktig gård.
– Gården tilhørte en av de rikeste slektene vi kjenner til på Vestlandet. De ville hatt råd til å bygge i stein. Likevel bygget de flere trekirker etter hverandre på samme sted, sa kunsthistoriker Kjartan Hauglid til forskning.no i 2024.
Det ligger en symbolikk i både bruken av tre og gjenbruket av portalen fra en eldre kirke, sa Hauglid.
Stige er enig.
– På Urnes, hvor de i alle fall har har hatt penger nok, må man gi det kulturelle forklaringer. Andre steder tenkte de nok at de kunne bygge steinkirke, men ville heller bruke pengene på noe morsommere.
Flere steinkirker enn stavkirker fra middelalderen
Steinkirkene var i mindretall mellom alle stavkirkene her til lands. I dag er det snudd opp ned. Av et tusentalls stavkirker er det 28 som står igjen. Omtrent halvparten av de 300 steinkirkene står fortsatt støtt.
– Stein er et varig materiale. De kan brenne og bli bygget opp igjen, poengterer Stige.
Steinkirkene var generelt noe større enn stavkirkene. Sistnevnte ble etter hvert trange og upraktiske når menigheten krevde sitteplasser. Steinkirkene klarte overgangen bedre.
Bortsett fra kirkene, var det svært få steinbygg i bygde-Norge før 1900-tallet, sier Stige.
– De må jo ha vært klenodier. Så der alle stavkirkene ble revet, satt det lenger inne å rive en steinkirke.
– Hadde en plass i livet det er vanskelig å forestille seg nå
Bygging i stein var en kuriositet i norsk arkitektur. Hvor kom tradisjonen fra?
Det begynte med kristningen, forteller Stige.
– Det kom med kirken. Kongen var hovedsponsor for kristningen. Han brakte med seg de første prestene og de første murerne fra utlandet.
Ledige stillinger:
– Det må ha vært utrolig mange kirker på få personer – og det må ha kostet enormt mye?
– Det var kirken som var den viktigste kulturbæreren og møteplassen i samfunnet. Så man brukte mye ressurser på kirkene – og fikk samtidig mye igjen, sier Stige.
– De hadde en selvsagt plass
i livet som kan være vanskelig å forestille seg nå. Det må ha vært viktig å ha
tilhørighet til en kirke man kunne være stolt av, enten man var kirkebygger,
prest eller menigmann.
Referanser:
Stige, Morten og Petterson, Kjell Erik. (Red). (2016). Værnes kirke
– en kulturskatt i stein og tre. Stjørdal historielag.
Borgen, Linn Willetts., Dahle, Kristoffer og Langnes, Mads. (Red). (2024). Rødven stavkirke. Romsdalsmuseet, Fortidsminneforeningen og Instituttet for sammenlignende kulturforskning.
Opptatt av arkeologi og historie?
Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.
