Julen er en høytid for familie, venner, og … matsvinn. Men med litt planlegging, kunnskap og kreativitet, kan man trylle frem smakfulle måltider av julematrestene:
– Matrester er nye muligheter, sier Anette Fjelleng Hansen.
Hun er kokk, og leder for matfaglig team hos Matprat.
Hansen har utviklet flere «street»-inspirerte resteoppskrifter fra julemiddagen.
– Jeg liker å gi matrestene «et nytt liv», lage noe godt som gjør at de ikke føles som en rest, sier kokken.
Lenger ned i artikkelen finner du flere oppskrifter.
Inspirert av gatene
Flere av oppskriftene er inspirert av såkalt «street food». Det er matretter som ofte selges fra boder eller ombygde varebiler.
Flere steder i Norge kommer det slike tilbud. Burgere, empanadas, nudler, stekt ris eller gyros er vanlige slagere som selges.
– Det er populære matretter folk kjenner godt til, derfor ville vi utvikle oppskrifter hvor folk kan få «street food-feelingen» og lykkes hjemme på sitt eget kjøkken, forteller Hansen.
– Deilige resteoppskrifter, som er enkle å lage og enkle å spise, sier kokken videre.
Anette Fjelleng Hansen vil gi julematrestene «et nytt liv».
Foto: Sara Johannessen / Matprat
Stort svinn
I Norge kastes mer enn 450 000 tonn spiselig mat i året, som tilsvarer rundt 85 kilo per innbygger. Det er nok til å mate en million mennesker.
Derfor legger regjeringen i disse dager ut et lovforslag om en ny matkastelov ut på høring:
– Vi har et mål om å halvere matsvinnet innen 2030. Redusert matsvinn er bra for både folk sin økonomi, klimaet og for ressursutnyttelsen, har landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) tidligere uttalt.
Matkasteloven skal rette seg mot norske virksomheter som produserer og selger mat. Målet er å få mest mulig overskuddsmat til mennesker, eller dyrefôr.
Frys med omhu
For å ha gode rester, må man oppbevare maten ordentlig. En tommelfingerregel er at maten ikke bør stå mer en-to timer på bordet etter at den er servert. Men dette kan variere med romtemperaturen:
– Før man setter maten inn i kjøleskapet, bør man la maten kjøle seg ned til romtemperatur, og pakke den godt inn, for eksempel i en boks med lokk, sier Hansen.
En annen utfordring er plass til maten. Ofte blir kjøleskapet fullt i julen:
– Drikkevarer og grønnsaker kan fint settes i et kaldt rom, slik at restene får mer plass, forteller Hansen.
Imidlertid anbefaler hun ikke alltid å bruke fryseren:
– Om du skal fryse maten bør du ha en plan for den videre, fet julemat kan nemlig lett harskne i fryseren, sier kokken.
Med riktig pakking kan den fryste julematen, vare i to-tre måneder:
– Ha maten i tett container, og merk med dato, ellers glemmer man det lett, og ender opp med å kaste maten likevel, sier Hansen.
– Tenk kreativt
Det finnes flere forklaringer på hvorfor mye julemat kastes:
– Vi kjøper inn og lager for mye til julens middager, i frykt for at det skal bli for lite, sier hun.
– Samtidig har vi gjester eller drar i andre juleselskap flere av juledagene, hvor det serveres mye mat. For mange er det vanskeligere å beregne riktig mengde mat. Og, mellom alle selskapeligheter glemmer vi å bruke restene, legger Hansen til.
Selv om hun anbefaler planlegging, kan man også bruke kreativiteten:
– Når man skal lage mat av rester, er det gøy å leke seg litt kreativt også. Lag gjerne en restelunsj eller bruk restene til en tapasrett du kan servere gjestene dine, det er enklere om du ikke klarer å bruke dem opp til middag, sier kokken.
Publisert
