Folk flest i Norge vil spise kjøtt. Og de vil spise kjøtt
fra dyr som har hatt det forholdsvis bra. Vi aksepterer kanskje at en kylling
eller en gris ikke har hatt det like bra som hundene våre eller frittlevende
fugler i skogen. Men ingen ønsker at de skal oppleve unødvendig
lidelse.
Norske bønder er opptatt av dyrevelferd, og det må vi også anta at
norske politikere er.
Siden høsten 2024 har forskning.no gått gjennom forskningen
på hvordan dyrene vi spiser, har det. Vi er ikke ferdige, men så langt har vi dokumentert helsen og velferden til svin, kyr, kylling, laks, sau og geit. Dette er noen
av dyrene som i størst grad havner på norske middagsbord.
Dyrevelferdspolitikken skuffer
Vi har pekt på mange problemer rundt velferden til disse
dyrene. Og kunnskapen om hva dyr trenger for å
ha det bra har økt kraftig siden forrige gang myndighetene vurderte rammene for
dyrevelferden i Norge i 2009. Da lå det et håp i det som skal bli den nye
dyrevelferdspolitikken for husdyrhold i Norge: Stortingsmeldingen
«Dyrevelferd». Den ble isteden en solid skuffelse, ifølge forskere forskning.no har snakket med.
Meldingen er forsinket med halvannet år. Det har vært hele
tre innspillsrunder der blant annet forskningsinstitusjonene har dokumentert mangler
i dyrevelferden. Det har gitt forventninger til at det skulle komme gode
forbedringer og tiltak. Hva skjedde så?
Kastet ut dyrevelferden med søpla før jul
Når myndighetene ønsker å begrave en sak, er det kjent at de
offentliggjør den en fredag. Det kalles gjerne «ta ut søpla-fredag». Dyrevelferdsmeldingen
ble offentliggjort på alle ta-ut-søpla-fredagers oldemor: Fredag 20. desember.
En fredag der Norge er mer opptatt med siste ribbe-innkjøpet enn å bry seg om
stortingsmeldinger om ribbas helse før den havner på julebordet.
Nå skyldes kanskje datoen hastverk for å få den ut innen
2024 var over, men det hviler symboltungt over meldingen at den ble glemt i
julestria. Konsekvensen er at saken forsvant fra nyhetsdekningen.
Lovfester det som allerede er praksis
Målene som fastslås i meldingen, er gode – «Norge skal ha en
dyrevelferd i verdenstoppen», men politikken for å nå dem er svake.
Et viktig grunnprinsipp for god dyrevelferd er at dyrene får
leve mest mulig naturlige liv, selv om situasjonen de lever i er på menneskers premisser og til våre formål. Det innebærer at de har
plass nok til å bevege seg, at de får uttrykke instinktiv atferd, at de får
føde relativt normalt, at de får vokse opp uten lidelser, og at slakten ikke
medfører mer lidelse enn det som må til for å drepe et dyr.
Så hva bringer meldingen av nye krav og tiltak? Knapt noe. Det som er lett å gjennomføre,
som kanskje allerede er vanlig praksis, signerer regjeringen på at skal bli
regler. Det som får økonomiske konsekvenser, blir ignorert.
Kyrne på bås fram til 2034
Ta kyrene: Norske forskere peker på at melkekyrne i stor
grad holdes på måter som bryter med dyrenes mulighet til å leve ut sin
naturlige atferd. Kuer på bås bindes, nyfødte kalver står alene i trange bokser,
mor og kalv skilles fra hverandre ved fødselen, og kalvene nektes melk fra
moren.
Det er fra før lovbestemt at alle norske fjøs skal over til
løsdrift, sånn at kyrne kan gå friere rundt, men ikke før i 2034.
Stortingsmeldingen gjør ingenting for å skynde på den prosessen.
At kalvene står alene i bokser er det mer vilje til å gjøre
noe med. I dag er det krav om at de skal få stå sammen med andre kalver fra de
er åtte uker. Forskningen viser at mange bønder uansett lar dem gå sammen lenge
før det, fra to uker etter fødsel. Det blir også det nye kravet fra
regjeringen.
Prioriterer det som ikke koster noe
Begrunnelse: Tiltaket vurderes å ha høy grad av gjennomførbarhet,
uten betydelige investeringskostnader. Likevel vil regjeringen ha mulighet for unntak frem til 2034. Noe annet kan jo ha kostnader.
Når det kommer til å skille kalvene fra mødrene like etter
fødsel, skjer det heller ikke stort.
Veterinærinstituttet dokumenterer at det fører til at
kalvene ikke får i seg nok mat, og derfor sulter. Likevel konkluderer
stortingsmeldingen med at det ikke skal gjøres noe med dette: «Det foreslås
ikke konkrete tiltak som vil ha økonomiske konsekvenser.»
Hva skal man si? Det er feigt og veikt.
Prisen for grisen
Er det mer håp for grisene? Ett av temaene dyrevelferdsmeldingen
tar opp er fiksering av purker i fødebingen – at de spennes fast så de ikke får
lagt seg ned eller beveget seg fritt. Det er egentlig forbudt å, men det er et unntak
som fortsatt brukes. Regjeringen foreslår et totalforbud, men ikke før om 10
år.
Et annet av de viktigste spørsmålene for grisene om de får
nok plass. Som Veterinærinstituttet spør i ett av sine høringsinnspill: «Er et
minstekrav på 1 m2 areal per slaktegris med vekt over 110 kg godt nok i dag?
Bør alle griser ha mulighet til å komme utendørs?»
Regjeringen svarer ikke på noe av dette. Årsak: «kostnadene
går vesentlig opp dersom man må investere i nye og større bygninger.» Regjeringen foreslår derfor kun å utrede hva
man kan gjøre.
Det er vanskelig å se det som annet enn veikt.
Regjeringen skal «følge med»
Kyllingene, da? Det er velkjent at norske kyllinger har
mange helseproblemer. Vi bruker i utstrakt grad en kyllingrase som vokser så
fort at en stor andel får problemer med hjertet og beina.
Her kommer
regjeringen med ingenting. Regjeringen foreslår å «følge med på bransjens
planlagte omlegging til mindre hurtigvoksende slaktekyllinghybrider og vurdere
strengere regulering dersom ikke omleggingen gjennomføres som planlagt.»
Regjeringen kommer riktignok med noen krav, som handler om å
gi fuglene såkalte miljøberikelser. Det vil si naturlig lys og noe å sparke og
rote i. Kravene til lys gjelder kun for nye bygg. Og det meste av de andre
kravene er ting bøndene allerede driver med. Altså: kravene kommer kun når det
ikke fører kostnader med seg. Veikt det også.
Mål, men ingen krav for laksedødelighet
Det er flere dyr å ta tak i, men jeg vil avslutte med vårt
nasjonalklenodium, den sølvblanke laksen. Dødeligheten blant norsk
oppdrettslaks er under enhver kritikk.17 prosent av laksen døde før de var
klare til å bli slaktet i 2023. Det er 100 millioner fisk. Og mye av fisken som
slaktes, har vært så syk at det syns på skinnet. Derfor
må den etterbehandles før den selges som mat. Tips: Skal du kjøpe laks, kjøp den som har skinnet på.
Her kunne regjeringen satt foten ned og satt strenge krav.
For eksempel en maksgrense på andel døde fisk før det får alvorlige
konsekvenser for næringen og oppdrettsfirmaene. Men nei, det kommer som et
fremtidig mål. «Det skal være en målsetning å få dødeligheten ned mot fem
prosent for alle fiskearter i akvakultur. Målsetningen skal nås gjennom
systematisk arbeid og målrettede tiltak.» Feigt. Veikt.
Bonden havner i en skvis
Stortingsmeldingen om dyrevelferd bør tas tak i av
Stortinget slik at den ikke preges så til de grader av den regjeringen som har
jobbet den fram. For regjeringen vil ikke ta de økonomiske konsekvensene av at
dyrene skal få det bedre.
Bønder vil ha bedring, men det har en pris som bonden
ikke har råd til. Derfor er kravene som foreslås, de som medfører minimale kostnader for bonden. Og der det er kostnader,
skyves kravene ut i uendeligheten gjennom å kalle det mål eller utsette det for
utredninger.
Ledige stillinger
Den manglende villigheten til å finansiere tiltakene som
hjelper, setter bonden i en skvis. De har ikke råd til tiltakene, og det som
ofres er dyrevelferden.
Folk kan miste tiltroen til norskprodusert mat
Problemet er størst for dyrene. Men dette er også et problem
for politikerne. De gjør faktisk det motsatte av hva folk vil. Folk er villige
til å betale mer for kjøtt fra dyr som har hatt det bra. Folk ønsker ikke å
spise dyr som har gjennomgått for store lidelser. Politikerne vet det, da må de
også gjøre noe med det.
En risiko er at folk slutter å ha tiltro til norske
bønder og norskprodusert mat. Det ønsker ingen, aller minst Senterpartiet, må
vi tro. Men da må også Senterpartiet ta dyrenes parti, og Arbeiderpartiet må
være villig til å ta regningen.
Så langt virker gapet mellom visjonene og kunnskapen som er
forsket fram om dyrs velferd, og gjennomføringsviljen hos politikerne, å være
for stort. Vi vil at dyrene skal få gå fritt, men regjeringen står fastbundet i
fjøset.
Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?
Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.
