Noen ganger er man på rett sted til rett tid.
Paradis, Bergen
DebattDette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.
Jeg har alltid elsket å ta en tur opp Fløyen når været tillater det. Denne ettermiddagen i september var spesielt vakker, og jeg bestemte meg for å ta turen. Med en termos fylt med kakao i sekken, dro jeg ut etter skolen.
På vei oppover ble jeg obs på en som lå på bakken rett ved stien. Jeg gikk bort og så at det var en litt eldre mann som hadde sklidd og falt. Det så ut som om han hadde forstuet ankelen, og han satt hjelpeløs på bakken.
Jeg bøyde meg ned. «Går det bra med deg?» spurte jeg bekymret.
«Jeg tror jeg har forstuet ankelen», svarte mannen. «Jeg kan ikke gå.»
Med mye innsats og tålmodighet hjalp jeg mannen opp på beina, og han støttet seg tungt på meg mens vi sakte beveget oss bort til midtstoppet på Fløibanen. Vi tok flere pauser underveis, og vi stoppet for å drikke kakaoen jeg hadde med meg for å holde humøret oppe.
Vi nådde omsider frem til stasjonen, og mannen sa: «Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten deg.»
Jeg svarte: «Noen ganger er man bare på rett sted til rett tid», med et smil.
Etter noen dager mottok jeg en melding fra Lars, som ville takke meg igjen og invitere meg på kaffe som takk for hjelpen. Vi møttes på en kafé i byen, og det viste seg at vi hadde litt av hvert til felles.
Fra den dagen av ble vi gode venner. Det som startet som en uheldig hendelse på Fløyen, endte opp med å bringe to mennesker sammen på en svært fin måte.
BT har snakket med mannen som fikk hjelp. Han bekrefter historien.
