Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet – les mer.
Stadig flere ukrainske flyktninger sier de vil bli i Norge selv om krigen tar slutt. Særlig barnefamiliene ser for seg en norsk fremtid, viser en ny kartlegging.
Nesten halvparten av ukrainske flyktninger i Norge ønsker å bli i landet selv om krigen skulle ta slutt. Mange av dem som ønsker å bli, er barnefamilier.
Det viser en ny kartlegging gjort av forskere fra By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet. De har kartlagt på oppdrag fra Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDi).
47 prosent av ukrainerne sier de ikke vil dra tilbake, men bli i Norge permanent. Bare en av ti sier de vil flytte tilbake til Ukraina når krigen tar slutt.
Mange av ukrainerne er bekymret for hvordan det ukrainske samfunnet vil behandle dem som flyktet.
Vilde Hernes, forsker
Rapporten ble offentliggjort 15. januar. Den viser to tydelige tendenser.
– For det første sier ukrainerne som har bodd lengst i Norge, i større grad at de nå ønsker å bli boende. Samtidig sier en høyere andel av dem som nylig er kommet til Norge, at de også ser for seg å bli her.
Det sier Vilde Hernes, seniorforsker ved NIBR og leder for prosjektet.
Foreldre som har barna sine i Norge er blant dem som i størst grad ønsker å bli.
Stabil oppvekst viktig
«Vi planlegger ikke å returnere. For jeg ser ingen lykkelig barndom for mitt barn i et etterkrigsland. Det er trist å innrømme», sier en av dem som ble intervjuet av forskerne.
– Barnas beste trekkes ofte frem. Hensynet til at de skal ha en stabil oppvekst og utdanningsløp, er en av de viktigste grunnene til at ukrainerne ønsker å bli i Norge, sier Hernes.
Hun mener hva som vil skje med ukrainerne dersom eller når det blir fred, er et åpent spørsmål.
– Akkurat nå er Norges politikk at de skal være her midlertidig. Men dette blir vanskeligere jo lenger krigen varer. De blir mer integrert i arbeidsmarked og lokalsamfunn over tid, sier Hernes.
Yngre og menn svarer også i stor grad at de tenker seg å bli. Det samme gjør de som har mistet hus og nabolag i Ukraina. De har mindre å komme tilbake til.
I tillegg til å gi barna en stabil oppvekst trekker flere frem risikoen ved å bo i et land med en krigstraumatisert befolkning som en annen viktig grunn til å bli i Norge.
– Det er også mange av ukrainerne som er bekymret for hvordan det ukrainske samfunnet vil behandle dem som flyktet om de skulle flytte tilbake ved krigens slutt, sier Hernes.
Skoler og barnehager skårer høyest
– Ukrainerne er generelt fortsatt veldig godt fornøyd med mottakelsen de har fått i Norge, sier Hernes.
Om lag 30 prosent av ukrainske flyktninger i Norge er barn under 18 år.
Svært mange av 1 – 5-åringene går i barnehage (86 prosent). Nær alle i skolealder går på norsk skole. De som deltar minst på skolen, er 16 – 17-åringene. Men der sier fortsatt 91 prosent at barna deres går på norsk skole.
– Ukrainske barn har generelt blitt godt integrert inn i norske skoleløp. Og de aller fleste foreldre er kjempefornøyde med både barnehagen og skolen, sier Hernes.
Det er skoler og barnehager som får høyest skår når forskerne spør hvor fornøyde flyktningene er med ulike tjenester. Begge skårer 4,6 av 5 på en skala om hvor fornøyde de er.
– Foreldre uttrykker stor tilfredshet med barnehagene. Mange fremhever hvordan det å gå i barnehage bidrar positivt til barnas utvikling, sier Hernes.
Den største bekymringen foreldrene for skolen er om lærerne har kompetanse til å håndtere elever som sliter med krigstraumer.
For sosialt nettverk deltar om lag to tredjedeler av barna mellom 6 og 15 år i en fritidsaktivitet.
– Generelt sier foreldrene at det er færre barrierer for å delta i norsk samfunnsliv dess yngre barna er. Tenåringene sliter litt mer med å finne seg til rette sosialt enn småbarna gjør, sier Hernes.
Og det er nettopp tenåringene det blir flere av.
Flere enslige mindreårige
Årets rapport viser en betydelig økning i antall enslige mindreårige blant dem som kommer til Norge. Særlig kommer det mange 16–17-år gamle gutter.
Ukraina har i krigssituasjonen et utreiseforbud for menn mellom 18 til 60 år.
– Vi antar at guttene reiser ut mens de fortsatt har lov til det. Det er før de må inn i militærtjenesten og kan bli tvunget til å delta i krigen, sier Hernes.
Prognosene sier at det blir behov for å bosette 20 prosent flere enslige mindreårige i 2025, i all hovedsak gutter på 16–17 år.
– Med tanke på at det kommer så mange enslige unge gutter og det midlertidige aspektet ved oppholdstillatelsen, mener vi det trengs mer forskning på deres – og ukrainske barn generelt – sosiale nettverk, mentale helse og utfordringer i utdanning, sier Hernes.
