Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo – les mer.
Forskning på små karpefisker fra en dam i Bærum og en avansert maskin på Rikshospitalet er de viktigste årsakene.
I dag blir 36 prosent av alle donerte levere kastet. Dette er på grunn av usikkerhet om kvaliteten og om leveren vil fungere i mottakeren.
En ny maskin vil kunne sørge for at leverne kan beholde funksjonen sin utenfor den døde donorens kropp i mange timer. Det gjør at kvaliteten kan sjekkes før transplantasjonen skjer.
Høyst sannsynlig kan den tas i bruk i løpet av 2025. Det kan redde flere som trenger ny lever. Forskningen på karusser, små karpefisker, vil kanskje kunne redde enda flere liv på sikt.
Interessante forskjeller mellom karusser og mus
En ny studie har sammenlignet karusser og mus. Imens karusser tåler en tilstand uten oksygen, gjør ikke mus det.
– Selv om mitokondriene, cellenes energiverk, oppførte seg bemerkelsesverdig likt, var det noen distinkte og interessante forskjeller, forteller professor ved Universitetet i Oslo (UiO), Kåre-Olav Stensløkken.
Forsvaret av antioksidanter i fisken var høyere. Det ble også produsert mye mindre skadelige reaktive oksygenforbindelser.
Disse tingene er utfordrende for transplantasjon.
Nå forsker gruppen til Stensløkken intenst på hva som skjer i fisken. Forskeren tror noe av nøkkelen ligger i mitokondriene.
Karussen unngår oksygenskader
– Dette med å unngå skade når oksygenet uteblir, og når det kommer tilbake, har jo karussen løst. Den klarer seg uten oksygen i nærmere tre måneder under isen. Den får heller ikke skader når oksygenet kommer tilbake i vannet om våren, forklarer forskeren.
Stensløkken har forsket på karussen i mange år. Han og teamet hans representerer grunnforskningen. Lege Søren Pischke ved UiO driver med klinisk forskning. Stensløkken og Pischke er med i et samarbeid på tvers av flere fagområder.
Færre organer vil måtte kastes
Pischke kan glede seg over at den nye maskinen for å holde liv i levere snart kommer i bruk.
– Den skal sørge for at færre organer går til spille. I dag må mange levere kastes fordi man ikke får testet dem før en transplantasjon.
Nå kan leverene snart testes utenfor kroppen til mottakeren. Han håper de kan øke antall brukbare levere med 20–30 prosent.
Maskinen de tester, er allerede i bruk i Nederland, og en liknende i England. Forskerne ved UiO samarbeider med nederlandske forskere i sin studie.
– Vi håper å kunne transplantere testede levere i 2025. Vi er godt i gang, og opplæringen pågår nå. Det er viktig at vi ikke utsetter sårbare pasienter for fare. Det er derfor vi tar oss god tid. Men vi må komme i gang, sier Pischke.
Mens leverne i dag kun skal testes for funksjon, vil trolig enda flere levere og dermed pasienter kunne reddes takket være forskningen på karussene på sikt.
Forskerne samarbeider mest om testing av funksjonen til mitokondriene.
– Jeg håper Stensløkken og hans team finner noen mekanismer som kan gjøre leverne mer motstandsdyktige og helst føre til en forbedret funksjon for mitokondriene, kommenterer Pischke.
Referanse:
Lucie Gerber, Kåre-Olav Stensløkken mfl.: Differential production of mitochondrial reactive oxygen species between mouse (Mus musculus) and crucian carp (Carassius carassius). Acta Physiologica, 2024. Doi.org/10.1111/apha.14244
