– Finnmarksløpet er som terapi mot kreften – NRK Troms og Finnmark

– Så levende som jeg føler meg nå, og så mørkt og trist det er når jeg ligger hjemme og er dårlig – det finnes ingen større kontrast enn dette, sier Marthe Vildåsen.

Selv om det er mannen Jan Kåre Heiberg som står bak hundesleden i Finnmarksløpet, er de sammen som et lag. Slik som de alltid er.

Hun har reist nesten 2000 kilometer fra Gjøvik for å hjelpe mannen igjennom hundesporene på Finnmarksvidda.

– Det er veldig godt at alt fokuset er på han og hundene, og at ikke fokuset er på meg og sykdommen.

Lever i en hundekjørings-boble

I 2015 fikk Marthe beskjeden ingen vil ha. Hun hadde fått kreft.

Etter første behandling så ting lyst ut, men så kom tilbakeslaget året etter.

Legene fortalte at hun har livmorhalskreft som ikke kan behandles.

– Det var tøft etter at det hadde gått så bra først. Jeg tenkte hvorfor meg?

Men denne uka har hun ikke tid til å tenke på den vonde beskjeden hun fikk for to år siden.

Som handler for Jan Kåre er det hundre ting å tenke på.

Er alle hundesokkene klare? Får Jan Kåre i seg nok mat? Og hva med batteriene til hodelykta?

– Finnmarksløpet er en slags boble der kreften ikke eksisterer. Det er ingen sykehusbesøk og helt annerledes enn hverdagen til vanlig. Det er som en terapi.

Rollebytte for en uke

Så kommer Jan Kåre fram til Kautokeino. Etter at han har gitt mat til de åtte hundene, er det Marthe som må passe litt på hundekjøreren:

– Er du sulten?

– Ja, men mest trøtt, svarer Jan Kåre.

– Kom! Vi går til kafeen og spiser litt, så kan du sove etterpå.

Vanligvis er det Jan Kåre som passer på henne, men denne uka er det motsatt.

– Det er veldig godt at rollene nå er snudd. Jan Kåre er alltid der for meg. Han kaster alt han har og stiller opp uten å tenke på seg selv. Det er godt å kunne gi noe tilbake.

Drømmen som gikk i oppfyllelse

Hundekjøring har blitt det viktigste i livet til ekteparet fra Gjøvik.

– Det er godt at vi har hundene, for da kommer jeg meg ut. Er jeg ikke i form til å stå på sleden setter Jan Kåre meg bak på en ATVen og tar meg med på tur likevel.

Nå gjenstår 360 kilometer og mange flere sjekkpunkt før målgang i Alta.

– Finnmarksløpet har vært en drøm lenge. Jeg håper bare vi kan gjenta dette neste år, sier Marthe.