Vibeke Rostad (47) gledet seg til å flytte inn i det gamle, koselige huset i Skien sentrum.
Midt mellom flytteeskene satte hun opp en måler, som blant annet skulle sjekke luftfuktigheten i boligen.
Da hun sjekket måleren dagen etter, fikk hun hakeslepp.
– Måleren lyste knallrødt. Den viste at nivået av radon i huset var på skyhøye 1000 becquerel.
Dersom man har radonnivå over 100, anbefales det å gjøre tiltak for å redusere nivået.
Men tre av fire nordmenn har ikke gjort målinger.
– Ble skikkelig redd
Rostad ble derfor ganske redd da hun så at det var ti ganger høyere i hjemmet hennes enn tiltaksgrensen.
Fordi hun vet at den radioaktive gassen radon er svært helseskadelig over tid.
– Jeg ble skikkelig redd, på grensen til hysterisk faktisk, sier 47-åringen.
Rostad har plan om å bo i det gamle trehuset resten av livet, og da er det viktig for henne at inneklimaet ikke er skadelig – verken for henne eller barna.
– Jeg vet jo at radon er kreftfremkallende. Tanken på at barna mine kan få lungekreft om ti år, fordi jeg ikke gjorde tiltak for å få ned radonnivået, er veldig skremmende å tenke på, sier hun.
Rostad begynte derfor å google tiltak.
Hun kjøpte inn betongslam, mørtel og sparkel, for å tette alle sprekker og hull i den gamle grunnmuren i kjelleren.
Men uansett hvilke tiltak hun satte i gang, så gikk ikke nivået ned.
Enkle tiltak
Rostad fant ut at her måtte det kraftigere lut til.
Hun kontaktet landets største aktør på radon, som kom på befaring noen dager etter.
Daglig leder Kim Olav Lunde i Radoninspektøren forteller at direktoratet for strålevern og atomsikkert anbefaler å sette inn tiltak når det måles over 100 becquerel.
– Så jeg har full forståelse for at Vibeke syns det var ubehagelig da hun målte 1000 i sitt hus, sier Lunde.
Radonsjefen sier at tiltakene som Vibeke har gjort selv, har svært liten nytte. Hun kunne ha gjort kjelleren tett som et svømmebasseng, radongassen ville likevel ha funnet veien opp i huset.
Lunde og hans menn satte derfor raskt i gang med arbeidet i Vibekes kjeller.
– Vi monterte opp en radonvifte som trekker luften gjennom rør fra kjelleren hennes og skyter den ut i friluft, sier Lunde og peker på undertrykksventileringen de har installert.
Med en slik vifte vil nivåene av radongass i huset gå fort nedover.
Er du spent på hvordan tiltakene virket i Vibekes hus? Les videre.
Altfor få måler
Direktoratet for strålevern og atomsikkert (DSA) anslår at 450.000 boliger i Norge har for høye radonnivåer.
DSA sin befolkningsundersøkelse viser at 68 prosent av nordmenn ikke har målt radon i boligen sin.
Det til tross for at Norge er et av landene i verden med høyest radonkonsentrasjon i innelufta.
DSA anbefaler alle nordmenn å måle radon i huset.
– Radon er den viktigste årsaken til lungekreft, etter røyking. Det kan være høye radonnivåer i boliger nesten hvor som helst i Norge, derfor anbefaler vi alle å måle, sier seniorrådgiver Elise Fonn i DSA.
Dette gjelder også boliger med radonsperre.
Direktoratet gjennomførte en undersøkelse i fjor som viste at tre av fire nordmenn ikke har målt radon i egen bolig, og altfor få utfører tiltak når de måler for høye nivåer.
– Vi har inntrykk av at mange nordmenn har hørt om radon, men likevel er det
få som utfører målinger, sier seniorrådgiver Maria Larsson i DSA og legger til:
– Måling redder ingen liv, dersom man ikke følger opp med tiltak.
Tar flest liv
Fra 2008 til 2017 var det en sterk økning i andelen av befolkningen
som målte radon. Denne økningen har nå stagnert, noe som er skremmende.
Dette er også noe Lunde i Radoninspektøren merker.
Etter å ha jobbet med radon i åtte år, ser han at altfor få har kunnskap om den kreftfremkallende radongassen.
– Rundt 70 prosent av den norske befolkning har svært lite
kunnskap om radon. Dersom folk hadde visst mer, og satt inn tiltak, ville trolig også færre dødd av lungekreft som følge av radon, sier Lunde.
Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er radon den største årsaken til lungekreft etter røyking.
Og lungekreft er den kreftformen som tar flest liv i Norge.
Sterk sammenheng
Generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i
Kreftforeningen syns det er altfor høyt tall at 300 nordmenn dør hvert år som følge av lungekreft av radon.
– Det er veldig mange, og derfor er det så viktig å måle og gjøre tiltak, sier Ross.
Hun også tror at mange nordmenn ikke vet den sterke sammenhengen mellom radon og kreft.
På dette området mener kreftforeningen at kommunene må mer på banen.
– Kommunene må i større grad både tilrettelegge for boligutvikling på
områder med litt mindre radon enn andre, og man bør absolutt hjelpe folk med å
drive måling. Jeg syns også at staten kunne ha støttet med økonomiske bidrag, når
man må gjøre tiltak i boligen, sier generalsekretæren.
Nå er det ekstra viktig at boligutleiere gjennomfører radonmåling, da det i 2025 skal gjennomføres en nasjonal tilsynskampanje hos alle utleiere i norske kommuner.
– Den beste julegaven
Tilbake i trehuset i Skien sitter Vibeke og kikker på det røde lyset som blinker fra måleren, som indikerer at radonnivået er for høyt.
– Jeg er veldig glad for at jeg har satt i gang tiltak. Inneklima, som ikke er skadelig, er den beste julegaven jeg kunne ha gitt til meg selv og mine barn, sier Rostad.
Nå ser hun fram til at den hvite boksen skal få en annen farge.
– Nå gleder jeg meg veldig til radonnivået går ned, og at jeg får se at denne boksen lyser grønt.
Én uke etter radoninspektørene hadde montert opp anlegget, sjekker vi med Vibeke hvordan det går.
– Nå lyser boksen grønt og fint, og radonnivået er nå nede på under 40. Det er veldig godt å kjenne på. Rett og slett en god investering for familiens helse, sier 47-åringen.
