Det er fire år siden et mørkt kapittel i amerikansk historie. 6. januar 2021 stormet en mobb av rasende Trump-tilhengere Kongressen, og de fleste husker de direktesendte TV-bildene som sjokkerte en hel verden.
La ut rørbomber
En annen hendelse som skjedde like ved kvelden før, er det færre som husker.
Fire år senere er saken fremdeles et stort mysterium:
To rørbomber ble plassert utenfor kontorene til de demokratiske og republikanske nasjonalkomiteene (DNC og RNC) i Washington D. C kvelden før opptøyene.
Fremdeles leter FBI i blinde. Hvem var denne personen? Og hva var motivet?
NYE BILDER: Disse overvåkingsbildene av en person som plasserer ut en rørbombe under en benk i Washington D. C. har aldri før blitt vist. FOTO: FBI
I håp om å generere nye tips fra offentligheten, frigir byrået nå mer informasjon om etterforskningen av rørbombene.
De har blant annet publisert nye overvåkingsbilder av den mistenkte, og en detaljert beskrivelse av klærne vedkommende hadde på seg, og ruten vedkommende gikk.
En video viser den mistenkte sittende på en benk utenfor DNC før den første bomben plasseres der rundt klokken 19:54.
Her ser man rørbomben bli lagt ut under benken, ifølge FBI.
Den mistenkte plasserte senere den andre bomben i en bakgate bak RNC rundt klokken 20:16, ifølge FBI.
Rørbombene lå uoppdaget i 17 timer.
Ingen ble skadet før bombene ble uskadeliggjort, men FBI sier at begge enhetene kunne ha vært dødelige.
Det er ikke utenkelig at målet for gjerningspersonen var å ramme sentrale myndighetspersoner.
Kamala Harris, som da var visepresident, befant seg inne på DNC-kontorene da rørbomben ble funnet utenfor bygningen omtrent klokken 13:05 den 6. januar.
Før bomben ble deaktivert, passerte Nancy Pelosis kortesje forbi DNC-bygningen mens hun ble evakuert fra Capitol, ifølge republikanerne i huset.
Få spor
Ifølge FBI estimerer de høyden til vedkommende på bildene til å være omtrent 170 centimeter, men identiteten til vedkommende er fire år etter helt ukjent.
For eksempel har etterforskerne ikke fastslått om mistenkte er en mann eller en kvinne.
De har heller ikke etablert en klar kobling mellom rørbombene og stormingen av Kongressen.
– FBI kan ikke jobbe ut fra antakelser, sier assisterende direktør med ansvar for byråets Washington-feltkontor, David Sundberg, til nyhetsbyrået AP.
– Uten å kunne bekrefte den mistenktes identitet, er det svært vanskelig å endelig fastslå motivet. Derfor ville det vært vanskelig for oss å si at det er en forbindelse, selv om vi heller ikke kan avkrefte at det er det, sier han.
Grobunn for konspirasjonsteorier
I mangel på håndfaste bevis har republikanske lovgivere og høyreorienterte medier fremmet konspirasjonsteorier om rørbombene.
– Vi skal fremdeles etterforske og bruke alle verktøyene vi har til disposisjon, men det er vår plikt å følge fakta og bevis, sier Sundberg.
FBI har vurdert over 600 tips, gått gjennom rundt 39.000 videofiler og gjennomført mer enn 1000 avhør de siste fire årene.
Bilder viser at den mistenkte hadde på seg en grå hettegenser, ansiktsmaske, svarte hansker og svart og grått Nike Air Max Speed Turf-sko med en gul logo.
FBI skriver at færre enn 25.000 par av denne typen ble solgt forut for denne dagen.
– Skoene er kanskje det mest karakteristiske kjennetegnet når det gjelder klær den mistenkte hadde på seg. Vi håper at noen kanskje gjenkjenner dem, sier Sundberg til AP.
Personen hadde også med seg en sekk med bombene i.
Dusør
Amerikanske myndigheter har tidligere tilbudt en belønning på opptil 500.000 dollar for informasjon som leder til at gjerningspersonen blir tatt.
– Vi vet ikke hvem den mistenkte er, men jeg forventer at vi vil fortsette etterforskningen til vi identifiserer en mistenkt, sier Sundberg til AP.
Påtroppende president Donald Trump returnerer til Det hvite hus den 20. januar.
Han har gjentatte ganger lovet å benåde noen eller mange av opprørerne som stormet Kongressen like etter han selv hadde egget tilhengerne sine til å gå mot Kongressen for å ta makten tilbake.
Mer enn 1500 personer har blitt siktet for å ha deltatt i opptøyene 6. januar. Omtrent 1100 har blitt dømt. Over 700 tiltalte har fått fengselsstraffer som varierer fra noen få dager til 22 år.
