Equinor innrømmer utfordringer på Melkøya – E24

I et brev skisserer oljeselskapet flere utfordringer når gassanlegget i Finnmark skal elektrifiseres.

Equinor vurderte i fjor en ny kraftløsning for gassanlegget på Melkøya. Selskapet undersøkte hvordan et gasskraftverk med karbonfangst- og lagringkarbonfangst- og lagringEn teknologi som fanger opp karbondioksid (CO2) fra industriprosesser og lagrer det under bakken for å redusere utslippene av klimagasser. kunne ha bidratt til mer kraft i området.

Selskapets planer om å elektrifisere anlegget har møtt kraftig misnøye, ettersom prosjektet vil sluke store mengder strøm.

I et brev fra mars i fjor innrømmer selskapet at de ser utfordringer med elektrifiseringsprosjektet. Til energidepartementet skisserer Equinor «flere utfordringer knyttet til tidsplan, arealinngrep, urfolksrettigheter».

– Disse temaene er nevnt som eksempler på problemstillinger som må løses for å utvikle ny kraft i Finnmark, i tråd med kraft- og industriløftet, sier pressetalsperson Gisle Ledel Johannessen i Equinor til E24.

I et annet brev, sendt fra Equinor til Energidepartementet i februar i fjor, kommer det frem at selskapet har vurdert to løsninger for å sikre Melkøya og fremtidige oljeprosjekter nok kraft. I tillegg til gasskraft med karbonfangst- og lagring, har selskapet vurdert flytende havvind.

Kan spare milliarder

Det er to år siden regjeringen ga Equinor lov til å elektrifisere gassanlegget på Melkøya. Selskapet har dermed fått lov til å bruke store mengder strøm fra det norske strømnettet til å bytte ut gass med fornybar energi. Godkjenningen kom også med et kraftløft for Finnmark.

Kraftløftet har møtt massiv kritikk. Større kraftforbruk kan tvinge frem mer vindkraft og flere kraftlinjer, som igjen kan legge press på natur og reindrift. Sametinget har saksøkt staten på grunn av det. Lokale politikere frykter dyrere strøm.

I brevet fra mars i fjor understreker Equinor at gasskraftverket på Melkøya, som skal være på strøm innen 2030, «trenger stabil kraft og forutsigbarhet».

Økte klimaavgifter gjør det dyrt for Equinor å drive anlegget videre på gass. Elektrifiseringen kan spare selskapet og partnere for 31,4 milliarder kroner.

Flytende havvind vil ikke sikre nok kraft raskt nok, ifølge selskapet.

Planene om et mulig gasskraftverk med karbonfangst- og lagring var derfor grepet Equinor undersøkte videre, inntil det ble lagt vekk. Løsningen er ikke «økonomisk forsvarlig» for selskapet, sa Ledel Johannessen til E24 i desember i fjor.

Dette fikk blant annet SV og Frp til å reagere, ettersom de mener at det er forbrukere og andre bedrifter som kommer til å sitte igjen med regningen i form av dyrere strøm.

Ønsker nye kraftløsninger velkommen

SVs energipolitiske talsperson Lars Haltbrekken mener det er «ufattelig» at Equinor har lagt vekk disse planene. Han mener regjeringen bør støtte opp om planer som kan avverge naturinngrep og bryte med samiske rettigheter.

– Equinor er langt mer bekymret for mulige brudd på urfolksrettighetene og de store arealinngrepene fra regjeringens kraftløfte, enn regjeringen er. Det sier jo sitt, sier Haltbrekken.

Lars Haltbrekken

SVs energipolitiske talsperson

Energiminister Terje Aasland har tidligere uttalt til E24 at den mulige løsningen med gasskraftverk og karbonfangst er noe «Equinor har vurdert uavhengig av Melkøya». Han har også sagt at han ikke ønsker å ta stilling til prosjektet.

I brevet fra Equinor til energidepartementet står det derimot at gasskraftanlegget med karbonfangst «vil i første omgang sikre tilstrekkelig med stabil, ren kraft for SnøhvitSnøhvitet gassfelt i Barentshavet som sender gass til anlegget på Melkøya og elektrifiseringen av Melkøya».

Energiminister Terje Aasland svarer ikke på spørsmål om han deler bekymringene til Equinor om «tidsplan, arealinngrep, urfolksrettigheter».

– Regjeringen er i likhet med Equinor opptatt av en god krafttilgang i regionen for å sikre grunnlag for fortsatt bosetting og videre utvikling, sier han til E24.

Terje Aasland

Energiminister og Ap-politiker

Aasland sier nye kraftprosjekter forutsetter at samiske interesser og urfolksrettigheter er et sentralt tema i eventuelle konsesjonsprosesser.

– Godkjenningen av Snøhvit FutureSnøhvit Futureelektrifiseringsprosjektet på Melkøya-prosjektet er imidlertid gitt uavhengig av kraft- og industriløftet, sier han.

Trenger mer kraft

Gisle Ledel Johannessen i Equinor sier at selskapet vil trenge mer kraft i årene fremover. Derfor ønsker selskapet å se på løsninger som kan bidra til mer kraft i området.

Også nye oljefelt trenge strøm fra det norske strømnettet.

Johannessen viser blant annet til Johan Castberg-feltet som nå utvider med et tredje felt i Barentshavet. I tillegg jobber Equinor videre med Wisting, et potensielt stort nytt felt i Barentshavet som foreløpig er utsatt.

– Vurderinger av kraftsituasjonen i Finnmark var en del av vår risikovurdering for å understøtte både vår nåværende virksomhet og for framtidige muligheter og scenarier, sier han.

Gisle Ledel Johannessen

Pressetalsperson i Equinor

De mulige planene om et gasskraftverk med karbonfangst- og lagring ville kunne solgt kraft både til Melkøya og kommende oljeprosjekter.

Olje- og gassindustrien vil totalt trenge rundt 20 terawattimer fra 2030. Til sammenligning bruker Norge rundt 145 terawattimer totalt årlig i dag.

Johannessen sier selskapet ikke har andre planer eller konkrete tiltak for å øke kraftproduksjonen per nå, men at dette kan endre seg.