Engelske ord og gjengkriminalitet preger Sveriges-nyordsliste – NRK Østfold – Lokale nyheter, TV og radio

Hvert år kommer både Norge og Sverige med sine lister over nye ord som har kommet inn i språket.

Det norske Språkrådet kåret ordet «beredskapsvenn» til årets ord i 2024.

Våre naboer i øst har derimot en hel liste.

Og det er spesielt krigen i Ukraina og grov kriminalitet som setter sitt preg på fjorårets nabospråk.

– Nykommere som «barnetorpedo», «dragedroner» og «andekurve» er typiske for ett år preget av krig, kriminalitet og en dyster økonomisk situasjon for både husholdninger og bedrifter.

Det sier Anders Svensson som er nyordsredaktør i Språktidningen.

(I faktaboksen under får du en oversikt over alle de svenske nyordene)

Preget mer av det av engelske

I tillegg til krig og krim har også det svenske språk hentet inn ting som jevnlig frekventerer TikTok. Og de er gjerne tatt rett fra engelsk. Vi snakker: «bratsommer», «coolcation», «demure», «rawdogga» og … «slop»?

– Man ser sosiale medier som er helt neddynket av «slop», sier Anders Svensson til SVT.

Så hva skiller nordmennene fra svenskene? Det er ikke bare Svinesundsbrua, skal vi tro direktøren for Språkrådet i Norge, Åse Wetås.

– Nyordslisten fra det svenske Språkrådet skiller seg først og fremst fra den norske ved at den inneholder en god del engelskspråklige lån, blant annet rawdogga og soft girl, sier Wetås.

I Norge er det nemlig et mål å skape egne ord, i hvert fall ifølge den førende politikken.

– På den norske ti-på-topp-lista forsøker vi å løfte fram gode norskspråklige ordlaginger, i tråd med overordna mål for den norske språkpolitikkens, sier Wetås.

Også et italiensk ord har fått prege det svenske språket.

Fra «drakdrönare» til «umarell»

Det er store avstander mellom de svenske nyordene. Fra brennende droner, til eldre menn som ser på bygninger som bygges i byer.

– «Dragedroner» er en ny type våpen, mens en «umarell» er en eldre mann som ser på en større konstruksjon i det offentlige rom, sier Anders Svensson.

Og en av grunnene til at det italienske fenomenet «umarell» fikk sin plass på listen, var fordi de fikk sin helt egen utsiktsplass da en bro i Härnösand skulle bygges.

Der hadde flere menn (og én kvinne) møtt opp for å følge med på bro-byggingen og drikke kaffe.

– Fyller hull i ordforrådet

Selv om det er en del forskjeller på den norske og svenske listen over nye ord, så er det nok av likheter, forteller Språkrådet-direktøren.

– Nyordslistene speiler samfunnsutviklingen og viser hva som særlig opptok oss i året som gikk. Nyordene fyller hull i ordforrådet, og de respektive språkrådenes årlige sammenstillinger i nyordslister gir et bilde av hvilke saksområder som har vært viktige i den offentlige samtalen, sier Åse Wetås.

Den svenske nyordslisten er satt sammen av det svenske Språkrådet og Språktidningen.