Denne artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet – les mer.
Nykommerne har reist fra Stillehavet og Mexicogolfen til norskekysten.
Hva har sjøpungen Perophora japonica, muslingen Rangia cuneata og anemonen Diadumene lineata til felles?
Alle er såkalte dørstokkarter som er blitt registrert etablert i norske farvann i 2024.
En slik art er en som forskere antar vil etablere seg i vår natur på sikt, både på land og i havet. Mange av disse artene er allerede etablert i nabolandene våre.
– Det er kun snakk om tid før de neste dørstokkartene blir registrert langs kysten, sier havforsker Vivian Husa.
Sjøpungen fra Stillehavet
Sjøpungen Perophora japonica holder egentlig til i det nordlige Stillehavet. Nå er den oppdaget sør for Egersund.
Denne har lenge vært en dørstokkart på Fremmedartslisten.
– Denne sjøpungen danner kolonier. Der er hvert dyr bundet sammen med gule stoloner, som er en slags røtter. Hver sjøpung er mindre enn én centimeter, men de er veldig tallrike. I England ser vi at de har spredd seg over flere områder, sier Husa.
Karakteristisk for arten er de gule stjerneformete skuddene i kolonien. De kan brekkes av, flyte av gårde med strømmen og etablere nye kolonier andre steder.
Muslingen fra Mexicogolfen
Muslingen Rangia cuneata holder egentlig til i Mexicogolfen. Den ble registrert i Europa for første gang i 2006. Nå har den ovale muslingen dukket opp i store mengder i Frierfjorden og Voldsfjorden i Telemark.
– De største skjellene var nok rundt fem år. Vi fant alle årsklasser nedover, forklarer Husa.
Forskerne antar at den kommer til å etablere seg i beskyttede områder med brakkvann i årene som kommer. Artsdatabanken kategoriserer arten likevel som «lav risiko». Det er basert på den økologiske effekten det er forventet at den har.
Anemonen fra Stillehavet
Den lille anemonen Diadumene lineata hører egentlig til i den nordvestlige delen av Stillehavet. Arten finnes på hardbunn i fjæra og på grunt vann.
Den er en brakkvannsart som kan etablere seg i artsfattige ferskvannspåvirkede områder.
Denne har kun vært observert to ganger tidligere, utenfor Egersund i 2010 og på Fornebu i 2021.
– Denne fant vi ganske mye av på bryggene i to småbåthavner på Malmøya i Indre Oslofjord. Så det er tydelig at også denne arten er etablert i området, sier Husa.
Haiker med båttransport
De fremmede artene gror som oftest fast under båter og haiker til kysten vår.
Om de overlever klimaet her, kan de spre seg over store områder. De kan da lage problemer for de artene som er stedegne her.
Et skrekk-eksempel på dette er sjøpungen Didemnum vexillum. Den er også kjent som havnespy.
Tidligere har ofte ballastvann blitt trukket fram som den viktigste tilførselsveien for spredning av fremmede marine arter. Nå viser det seg at det er artene som har grodd fast på undersiden av båtene, som er den største trusselen.
– Havnespy, lærsekkdyr, djevletunge og flere nye mosdyr som er oppdaget de siste årene, har trolig kommet til Norge som groe på en båt, sier Husa.
