DENNE ARTIKKELEN ER PRODUSERT OG FINANSIERT AV STAMI – LES MER.
– Om man er fysisk aktiv på fritiden eller på jobb, kan påvirke helsen helt ulikt, sier forsker.
Det er fort gjort å tenke at folk som har en fysisk aktiv jobb, er i god form.
De beveger seg mye og har kanskje lettere for å nå anbefalingen om 150 minutter aktivitet i uka. Iallfall sammenlignet med de som har stillesittende arbeid.
Men så enkelt er det ikke.
Et paradoks
Det er liten tvil om at fysisk aktivitet på fritiden er bra for helsa. Det reduserer dessuten risiko for sykefravær.
Arbeidsrelatert fysisk aktivitet kan imidlertid ha motsatt effekt.
Dette kaller forskerne for fysisk aktivitets-paradokset.
– Om man er fysisk aktiv på fritiden eller på jobb, kan påvirke helsen helt ulikt, forklarer Dagfinn Matre. Han er forsker ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).
– Mens fysisk aktivitet i fritiden kan redusere risiko for hjerte- og karsykdommer, har fysisk krevende arbeid ikke nødvendigvis samme helsegevinst. I tillegg kan fysisk krevende arbeid øke risikoen for artrose og tidlig død blant menn. Det kan også påvirke søvnkvaliteten, legger Matre til.
Gjelder også for smerte
Han har nylig deltatt i en studie hvor forskere har sett på sammenhengen mellom smerte og fysisk aktivitet i fritiden eller på jobb.
De har brukt data fra en stor befolkningsbasert undersøkelse.
– Målet vårt var å undersøke forholdet mellom selvrapportert aktivitet på fritiden og jobbrelatert aktivitet. Videre har vi sett på hvordan dette henger sammen med smerte av ulik alvorsgrad, forklarer Matre.
Studien er en del av Tromsø-undersøkelsen. 13.000 personer deltok. Data om fysisk aktivitet og smerte ble innsamlet via spørreskjema.
Fra drøyt 3.000 personer ble det i tillegg gjort objektive målinger av fysisk aktivitet med bevegelsesmåler.
Resultatene peker i retning av at fysisk aktivitets-paradokset som finnes for en rekke andre effekter på helsa, også gjelder for smerte.
Høyere fysisk aktivitet på fritiden viste en sammenheng med mindre smerte. For fysisk aktivitet på jobben var sammenhengen motsatt.
Høyere fysisk aktivitet på jobben viste en sammenheng med mer smerte.
Hvis man går dypere inn i resultatene, så forskerne at de med størst nytte av høy fysisk aktivitet på fritiden var de som samtidig hadde stillesittende fysisk aktivitet på jobben.
– Når vi benyttet de objektive målingene av fysisk aktivitet med akselerometer, så vi at disse samsvarte i stor grad med de selvrapporterte nivåene av fysisk aktivitet, sier Matre.
Sammenhengen er kompleks
Han er klar på at sammenhengen mellom fysisk aktivitet på jobben og smerte er kompleks.
Tidligere forskning har vist at såkalte mekaniske eksponeringer er kjente risikofaktorer for arbeidsrelaterte muskelskjelettplager. Det er blant annet arbeid med manuell håndtering og løfting, foroverbøyd stilling og arbeid med armene hevet.
– Sånn sett samsvarer studien med tidligere forskning på arbeidsrelaterte smerter. Studien gir likevel liten informasjon om hvilke typer fysisk aktivitet på jobben som bør unngås. Til det er eksponeringsmålingene for grove, sier forskeren.
Matre poengterer at studien ikke kan si noe om årsak og virkning. En mulig tolkning av resultatene er også at smertenivå påvirker fysisk aktivitetsnivå.
– For eksempel kan det være at de med smerter øker nivået av fysisk aktivitet på fritiden som en behandlingsstrategi, sier Matre.
Referanse:
Mats Kirkeby Fjeld, Dagfinn André Matre mfl.: The physical activity paradox; exploring the relationship with pain outcomes. The Tromsø Study 2015-2016. Pain, 2024. DOI: 10.1097/j.pain.0000000000003344
