Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU – les mer.
Du trenger ingen fakir for å ligge på en spikermatte. Men det er veldig praktisk å ha en fysiker tilgjengelig.
Da Rolf
Jonas Persson flyttet til Trondheim for noen år siden, tok han spikermatten med
seg på lasset.
Innimellom legger han seg på matten, tar en treplate og noen
Leca-blokker på brystet. Deretter lar en eller annen dælje til blokkene med ei slegge
så de knuses. Han har lang erfaring nå.
– Jeg har vel gjort det en 20–30 ganger, sier Persson, som nekter å kalle seg fakir.
Han jobber som atom- og kjernefysiker ved NTNUs Institutt for fysikk. Men han er også opptatt av fysikkens historie, astronomi og det å formidle fysikk til folk flest.
Det er det siste han bruker spikermatten til.
– Dette er ikke noe du skal gjøre på egen hånd. Du skal vite hva du holder på med, understreker Persson.
For det finnes noen detaljer du må være påpasselig med. Persson er det. Den eneste skaden han har fått gjennom årene, er noen skraper da han sto opp litt skjevt en gang.
– Du skal ikke bruke galvanisert spiker. De henger seg fast i huden, sier Persson.
Helt grunnleggende
fysikk
Men så
lenge du vet hva du holder på med, er altså ikke det å ligge på en spikermatte
særlig farlig. Ikke sleggetrikset heller. Men hvorfor er det ikke det?
Forklaringen
ligger i helt grunnleggende fysikk.
To
faktorer spiller størst rolle når folk kan legge seg på en spikermatte og la
noen smadre Leca-blokker på brystkassen deres.
De er fordeling av vekt og treghet.
Fordeling av vekt
Når du
legger deg på en spikermatte, kan det se dramatisk ut for andre.
– Folk
tenker jo at én spiker er farlig å legge seg på. Dermed må vel flere spiker
være enda farligere, sier Persson.
Men sånn
er det ikke. Tvert imot er det mye farligere å legge seg på én spiker enn på
en rett designet spikermatte. På én spiker blir du garantert spiddet. Men ikke
på en ordentlig spikermatte.
– Dette
er fordi vekten din fordeler seg på mange punkter, forklarer Persson.
Perssons
spikermatte har over 2.200 spiker. Litt avhengig av kroppsformen fordeler
overkroppen din seg på noen hundre av dem. Overkroppen veier kanskje rundt 40
kilo. Vekten per spiker blir dermed bare noen få hundre gram. Det er svært godt
innenfor sikkerhetsmarginen.
Persson
demonstrerer med ei juleribbe og én spiker som er festet til et stativ som
holder spikeren stødig på ribba. Så legger han fem kilos trykk på spikeren.
– Fem
kilo lager knapt et merke i svoren, viser Persson.
Selv om
grisen har tjukkere hud enn et menneske, har du altså litt å gå på.
Treghet
Men
hvorfor blir han ikke skadet når Leca-blokkene knuses på brystkassen hans?
Dette
skyldes treghet. Ikke helt sånn treghet som du av og til kjenner når du har
sovet for lite og må opp likevel. Men heller ikke helt ulikt.
Persson
demonstrerer dette ved å bruke en frivillig som legger seg på et bord. Så
legger han en treplate på brystkassen til den frivillige. Deretter legger han
to Leca-blokker på tvers. Over disse legger han en ny Leca-blokk. Det
blir som et lite Leca-bord.
Så
slår han til med slegga og knuser Leca-bordet.
Den frivillige overlever. Uten å kjenne stort. Dette er også grunnleggende fysikk.
– Om du
har en stor masse, må du ha ganske mye kraft for å flytte på den. Dette er
altså treghet. Selv når du slår med slegga, tilfører du ikke egentlig mye
tyngde. Blokken som knuses, tar i tillegg opp i seg mye av energien fra slaget.
Derfor er det egentlig ikke så farlig, sier Persson.
I hvert
fall ikke så lenge den som bruker slegga, ikke bommer på blokken. Da kan det
fort svi litt. Han dekker til øynene også på grunn av Leca-spruten.
Kombinert fysikk på
spikermatten
Når du
kombinerer treghet og fordeling av vekt, går det dermed greit å ligge på en
skikkelig spikermatte og få en Leca-blokk knust på en treplate på brystkassen.
Men
fremdeles er det altså noen faktorer som kan gå galt. Dette er dermed ikke noe du skal gjøre i festlige lag.
– Du får
heller demonstrere dette på ei juleribbe enn på deg selv, konstaterer Persson.
