Det er ikke hverdagskost å støte på en cowboyhatt i Oslos gater. Hvis du likevel skulle se en, skal du ikke se bort fra at den sitter på hodet til Stefan Rabitsch. Han er førsteamanuensis i amerikanske studier på Universitetet i Oslo (UiO).
– Jeg er ikke meg selv uten hatten. Den har blitt en del av identiteten min, sier Rabitsch.
Han skjønner at man lurer på hvorfor en mann fra Østerrike ikler seg et av de fremste symbolene på Det ville vesten, på et Amerika utenfor allfarvei. Men det var ikke i USA at han ble en hattebærer.
– Jeg skaffet meg min aller første hatt i Australia da jeg var der noen måneder i tenårene. Selv om ikke Australia har cowboyer, er prinsippet det samme. En bredbremmet hatt beskytter godt mot sola, og den kan være veldig skarp i Australia, sier Rabitsch.
Han har også en amerikansk Stetson til høytidelige anledninger. Det er det mest kjente merket.
– Jeg har blitt vant til at folk peker og vil snakke med meg om hatten. Uansett hvor jeg drar i verden, vil ni av ti kalle meg en cowboy. Selv om det strengt tatt er en australsk bushhatt, ikke en cowboyhatt, sier Rabitsch.
Flere hattehistorier
Selv om de flest av oss forbinder dette hodeplagget med et sted, Det amerikanske vesten, og med en tid, gjerne siste halvdel av 1800-tallet, kan historien om cowboyhatten fortelles på flere måter.
– En populær versjon er knyttet til merkenavnet Stetson. Nærmere bestemt til John B. Stetson. Han skal ha laget en slik hatt mens han lette etter gull i Colorado etter den amerikanske borgerkrigen, forteller Rabitsch.
Stetson hadde lært faget av faren, som var hattemaker, og åpnet senere sin første hattebutikk i New Jersey. Siden har navnet nærmest blitt synonymt med de bredbremmede filthattene.
– Stetson er en viktig historie, men den utgjør bare et kapittel i cowboyhattens historie. Folk brukte hatter lenge før Stetson, sier Rabitsch.
Han har sporet lignende hodeplagg tilbake til lenge før europeerne ankom Amerika, for eksempel knyttet til kvegdrift i det sørlige Spania. Det gjelder ikke bare hatten, men også hva vi legger i det å være cowboy.
– Det var først og fremst spanjolene som importerte kunnskapen om å drive kveg på hesteryggen til Amerika. Med denne kunnskapen kom også utstyr og antrekk, inkludert hodeplagg med bred brem og hevet pull, sier Rabitsch.
Den meksikanske sombreroen har samme opphav. Uansett fasong handlet det om å beskytte seg best mulig når man jobbet lange dager ute i stekende sol.
Hva er Vesten?
Cowboyhatten er et av de fremste og lettest gjenkjennelige symbolene på det som kalles Vesten eller Det amerikanske vesten. Og historien om hodeplagget er på mange måter like innfløkt og full av omveier som historien om Vesten.
For hva var Vesten egentlig? Og hva er det i dag?
Bare det å avgrense begrepet geografisk kan være vanskelig, for ikke å si umulig. På 1800-tallet var Vesten hele tiden i bevegelse, stadig på vei vestover. I dag er det ikke mulig å avgrense det til bestemte delstater.
– Det er en pågående diskusjon og er avhengig av hvem du spør. Noen sier at det starter ved Mississippi. Jeg synes den beste måten å vise det på geografisk, er å bruke et kart som viser nedbør og tilgang på vann. Da ser du et skille mellom den 98. og den 100. lengdegraden. Vest for dette skillet er det veldig tørt, sier Rabitsch.
Han påpeker også at Vesten strekker seg inn i det nordlige Mexico og det sørlige Canada. Kanskje handler det ikke mest om geografi. Vesten er kanskje heller og har alltid vært, et abstrakt begrep.
– Både blant historikere og i folkelige myter var dette lenge fortellingen om ekspansjon vestover, om erobringen av Vesten, om en grense der sivilisasjonen møter villmarken, sier Rabitsch.
– Men det er selvfølgelig en problematisk historie fordi den utelater alle de mørke sidene, og det er ikke lenger slik vi forstår Vesten.
Fra rundt 1980-årene har dette endret seg, i hvert fall i akademiske kretser. Det amerikanske Vesten handler nå mer om arven etter en imperialistisk erobring der den amerikanske staten og private interesser spilte en dominant rolle.
– Vi må også anerkjenne de opprinnelige innbyggerne, både urfolk som hadde vært der i tusenvis av år og etterkommere av spanjolene som hadde innflytelse der i 250 år før amerikanerne kom, sier Rabitsch.
– Det amerikanske Vesten, som hele USA, er et veldig sammensatt og multikulturelt område. Det er en historie med mange, noen ganger motstridende, stemmer.
Beyoncé og Yellowstone har gitt cowboyhatten nytt liv
Cowboyhatten hadde sin storhetstid fra borgerkrigen på 1860-tallet til litt ut på 1900-tallet. Da var det en stor industri. Andre hattefasonger tok over, men på 1960-tallet dabbet det av også for dem.
Nå er det veldig få hattemakere igjen i USA. Rabitsch har besøkt noen av dem og kan fortelle om over 100 år gamle maskiner som fortsatt er i bruk.
– Det var som å gå tilbake i tid. Jeg så filtmaskiner som var kjøpt inn i 1890 og som fremdeles var i bruk. De holder dem gående med kreative løsninger fordi det ikke lages reservedeler lenger, sier han.
Western-kulturen, inkludert cowboyhatten, hadde en liten boom etter John Travolta-filmen Urban Cowboy fra 1980. TV-serien Yellowstone har de siste årene igjen satt Vesten og cowboyhatten på kartet.
Men kanskje enda mer interessant er det som kalles Yeehaw-agendaen, blant annet frontet av sangeren Beyoncé.
– Yeehaw-agendaen startet for flere år siden, men ble virkelig mainstream med Beyoncé. Her brukes Western-klær, ikke bare hatter, i afrikansk-amerikansk kultur, i kunst, musikk og mote.
– For afrikansk-amerikanere var det først og fremst en måte å synliggjøre og gjenvinne plassen de alltid hadde i denne historien. En historie de tidligere ble skrevet ut av, sier Rabitsch.
Han mener denne bevegelsen er viktig og peker på at minst en tredjedel av de som jobbet som cowboyer i kvegdriften på 1800-tallet, var fargede.
Jobbhatt, finhatt og én hatt for spesielle anledninger
Vesten var mye mer enn John Wayne, de gode mot de onde, stereotypiene fra gamle western-filmer og kavaleriet som kommer og ordner opp til slutt.
– Vesten var ikke en grense. Det var ikke en ordnet bevegelse vestover. Det var et intrikat, flerkulturelt og rotete «sted». Og det samme gjelder i dag, sier Rabitsch.
Som forsker er det ikke bare enkelt å holde orden på de ulike versjonene av historien om Vesten. Rabitsch kaller det mental gymnastikk.
– Vi prøver å navigere oss gjennom de forskjellige lagene av geografiske Vesten, historiske Vesten, dagens Vesten og selvfølgelig det imaginære Vesten, sier han.
Midt oppe i alt dette finnes fortsatt den klassiske cowboyen.
– Det er mange av dem. Jeg har møtt mange hardt arbeidende cowboyer.
Gjerne med flere hatter. En arbeidshatt, slitt, full av blod, kumøkk og skitt. En hatt de bruker i butikken, på restaurant med familien, kanskje til og med i kirken på søndager. Og en eksklusiv og dyrere hatt de bare bruker i brylluper og begravelser.
– Det finnes ikke bedre beskyttelse mot sola, sier Rabitsch.
Referanse:
Stefan Rabitsch: One Nation Under Many Cowboy Hats: Western Hats and American Studies – A Cultural-Historical Conspectus. Journal of the Austrian Association for American Studies (JAAS), 2024. Doi.org/10.47060/jaaas.v4i1.105
