Man kan jo kanskje tenke seg at man er litt mo i knærne etter ei uke med kun inntak av vann.
Så får man beskjed om å teste både muskelstyrke og kondisjon på dag seks.
Dette har deltagere i en ny, norsk studie meldt seg frivillig til å gjøre. Målet er å se hvordan kroppen vår tilpasser seg sult og faste.
– Det er gjort lite, grundig forskning etter mer enn tre dager med faste, som både undersøker effekten av styrke og utholdenhet.
Det sier Kristoffer Jensen Kolnes, han er lege og forsker bak studien, som er publisert i tidsskriftet Nature Communications.
– Dette klarer jeg
48 år gamle Louise Skak var en av deltagerne i prosjektet. Hun er ultraløper, opprinnelig dansk, men bosatt i Folldal i Norge.
Hun sier uken var tøff, men at det var viktig for henne å gjennomføre.
– Det handler om å vite at jeg klarer meg uansett. I ultraløp er det mentale veldig viktig. Og derfor var det også viktig for meg å stå i dette, sier hun til NRK.
På dag fire følte Skak en slags «high».
– Oppfølgingen vi fikk var veldig bra. Og det kjentes godt å bidra til forskning. Så etter dag fire tenkte jeg at jeg skal i alle fall ikke gi meg. Jeg skal vise dem at dette klarer jeg.
48-åringen forteller hun kanskje var mest spent på det som skulle skje to dager etter at vannfasten var avslutta – for da skulle hun nemlig løpe maraton.
Samla inn egen urin
Det er ikke første gang forskere ved NIH gjennomfører en fastestudie med vann. I forrige runde sjekket de hvilke store endringer kroppen gjennomgår under en slik periode.
Da fant de at endringer i kroppen først skjedde etter tre dager uten mat, noe som indikerer at kortere fasteperioder ikke gir de samme effektene.
Denne gangen rekrutterte de på nytt 13 kvinner og menn som deltok i nok en runde med vannfaste over sju dager.
– Når vi har en populasjon i samfunnet som gjør dette i utstrakt grad, er det viktig å kunne belyse dette på en vitenskapelig måte. Slik kan man komme med kunnskapsbaserte veiledninger i fremtiden, sier Kolnes.
Og resultatene?
– En overraskelse
– Dette er utrolig spennende.
Det sier professor Jørgen Jensen ved NIH.
– Funnene våre viser at du kan opprettholde styrken i beinmusklene i løpet av ei uke med faste. Utholdenheten går derimot betydelig ned, fortsetter han.
Resultatene viste at det maksimale oksygenopptaket til deltagerne ble redusert med 13 prosent. Mens den maksimale muskelstyrken i beina klarte de likevel å beholde, til tross for tapet av kroppsmasse.
I løpet av fasteperioden mistet deltagerne i gjennomsnitt 5,7 kilo. 1,4 kilo av dette var fett.
Dette var ikke noe forskerne hadde trodd på forhånd.
– At styrken ble så godt bevart, var en overraskelse for oss. Men at utholdenheten gikk ned, var som forventet. At kroppen klarte å bevare så mye glykogen etter en uke med faste, var også overraskende, sier Kristoffer Kolnes.
Levde vanlige liv
Før perioden startet, ble alle deltagerne testet i både styrke og kondisjon.
Undervegs i forsøket levde de helt vanlige liv. Men hver morgen stakk de innom NIH for å ta diverse prøver og la seg veie.
De samla også opp sin egen urin, som forskerne fikk i slutten av uka.
Forskerne fant at sukkerlagrene i musklene ble halvert i løpet av uka. Mens et protein som hjelper cellene å produsere energi, holdt seg stabilt.
– Det betyr at kroppen har en mekanisme som gjør at vi kan spare på karbohydrat. Og dersom du sparer sukkerlagrene, sparer du også muskelen, forklarer Jensen.
Funnene av bevart styrke står i sterk kontrast til for eksempel ei uke i senga. For om noen er sengeliggende i ei uke, er nedgangen i styrke 5–10 prosent, ifølge forskerne.
– I et overlevelsesperspektiv er dette veldig spennende og nytt. Dette viser at kroppen kan klare å opprettholde blodsukkeret og spare på karbohydrat, sier Jørgen Jensen.
Han understreker at disse funnene ikke kan relateres til periodisk faste.
Maratonløperen
Men med disse resultatene i bakhodet, hvordan gikk det da med Louise Skak som skulle løpe maraton to dager etter at fasten var ferdig?
Ikke så verst …
– Det var veldig spennende å se hvordan kroppen ville reagere på et langt løp etter en uke med bare vann, sier Skak.
Men denne dama er vant til å løpe.
– Det var helt vilt. Jeg løp bra. Jeg sprang inn til min nest beste tid på denne løypa noensinne. Jeg brukte tre timer og ett minutt, forteller hun.
Før studien hadde Skak hørt lite om faste, men i etterkant har hun gått fast på 5:2-dietten.
– Det har jeg gjort i 2,5 år nå, og det fungerer godt for kroppen min, sier hun.
Advarer
Faste er fremdeles populært, forteller forskerne.
– Det er en økende trend i forskjellige fasteprotokoller. Både innenfor helse- og livsstil. Dette gjelder spesielt i Norge og andre vestlige land. Populariteten skyldes delvis økt fokus på helsefordeler og enkle metoder for vektnedgang, sier Kristoffer Kolnes.
Han kan derimot ikke med sikkerhet si om faste er bra eller ikke.
– Det er for tidlig å si med den forskningen vi har til rådighet nå. Det er helt klart noe som tyder på at faste har helseeffekter ved noen medisinske tilstander. Men det er viktig å understreke at vår studie ikke skal være inspirasjon for folk, sier han videre.
En slik type faste bør gjøres kun ved at helsevesen er involvert.
Publisert