SPØR EN FORSKER: Gravsteinen til Asgaut på Være på 1200-tallet ble gjenbrukt av en enke flere hundre år etter. Er folk villige til å gjenbruke gamle gravsteiner i dag?
På Vår Frelsers gravlund finnes tusenvis av gravminner som blir stående til evig tid. De er bevaringsverdige.
Det er verken lov å kaste dem eller sette opp nye.
Så hvis du ønsker å bli begravet på Vår Frelsers gravlund, må du overta en gravstein som allerede står der.
Den gamle inskripsjonen vil bli fjernet.
– Jeg synes umiddelbart at det er en fin tanke å bruke gamle
gravsteiner. Men vil folk ha det? spør Lisbeth Thoresen, professor ved
Universitetet i Oslo.
Gjenbruk i middelalderen
Før vi ser på gjenbruk i dag, hvordan var det egentlig før?
– Vi har flere eksempler på gjenbruk av gravsteiner i
middelalderen, sier Øystein Ekroll. Han er arkeolog og forsker ved Nasjonalt
kompetansesenter for verneverdige bygninger i stein.
– Men det er ikke så mange av dem.
Folk gjenbrukte gravsteiner delvis på grunn av økonomi. Det var nemlig svært få som hadde råd til gravminner og dyre begravelser på den tiden.
Men gjenbruket skyldtes også at de eldste gravsteinene ofte ikke
hadde inskripsjoner i det hele tatt.
Dermed kunne de gjenbrukes uten problemer, forteller Ekroll.
Gravstein til Asgaut på Være
Et eksempel på gjenbruk er steinen til Margrete, enke etter
Mentz van Ravensborg.
Den ble opprinnelig laget til Asgaut på Være på slutten av
1200-tallet og var en gave fra erkebiskopen Jon Raude.
Flere hundre år seinere – i 1610 – døde Margrete, og Asgauts stein ble lagt over henne.
Den finnes nå i Domkirkens steinsamling i Trondheim.
– Her er den nye inskripsjonen fint tilpasset og tar hensyn
til den gamle dekoren. Det er nok uvanlig, men et godt eksempel, sier Ekroll.
Det finnes ingen samlet oversikt over gravsteiner fra
middelalderen, men nesten hvert år blir Ekroll og kollegaene oppmerksomme på nye
steiner – eller deler av dem.
Steinene som ikke ble brukt til nye graver
som i Margretes tilfelle, kunne fremdeles bli gjenbrukt. Da ble de brukt som trappetrinn og i murer, eller de kunne knuses og brukes som byggestein.
På høyre side: «+ION : ERKIBYS’ : GAF : ÐENNA : STÆIN : SEM : GVÐ : SIALFR : ÐAKE : HONOM» (Jon erkebiskop ga denne steinen, måtte Gud selv takke ham for det).
Vil folk gjenbruke gravsteiner i dag?
Tilbake til spørsmålet fra forsker Lisbeth Thoresen: Er folk villige til å bruke noen andres gravstein i dag?
Det finnes allerede gravplasser som tilbyr kasserte gravminner.
– Men dessverre har vi fått tilbakemelding om at det er
billigere å kjøpe stein fra Kina enn å hente gratis gravminner fra nærmeste
gravlund, skriver Anne Lene Unhjem Røvde, kommunikasjonsrådgiver i
Gravplassetaten i Oslo, i en epost til forskning.no.
Det er synd, for gjenbruk vil bidra til å redusere avfall og
gi nytt liv til gamle gravminner på en respektfull måte, ifølge Røvde.
Brukes som fyllmasse
Det finnes ingen nasjonal statistikk over hvor mange som
gjenbruker gamle gravsteiner i dag, ifølge Park
og Anlegg.
Nergård Stenindustri på Nordmøre skriver på hjemmesidene sine at de lager de cirka 2.000 gravsteiner i året.
Omtrent 250 av dem er gjenbrukte
steiner.
Trist når gamle tekster blir borte
Professor Lisbeth Thoresen mener det kan være en god idé med
gjenbruk, men synes samtidig det er trist at de gamle inskripsjonene blir
borte.
– Kanskje noen tar bilde av dem og at de bevares på den
måten, foreslår hun.
Det finnes faktisk folk som tar bilder av graver og legger
dem ut på nett. Du kan selv gå inn og se hvordan graven til venner og
slektninger ser ut og hva som står på dem.
Sier noe om historien vår
– Mange synes det er fint å gå på kirkegårder og se gamle
gravsteder og gravstøtter, sier Thoresen. Hun er en del av et nordisk
forskernettverk om døden.
Thoresen mener gravsteiner forteller noe om historien vår.
Før i tiden var
det for eksempel vanlig at yrkestittel stod oppført på gravsteinen.
– Utsmykkingene varierte veldig, fra det svært enkle til det mer pompøse. Det har nok handlet mye om sosial klasse – og det gjør det kanskje fortsatt, sier hun.
En avgrenset sosial elite
Det samme gjelder for gravminnene fra middelalderen, ifølge Øystein Ekroll. De forteller oss mye om fortiden.
– Gravminnene er viktige kilder til kunnskap om sosial status og materielle forhold i middelalderen, sier Ekroll.
Steinene kunne for eksempel være laget av mange ulike materialer, både tekstil, tre, metall og stein. Det er likevel de av stein som stort sett har overlevd til i dag.
– Det utviklet seg regionale variasjoner både i bruken av steintyper, former og inskripsjoner, ifølge Ekroll.
Steinene ble ofte planlagt og laget mens personene fortsatt levde, noe som viser seg gjennom både testamenter og gravkunst.
De bevarte gravminnene stammer stort sett fra en avgrenset sosial elite. Ekroll og kollegaene hans vet derfor lite om gravmarkeringene til de aller fleste mennesker i middelalderen.
Opptatt av arkeologi og historie?
Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.
