PÅ KINO 24. JANUAR 2025: Det er ingen selvfølge at en film om Robbie Williams skulle bli en interessant affære, men det har «Better Man» i aller høyeste grad blitt!
Regissør Michael Gracey («The Greatest Showman») forteller artistens livshistorie med elleville virkemidler, sprudlende musikalnumre og en fantastisk tidskoloritt.
Det mest sentrale grepet, er at hovedpersonen fremstilles som en ape, både som barn, ungdom og voksen.
Det høres kanskje sprøtt ut, men fungerer overraskende godt, og sørger for at Robbies liv som ape i bur skildres både sårt, morsomt og rørende.
ANMELDELSE: «Back in Action» er lettbeint spionaction med høy popkornfaktor
Hans historie inneholder kanskje mange av de samme elementene som vi kjenner fra andre artistfilmer, men «Better Man» er fortalt med en smittende energi og en akselererende fremdrift som limte meg fast til kinosetet og etterlot meg med en fornyet respekt for mannens karriere.
Kamp mot indre demoner
Dette er altså historien om hvordan viltre Robert Williams oppdager musikkens gleder som barn i Stoke-on-Trent på 1980-tallet.
Vi ser hvordan han som tenåring blir medlem av boybandet Take That, der manageren Nigel Martin-Smith (Damon Herriman) beordrer ham til å kalle seg Robbie.
Fem ville år senere får han sparken, men oppnår til slutt stor suksess som soloartist, men til hvilken pris?
Dette er nemlig også historien om hans bekmørke selvhat, kampen mot indre demoner og den dopfylte sorgen over at faren Peter (Steve Pemberton) forlot familien for et annet liv som entertainer.
ANMELDELSE: «Paddington i Peru» er hjertevarmende, morsom og koselig
Gjennom hele filmen brukes låter fra både Williams og Take That som historieunderbyggende tidsbilder i flere nydelige sekvenser med stor filmatisk oppfinnsomhet og udiskutabel musikalitet, nesten som i en Baz Luhrmann-film.
Fiksjonell lekelyst
Robbie Williams er selv filmens sang- og fortellerstemme, mens figuren Robbie spilles av Jonno Davies («Hunters»). Det er brukt motion capture og CGI-animasjon til å gi ham apeansikt, akkurat som i «Planet of the Apes»-filmene, og dette har flere funksjoner.
Det gir signaler om fiksjonell lekelyst med et omtrentlig forhold til sannheten, samtidig som det gir filmskaperne muligheten til å tydeliggjøre sinnsstemninger i alle retninger, uten at det virker overdrevet.
Samtidig beskriver det kanskje Robbies sviktende selvbilde og følelsen av å være mindre moden og utviklet enn sine betraktere, noe dialogen hinter om mot slutten.
«Better Man» lærer oss kanskje ikke noe nytt om superstjernelivets høyder og fallgroper, men det er en engasjerende film som virker brutalt ærlig i noen øyeblikk, mens den er mer unnvikende i andre.
ANMELDELSE: «Severance» S2 er fabelaktig hjernegymnastikk
Resultatet er likevel en triumf i sin sjanger, langt bedre enn Take That-musikalen «Greatest Days» (2023). Høydepunktet er en helt fantastisk bruk av låta «Rock DJ» (2000) som ga meg lyst til å hoppe og skrike i kinosalen!