Ukrainske flyktninger leter etter veier ut av midlertidigheten

Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet – les mer.

Ukrainere i Norge er godt fornøyde, men å ha midlertidig opphold begynner å gnage. Flere tenker at en fast jobb kan forvandle dem fra flyktninger til arbeidsinnvandrere, viser en ny rapport fra OsloMet.

Ukrainske flyktninger utgjør 1,5 prosent av Norges totale befolkning. Nær 90.000 hadde søkt om midlertidig kollektiv beskyttelse da 2025 startet.

– I fjor var det en nedgang i antall ankomster og bosetninger i norske kommuner, sammenlignet med de to foregående årene. Men tallene er fortsatt rekordhøye sammenlignet med tidligere tilstrømninger av flyktninger, sier Vilde Hernes.

Hun er forsker ved OsloMet og ansvarlig for rapporten om ukrainske flyktningers integrering i Norge.

Veldig fornøyde

At det er mange ukrainere som kommer på en gang, ser ikke ut til å ha påvirket hvordan vi tar dem imot.

– Ukrainerne har overordnet sett vært veldig fornøyd fra første stund i 2022, og de var enda mer fornøyde i 2023, sier Hernes.

I 2024 dybdeintervjuet forskerne enkelte ukrainere. Så sendte de ut en spørreundersøkelse til langt flere. I intervjuene hørte de mer pessimisme enn tidligere år.

– Vi trodde derfor at ukrainerne skulle være mindre fornøyde enn tidligere. Men det viste seg ikke å stemme. De er fortsatt svært fornøyde med mottaket og velkomsten i Norge, sier Hernes.

Mottakelsen får 4,7 av 5 mulige poeng også i 2024.

– Vi finner stabile og høye scorer, alle godt over 4 av 5, for nasjonale aktører som IMDi, UDI, NAV, og lokale aktører som kontaktpersoner i kommunene, frivillige og norsklærere, sier Hernes.

Noen grupper skiller seg ut som aller mest fornøyd: de eldre, de som kom i 2024, de som har fått seg jobb, de som har lært seg norsk godt og de som bor mer urbant.

Jobb viktigste endring

Én av tre ukrainere oppgir at de er økonomisk selvstendige og klarer seg selv.

– Det betyr at 70 prosent mottar en eller annen form for offentlig, økonomisk støtte, sier Hernes.

Halvparten av alle ukrainerne er likevel tilfreds med husholdningens økonomi.

– Men de som har fått seg jobb, sier det er den viktigste endringen i livet deres i Norge, forteller Hernes.

30 prosent av ukrainerne oppgir at de er i arbeid.

Mange av dem trekker frem de positive, kulturelle forskjellene mellom norsk og ukrainsk arbeidsliv.

– I Norge får de mer tillit og støtte på jobben. Og de føler seg mindre stresset enn de gjorde i Ukraina. I tillegg opplever de en bedre jobb-hjem-balanse, sier Hernes.

Forskernes analyser viser at enkelte grupper enklere får jobb i Norge: de som kan norsk godt, de som har barn, de som har lang botid i Norge, yngre, de med god helse og de som bor i mindre byer.

Å kunne engelsk eller ha et norsk nettverk fra før hadde overraskende nok ingen innvirkning på om de ble ansatt.

– Manglende norskferdigheter er fortsatt den klart største barrieren for å få jobb i Norge, sier Hernes.

Veier ut av midlertidigheten

Om lag halvparten av ukrainere trekker frem midlertidige oppholdstillatelser som en hindring for å få jobb eller for å få en mer relevant jobb.

– De opplever at den midlertidige oppholdstillatelsen gjør at arbeidsgivere er mer skeptiske til å ansette dem i faste stillinger. Mange ønsker en fast fulltidsjobb, og sier at midlertidige stillinger gjør den generelle usikkerheten de lever med enda større, sier Hernes.

2024-undersøkelsen viser også at ukrainere i større grad aktivt søker etter jobber på egen hånd.

– Mange tenker at om de får en fast jobb, kan de få en arbeidstillatelse, heller enn midlertidig beskyttelse. De mener det vil gi mer kontroll over egen status og mulighet for å bli i Norge, hvis regjeringen begrenser eller stopper den kollektive, midlertidige beskyttelsen, sier Hernes.

Stortinget vedtok i november 2024 å utvide den kollektive beskyttelsen for ukrainere fra tre til fem år. Men denne tiden teller ikke om de skal få rett til permanent opphold. Da må de ha minst tre nye år med lovlig opphold.

Østerrike er foreløpig det eneste landet som har åpnet for at ukrainske flyktninger med tilbud om jobb kan få permanent opphold når den midlertidige beskyttelsen faller bort.

Der var OsloMet-forskerne på studietur i høst.

– Bortsett fra dem er det ingen land som har staket ut noen vei til permanent eller varig opphold for ukrainske flyktninger. Men utviklingen er tydelig: Jo lengre tid det går, jo flere har lyst til å bli permanent i Norge, sier Hernes, og legger til:

– Derfor blir det mer akutt med «midlertidig status»-avklaringer og mulige veier til permanent opphold. Usikkerheten rundt fremtiden preger ukrainerne betydelig mer enn tidligere.

Referanse:

Vilde Hernes mfl.: Settlement, integration and employment under a temporary perspective: Experiences and perceptions of Ukrainian refugees and municipal refugee services (2023-2024).  NIBR Report, 2024.