– Talen var som forventet. Det man kan si om Donald Trump, er at han er veldig konsekvent. Han brukte i stor grad samme oppskrift som han gjorde ved presidentinnsettelsen i 2017, sier Magne Dypedahl.
Førstelektoren ved Universitetet i Sørøst-Norge har amerikansk kulturkunnskap og interkulturell kompetanse som sine spesialfelt.
– Talte lenger enn forventet
Dypedahl merket seg blant annet at Trumps tale var lenger enn han forventet.
– Han brukte historien mer enn forventet. Samtidig var det forventede elementer i talen som «America first», som han blant annet knyttet til tollbarrierer. Trump gjentok også «Make America great again».
Dypedahl mener Trump også var mer konkret på ting som skal gjøres den første tiden som president nå, enn han var i talen da han ble innsatt som president forrige gang.
– Han snakket jo blant annet om dette med å deportere mennesker. Den forrige innsettelsestalen var langt vagere og tok opp mye om å skape enhet, og at makt skulle overføres fra den forrige administrasjonen til folket. Nå gikk han langt mer inn på konkrete tiltak.
Kulturkrig
Universitetslektoren merket seg også at Trump berørte kulturkrigen i talen sin.
– Han sa «Drill, baby, drill» og vil stoppe «The new green deal». Han snakket også om antall kjønn og om bilproduksjon som han knyttet til nostalgi.
– Hvorfor er en slik tale så viktig for oss?
– Det er jo visjonene til en av de mektigste personene i verden og en av de mektigste administrasjonene i verden, så det er klart at dette sender signaler til absolutt alle.
Dypedahl påpeker likevel at man skal ta høyde for at Trumps retorikk ofte inneholder forhandlingselementer.
– Han kan være veldig ekstrem i retorikken. Man må tolke hans retorikk på en annen måte sammenlignet med diplomater eller politikere generelt. Samtidig sender det tydelige signaler om hvilken vei han ønsker USA, og noe av det er han i ferd med å gjennomføre gjennom presidentordre.
– En tale fylt av kontraster
Også retorikkekspert Kjell Terje Ringdal merket seg at Trumps tale var fylt av kontraster.
– Dette var en kampanjetale som han egentlig kunne holdt i løpet av valgkampen sin. Det var en tale som pekte bakover mot elendigheten, og hvor han knyttet elendigheten til Joe Biden.
Ringdal mener den andre delen av talen var fremoverrettet, der Trump ga løfter om at landet igjen skal få respekt og at prisene skal ned.
– I midten av disse to kontrastfylte delene, der ligger Donald Trump. Han snakket om seg selv, om han selv som skal skape fred, han som overlevde et attentatforsøk og nærmest ble innsatt av Gud som sørget for at han overlevde.
– Hard, men effektiv tale
Retorikkeksperten konkluderer med at det var en hard, men effektiv tale.
– Han snakket til velgerne sine atter en gang. Det er ikke en tale som legger stor vekt på å forene landet. Det vi kan si er at han kjører i kjent stil. Det er kontraster, det er plusser og minuser, det er svart og hvitt og det er rødt.
Ringdal mener også at slipsfargen Trump hadde valgt for anledningen, ikke var tilfeldig.
– Det eneste forsonende vi kan si om denne talen, er symbolet. Man la kanskje merke til at han for en gangs skyld ikke hadde rødt slips. Han hadde et burgunder slips som er forsoningens farge på disse innsettelsesseremoniene.
Publisert