– Vi ble sett på som undermåls.
Det forteller Rigmor til NRK. Vi møter 101-åringen på Bristol hotell i Oslo sentrum.
Det er vanskelig å forstå at hun er over 100 år gammel. Hennes utstråling sier ingenting om alt det vonde hun har opplevd i livet.
Hun vil gjerne fortelle en historie de færreste av oss kjenner til.
Året var 1941. Rigmor på 17 år møtte sitt livs store kjærlighet.
Den sjarmerende mannen het Ernst. Han var tysk soldat stasjonert i Norge. De ble fort forelsket i hverandre, og i 1942 fikk de en datter.
Da hun skulle døpes ble Ernst sendt til Russland. I et av de mange brevene hun fikk skrev han:
«Det var den skitne krigen som skilte oss ad».
Det ble aldri noe av bryllupet de hadde planlagt. Årene gikk, og Ernst fikk ny familie i Tyskland.
Filmaktuell
Det å forelske seg i en tysk soldat skulle få store konsekvenser for Rigmor.
I mange år måtte hun leve med stempelet som «tyskerjente».
Nå er Rigmor hovedperson i dokumentarfilmen «De Rettsløse», som går på norske kinoer nå.
Filmen forteller historien om hvordan kvinner som hadde et forhold til tyske soldater ble behandlet etter krigen.
Flere tusen kvinner ble stemplet som «tyskerjenter». Mange ble fratatt statsborgerskap og sendt ut av landet.
Selv om de ikke hadde gjort noen forbrytelse ble de utsatt for harde straffer.
Kvinnene ble skamklippet av mobben på gata, og i regi av staten ble de arrestert og fratatt statsborgerskapet. Enkelte ble også lobotomert og tvangssterilisert.
Opptatt av barna
Regissør Lena Christin-Kalle har jobbet med dokumentarfilmen i over ti år.
– Det har jo vært laget mange filmer om andre verdenskrig, og felles for dem er at det handler om heltehistoriene. «De rettsløse» er en dokumentar som tar for seg tapernes historie, sier hun.
101 år gamle Rigmor ville først være anonym i filmen av hensyn til familien, men valgte senere å vise ansiktet likevel.
Det som har vært vondest for henne er hvordan hennes barn og barnebarn er blitt behandlet.
– Jeg hadde sydd en fin vinterdress med gullknapper til datteren min da hun var liten. Så ble hun mobbet fordi de mente det lignet en tysk uniform.
En varme brer seg rundt Rigmor når hun snakker om datteren sin.
– Hun var så skjønn, sier hun.
– Utrøstelig
Datteren til Rigmor døde av kreft da hun var 60 år. Hun fikk fem sønner.
Rigmor sier at barnebarna, oldebarna – og tippoldebarna har betydd alt. Hun lever for dem.
Men hun er fortvilet over at de ble mobbet av andre barn som hadde hørt hjemme at mormoren var «tyskerjente».
Hun forteller om en gang hennes eldste barnebarn som fireåring kom hjem, oppløst i tårer etter å ha blitt slått.
De andre barna var stygge med ham fordi han hadde på seg nye klær han hadde fått av henne..
– Han var utrøstelig. Jeg tenker på den dag i dag hvor syndefullt det var, sier hun.
Fikk ikke erstatning
Senere skulle han få tegnet hakekors i skoleboken sin.
Rigmor sier at han var så redd da han skulle gå hjem fra skolen at han gikk på fjellet for å ikke møte de som hadde gjort det mot ham.
Det var også en gang guttene var pent kledd på 17. mai.
– Det hadde regnet, og noen barn hoppet i sølepyttene for å skitne til tøyet deres, forteller hun.
Til tross for unnskyldningen fra Erna Solberg på vegne av regjeringen i 2018 er Rigmor fortsatt sint.
– Unnskyldning ja.. men ikke en krone i erstatning.
– Gjør inntrykk
Marianne Neerland Soleim er professor i historie ved Universitetet i Tromsø.
Hun sier at det er tydelig at historiene til disse kvinnene har preget flere generasjoner.
Professoren har hatt studenter som har skrevet oppgaver der det var såkalte tyskerjenter i familien.
– Det er åpenbart at deres historier gjør inntrykk på barn og barnebarn-generasjonen.
Hun sier dokumentarer som dette er viktig for å synliggjøre tematikken overfor neste generasjon.
Besøkte familien
Det var vanskelig for Rigmor som hadde savnet Ernst i mange år da hun fikk vite at han hadde stiftet familie i Tyskland.
– Det var grusomt. Jeg gikk ut i skogen og gråt. – Uff, det var fælt. Ja, det var det.
De besøkte hverandre ofte frem til han døde. Rigmor ble godt kjent med familien hans og har vært i Tyskland flere uker av gangen.
Nå blir hennes historie dokumentert for ettertiden.
Publisert
Oppdatert