På Gazastripa feirer de at våpnene legges ned – i Israel at gislene kommer hjem.
I dag trer avtalen om våpenhvile mellom
Men hva betyr det?
I denne saken får du svar på spørsmålene:
Hva sier avtalen?
Våpenhvilen er delt inn i tre faser:
Fase 1 19. januar til 2. mars
33 israelske gisler skal løslates i løpet av denne fasen. Hamas har holdt dem fanget siden 7. oktober 2023.
30 palestinske fanger skal løslates for hvert frigitte gissel. 50 palestinske fanger skal løslates for hver kvinnelige israelske soldat som settes fri.
Israel skal gradvis fjerne styrkene fra bebodde områder i Gaza, men Israel skal fortsatt ha kontroll på grensen mellom Gaza og Egypt.
600 lastebiler med nødhjelp skal sendes inn i Gaza daglig. Flyktninghjelpen sier de er usikre på akkurat hvor de får tilgang.
Fase 2 3. mars til 12. april
Resten av de israelske gislene skal frigis.
Palestinske fanger skal løslates, men antallet skal det forhandles om.
Israelske styrker skal trekke seg helt ut av Gaza når alle gislene er frigitt. Våpenhvilen fortsetter.
Nødhjelpen skal etter planen fortsette. Palestinere som flyktet sørover på Gazastripa skal få vende hjem til områder i nord.
Fase 3 13. april og fremover
Døde gisler og fanger i Gaza fra begge sider av grensen skal utleveres.
Israelske styrker skal nå være helt ute av Gazastripa. Grenseovergangene skal gjenåpnes.
Gjenoppbyggingen av Gaza starter. Det er usikkert hvordan dette skal gjennomføres.
Hva betyr avtalen for de berørte?
Gazas innbyggere
Våpenhvilen gir menneskene på Gazastripa en pustepause.
Avtalen skal gi mer tilgang til nødhjelp. Det betyr at mat, vann, medisiner og drivstoff kan komme inn i Gaza.
1,8 millioner mennesker er internt fordrevne i Gaza. De bor i provisoriske leirer, bygninger eller i telt.
Det er mangel på alt. Helsevesenet er på randen av kollaps, og mange i Gaza frykter at våpenhvilen vil bli brutt.
Nesten 50.000 mennesker er drept i Gaza, ifølge FNs tall.
Mørketallene er trolig store.
De israelske gislene
Da Hamas uventet angrep Israel 7. oktober 2023, tok de 250 mennesker som gisler til Gaza. Noen av gislene ble tatt fra hjemmene sine, andre på en festival i ørkenen.
I første fase av våpenhvilen skal 33 israelske gisler løslates.
For hvert israelske gissel som løslates, skal 30 palestinske fanger slippes fri.
Kvinner, barn, eldre og syke skal prioriteres i den første fasen. Etter 16 dager i fase 1 skal det innledes samtaler om løslatelse av flere gisler i bytte mot palestinske fanger.
De palestinske fangene
Rett før 7. oktober 2023 holdt Israel over 5000 palestinere fanget. Nå er det rapporter som indikerer at tallet er 10.000.
I fase 1 er det ventet at Israel vil slippe rundt 1000 palestinske fanger fri. Det er usikkert hvor mange som skal løslates i fase 2. Dette skal det forhandles om.
Fanger som har direkte forbindelse til angrepet på Israel 7. oktobe vil ikke bli løslatt.
De palestinske fangene er både menn, kvinner og barn.
Årsakene til at de er fanget, er ulike. Men det kan handle om alt fra steinkasting, til militære angrep.
Ofte får de ikke vite hva de konkret anklages for.
Noen palestinere holdes nemlig i såkalt administrativ forvaring, som er fengsling uten juridisk grunn.
Betyr avtalen fred?
Avtalen mellom Israel og Hamas betyr ikke varig fred. Det betyr en stopp i kamphandlingene mellom dem.
Avtalen sier ingenting om hvem som skal styre Gaza.
Det er derfor mye som gjenstår av forhandlinger når våpenhvilen nå starter.
Les flere av sakene vi har laget om krigen:
