– Synes det er rart – E24

Norske ledere mener generasjon Z er lat og vanskelig å lede. Det kjenner ikke BI-studentene seg igjen i.

– Jeg føler ikke at jeg blir kalt lat, sier BI-student Sondre Haugen (25).

– Ikke jeg heller, egentlig. Men hvis de mener vi er late, synes jeg det er rart. Da generaliserer de veldig, sier medstudent Truls Bjølverud (24), og påpeker at alle generasjoner på et eller annet tidspunkt er blitt kalt late av de eldre generasjonene.

– Jeg tror man ser feil på det, og ikke ser hva vi gjør bra. Veldig mange står på veldig hardt, mange dager i uken, sier han.

De to studentene er i gang med sitt siste semester på mastergraden i finans. Snart skal de begi seg ut i arbeidslivet, hvor de muligens kommer til å møte på sjefer som synes de er både krevende og late.

Hjemmekontor-generasjonen?

En undersøkelse NHO gjennomførte i fjor, viser at sjefer mener generasjon Z, altså de som er født mellom 1996 og 2012, er de vanskeligste å lede. Det sparket i gang en ny diskusjon om generasjonsforskjeller i arbeidslivet.

Under NHOs årskonferanse holdt millennialmillennialperson født fra starten av 80-tallet til 1996 og hotellarving Emilie Stordalen et innlegg om generasjonen som er på full fart inn i næringslivet.

Emilie Stordalen

– De forventer fet tittel, høy lønn, fleksible arbeidsvilkår, og tilretteleggelse for hjemmekontor – fra start! sa Stordalen til latter fra salen, før hun gikk videre til å fortelle om mulighetene som ligger i kompetansen til de ferskeste arbeidstagerne.

Haugen og Bjølverud mener det kan hende deres generasjon gjerne jobber fra hjemmekontor. Selv ser de for seg å være på kontoret fem dager i uken.

Og så kan de ikke helt se at hjemme- og hyttekontor er en interesse forbeholdt generasjon Z.

– Jeg har jobbet på steder hvor det heller er de eldre generasjonene som helst ikke vil inn på kontoret i det hele tatt, sier Haugen.

Må kanskje finne nye måter

Organisasjonspsykolog i Moment, Emil V. Mogård, er ikke overrasket over tallene i undersøkelsen. Han forteller at Moment stadig får forespørsler om å holde faglige innlegg om hvordan man skal lede den neste generasjonen.

Hans erfaring er at ledere er spesielt opptatt av dette – og er derfor ikke bekymret for tallene.

– Men hvis ledere lener seg ut av ledelse fordi de opplever en hel generasjon som vrien å lede, så har vi en utfordring. Det tror jeg heller ikke er hele sannheten. Jeg erfarer at flere leder godt i generasjonsmangfoldet, og utløser potensialet og styrken som ligger i forskjellighet. Så det er mulig. Det betyr derimot ikke at dette er enkelt, sier Mogård.

Emil V. Mogård

Arbeids- og organisasjonspsykolog i Moment organisasjon og ledelse og ny E24-spaltist.

Mogård mener det er på tide å snu de negative narrativene til noe konstruktivt, og se på generasjonsforskjeller som en mulighet. Han mener at hvis vi ikke gjør dette, så risikerer vi å underspille likhetene mellom oss.

– Det er likevel viktig å ta tilbakemeldingen fra norske bedriftsledere seriøst. Ønske om tilbakemeldinger, fleksibilitet og tettere oppfølging uttrykkes kanskje sterkere nå enn tidligere.

Ifølge psykologen er ikke dette behovet noe nytt.

– Tillit, anerkjennelse, medbestemmelse og fleksibilitet er fortsatt viktige jobbrelaterte behov, men moderne bedrifter må kanskje finne nye måter å gjøre dette på.

Les også kommentaren til Torbjørn Røe Isaksen: I verdens (enn så lenge) rikeste land

– Fokus på faktisk gjennomført arbeid

Studentene E24 møter på BI er langt fra bekymret for møtet med arbeidslivet. Haugen og Bjølgerud påpeker at de med deltidsjobb ved siden av studiene fort jobber 12 timer om dagen, seks dager i uken.

Kristoffer Bjordal (24), som tar en siviløkonomgrad i business, påpeker at han som både medlem av styret i BI og leder av linjeforeningen BI siviløkonomer kanskje ikke er det beste eksempelet på en lat generasjon Z-er.

Men han tror hans generasjon har et litt annet syn på hvilken rolle jobb skal spille i livet.

– Jeg tror det er litt et symptom på hvordan samfunnet er, og at man egentlig har det ganske bra. Det endrer litt hva folk ser på som behov i en jobb, blant annet. Det er ikke bare et sted man møter for å få lønn, det skal være et sted du får personlig utvikling. Du skal lære noe nytt, ikke bare være der for å gjøre en oppgave, sier Bjordal.

Han tror også teknologisk utvikling gjør bedre balanse mellom jobb og fritid lettere å oppnå. Bjordal påpeker at mange unge i dag for eksempel er gode til å bruke AI-verktøy

– Gjennom tidene har det kanskje vært litt sånn at hvis man har vært en time mindre på jobb, så har du jobbet mindre. Men det trenger ikke nødvendigvis å bety det. Kanskje klarer man å gjøre arbeidet på mindre tid, så det blir mer fokus på faktisk gjennomført arbeid, heller enn hvor lenge man sitter på en kontorstol, sier han.

Også Haugen og Bjølgerud trekker frem tek-kompetanse som en av de store forskjellene mellom generasjon Z og de eldre generasjonene.

– Dere tror ikke næringslivet kommer til å gå til grunne på grunn av deres generasjon?

– På ingen måte! Det kommer til å gå veldig bra fremover nå, sier Haugen lattermildt.