⏲
10. januar 2025 15:00
👤
Marianne Reinertsen, Lovdata
Tre nye lover på svært forskjellige områder
1. Nye regler for advokatene i advokatloven og advokatforskriften
Fra 1. januar fikk advokatene en egen lov. Reglene har
tidligere vært spredd i ulike lover og regler, men skal nå samles i
advokatloven og advokatforskriften. Målet er at det skal bli mer oversiktlig
både for de som jobber med, og de som trenger, rettshjelp. Loven ble vedtatt i
2022, men trådte i kraft ved inngangen til 2025.
Flere grunnleggende prinsipper for advokaters virke blir nå
slått fast i loven, for eksempel at de skal være uavhengige (§ 26) og ikke kan
instrueres i sin faglige utførelse av arbeidet (§ 28). Kravet om oppfølging av
advokatfullmektiger blir også lovfestet i § 12. Vilkårene for å få
advokatbevilling videreføres i stor grad, men det er noen endringer i
prosedyrekravet (se advokatforskriften § 2) og muligheten til å ha «passiv»
advokatbevilling faller bort.
En av de største endringene med den nye loven er at
rettsrådsmonopolet oppheves. Det betyr, i følge forarbeidene, at alle kan yte
rettslig bistand utenfor domstolene. Dette gjelder bistand «utenfor rettergang», mens
reglene under rettergang (prosessmonopolet) videreføres. Målet er at det skal bli lettere for flere å få juridisk bistand. Opphevelsen av
rettsrådsmonopolet har også en side til teknologisk innovasjon og skal legge til
rette for muligheten til å gi rettslig bistand på ulike måter ved hjelp av
teknologiske løsninger.
Du kan lese mer om det nye regelverket og andre endringer i
forarbeidene.
I tillegg økes rettshjelpssatsen for salær til advokater og
rettshjelpere som yter fri rettshjelp med 50 kr, til 1315 kr. Gebyret for å gå
til sak eller anke (rettsgebyr) økes også og er nå på kr 1314. Med ny
advokatlov følger det også flere endringer i annet regelverk. Dette kan du lese mer om på regjeringens nettsider.
2. Ny lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven)
Loven skal regulere hele sektoren for elektronisk
kommunikasjon, som mobil, e-post, internett og bredbåndtjenester. Ekomloven
erstatter den tidligere loven fra 2003. Mye har endret seg siden loven ble
vedtatt for 22 år siden med tanke på vår digitale hverdag. Da var det få
smarttelefoner og kun halvparten av husholdningene hadde internett.
Den nye loven skal tilpasse seg den nye digitale
virkeligheten, og den skal stille krav til tilbyderne, sørge for sikkerheten,
sikre kommunikasjonsvern og styrke forbrukernes rettigheter. Nytt i denne loven
er at den gjelder for datasentre. Datasentre er fysiske sentre som lagrer og
bærer digitale tjenester og data. Med økende bruk av skybaserte løsninger blir
behovet for slike datasentre stadig større og reguleres nå for første gang i
denne loven.
Forbrukernes rettigheter styrkes blant annet ved at
avtalevilkårene skal bli lettere tilgjengelige etter §§ 4-4 og 4-5. Avtalene
kan heller ikke ha diskriminerende vilkår (§ 4-1) og det stilles krav til at
personer med funksjonsnedsettelser skal ha tilgang til likeverdige tjenester
(ekomforskriften § 4-15)
Reglene for cookies blir strengere ved at kravene til
informasjon og samtykke skjerpes (§ 3-15). I kapittel 3 gis også flere regler
for å sikre kommunikasjonsvernet til abonnentene, blant annet bestemmelser om
taushetsplikt, sletting av data og utlevering av IP-adresser.
Mer utfyllende regler til loven finner du i ekomforskriften
og datasenterforskriften.
3. Ny lov for Stortingets vaktbikkje, Riksrevisjonen
Riksrevisjonen er Stortingets revisjons- og kontrollorgan og
skal etter lovens § 1-1 «bidra til den demokratiske kontrollen med at statens
ressurser forvaltes forsvarlig og effektivt og i samsvar med Stortingets vedtak
og forutsetninger».
Siden tilliten til Riksrevisjonens kontroll med staten er
viktig, er uavhengigheten nå slått fast i en egen bestemmelse (§ 1-3). I
tillegg skal daglig leder (riksrevisjonsdirektøren) etter § 2-1 ikke være fra
Riksrevisjonens kollegium, siden disse fem riksrevisorene utnevnes av partiene
på Stortinget. Arbeidsfordelingen mellom riksrevisjonsdirektøren og
riksrevisorene etableres i § 2-6. Det slås også fast i § 2-2 at politikere fra
Stortinget og regjeringen ikke kan velges til vervet.
Den nye loven er ifølge Stortinget ellers i stor grad en
videreføring av reglene etter den gamle loven, men hvor reglene for
Riksrevisjonen er gjort klarere og tydeligere.
Det er ikke alle lovbestemmelsene som trer i kraft fra 1.
januar. Det er såkalt delvis ikrafttredelse, hvor reglene i kapittel 2 trer i
kraft først hhv. 1.10.2025 og 1.1.2026. Dette gjelder for eksempel reglene om
daglig leder.
Ved overgangen til et nytt år er det også mange
regelendringer i eksisterende lover og regler som kan ha betydning for deg. Her
er noen av de viktigste:
1. Forbud mot ekteskap mellom søskenbarn
Nå er det ikke lenger lov å gifte seg med søskenbarn etter
at ekteskapsloven § 3 ble endret fra januar. Det gjelder også andre slektninger
som er «nærmere slektninger» enn søskenbarn. Det vil si at regelen også gjelder
for ekteskap med tanter, onkler, nevøer og nieser. Forbudet gjelder også
ekteskap inngått i utandet etter § 4. Formålet er etter forarbeidene å
forhindre helseskader hos barn og å motvirke tvangsekteskap.
2. Krav til egenkapital for boliglån reduseres
Skal du kjøpe bolig? Fra årsskiftet trenger du mindre
egenkapital for å få lån. Kravet var tidligere 15 prosent, men reduseres nå til
10 prosent i utlånsforskriften § 3.
3. Strømstøtte forlenges, men endres
Da strømprisene steg til værs vedtok politikerne å gi
strømstøtte til husholdninger som hjelp til å håndtere de høye prisene. Disse
reglene i strømstøtteloven og strømstøtteforskriften var midlertidige og er nå
forlenget til å gjelde til 1. juli 2026. Etter strømstønadsloven § 5a er
terskelverdien for å utløse strømstøtte fra januar økt fra 73 øre per kWt til
75 øre per kWt (uten merverdiavgift).
Det finnes i tillegg en rekke ulike ordninger for
strømstøtte. Regjeringen gir en oversikt over disse her.
4. Ikke lenger støtte til behandling hos kiropraktor
Støtten ved behandling hos kiropraktor avvikles. Tidligere
ble det gitt en støtte på kr 110 ved første konsultasjon og deretter kr 47 per
behandling. Dette er nå avviklet etter § 7 i forskrift om stønad til dekning av
utgifter til behandling hos kiropraktor.
Det er også flere endringer i satser for støtte til dekning
av behandling, reise og medisiner. Du kan se en oversikt her.
5. Enklere regler ved gjeldstrøbbel
Gjeldsordningsloven har som formål å hjelpe personer med
alvorlige gjeldsproblemer med å få kontroll over økonomien. Gjeldsordning er en
frivillig eller tvungen avtale mellom skyldner og kreditorene om nedbetaling av
gjeld over en periode. Etter denne perioden slettes resten av gjelden. Fra
1.januar gjelder flere endringer som skal gjøre det både lettere og mer
effektivt med gjeldsordning. Det skal for eksempel nå etter § 1-4 være mulig å
få gjeldsordning flere ganger og det blir satt en frist på seks uker for
kreditorer om å melde sine krav i § 3-2.
6. Gjenåpning av sivile krav i straffesaker
Dommer som er avsagt og rettskraftige kan bare endres ved
gjenåpning. Tidligere var det en frist på ti år for å be om at sivile krav, som
for eksempel erstatning til ofre eller pårørende, skulle bli behandlet på nytt
i en straffesak som senere ble gjenåpnet. Det var fordi reglene om gjenåpning
av sivile krav fulgte reglene i tvisteloven, som har en absolutt frist for
gjenåpning på 10 år etter § 31-6. Straffesaker har derimot ingen slike
tidsfrister etter straffeprosessloven kapittel 27.
Dette skapte stor diskusjon, særlig i forbindelse med
Karmøy-saken. Fetteren til offeret ble frikjent i rettssaken, men måtte likevel
betale erstatning til foreldrene. Senere ble en annen person tiltalt for
drapet, men loven hindret at det sivile erstatningskravet ble gjenåpnet. I
lagmannsretten ble saken likevel gjenåpnet, og han ble frifunnet for
erstatningskravet i sak LA-2021-157502, med henvisning til
menneskerettighetene. Nå er loven endret, slik at disse kravene kan gjenåpnes
på samme måte som straffesaken (straffeprosessloven § 435).
7. Nytt tilsynsråd for kriminalomsorgen
Tilsynsrådet skal kontrollere behandlingen av innsatte i
norske fengsler, for eksempel når det gjelder bruk av isolasjon og
kontrolltiltak. Reglene om tilsynsråd står i straffegjennomføringsloven
kapittel 2A og arbeidet startet opp fra 1. januar.
8. Regler etter Tsjernobyl-ulykken er historie
På samme måte som mange nye regler kommer til med det nye
året, er det også tiden for avvikling og opphevelse av andre regler. Fra
årsskifte blir de siste reguleringene som kom som følge av Tsjernobyl-ulykken
avsluttet. Det har til nå vært krav om å måle sauer og reinsdyr for
radioaktivitet. Fra 1. januar er reglene opphevet.
Dette gjelder forskrift om soneinndeling i forbindelse med
nedfôring pga. radioaktivitet. Forskriften er opphevet i sin
helhet. For tamrein og vilt er også reglene i forskrift om offentlig kontroll kapittel III
opphevet og det er gitt noen overgangsregler i § 8a.
En fullstendig oversikt over lover som trådte i
kraft 1. januar i år finner du her.
