Trusselen fra Russland og Putin: Ukraina-soldat advarer Norge:

Fredag kom regjeringen med sin nye beredskapspolitikk. Statsministeren ber alle bidra til Norges beredskap.

Men Norges for tiden mest kjente soldat – Ukraina-krigeren Sandra Andersen Eira – mener det ikke gjøres nok i møtet med Vladimir Putins krig.

Vi er for naive mener hun.

– Spørsmålet er egentlig ikke om vi er naive, men nivået av naivitet, sier hun på telefonlinje fra frontlinjen i Ukraina.

Kommer med kraftsalve

– Nordmenn er så komfortable i luksusen vi lever i. Det er bare et par generasjoner siden andre verdenskrig, og vi ser hvordan Russland holder på nå. Men likevel er vi så komfortable at vi driter i landets forsvar, sier finnmarkingen.

Lenger ned i saken kan du lese hva forsvarseksperter og ordføreren i Kirkenes sier til det.

Eira – som også er fast møtende sametingsrepresentant – mener:

* Hvordan skal Norge kunne forsvare Finnmark med dagens ressursbruk?

* Hvorfor tillater Norge det hun omtaler som et russisk fotavtrykk i Finnmark?

* Sametinget må få en mer aktiv og tydelig stemme i forsvarspolitikken.

* Hvis Russland skulle angripe, vil sivilbefolkningen bli utsatt for grove overgrep – som i Ukraina.

* Norge må være bedre forberedt på dronekrig.

– Det er latterlig

Ukraina-soldaten har kjempet ved frontlinjen i flere år. Før jul ble hun og forloveden såret i kamp. De er nå tilbake i tjeneste.

– Jeg vil stille spørsmålet: Har vi evne til å forsvare oss selv i Norge? Har Norge evne til å forsvare Finnmark? Det lurer jeg på når jeg ser hvilke ressurser vi har der og det åpenbart er første frontlinje om Russland angriper.

– Det er latterlig at Finnmark, som er grensen til Russland, ikke er rustet opp til tenner og ærer for å være forberedt, mener Eira.

Hun reagerer på at det snakkes om å bruke år på å ruste opp. Det har vi ikke tid til, mener hun.

– Det er krig i Europa og vi sier vi er i en proxy-krig med Russland. Myndighetene ber folk forberede seg på at noe kan skje, men skal bruke årevis på å ruste opp Forsvaret?

Ser likheter med Øst-Ukraina

Finnmarkingen mener det er flere likhetstrekk mellom Øst-Finnmark og Øst-Ukraina før krigen startet.

Hun viser til skilter med russiske gatenavn, felles markeringer ved russiske statuer, mange russiske borgere og bedrifter, det at russiske medier når ut til folk i Finnmark, russiske fiskebåter og militæraktivitet ved grensa vår.

– Det er en proxy-krig og Nato har sagt at Russland er en fiende. Hvorfor skal vi da tillate å ha det sånn?

– Befolkningen må få opp øynene. Hvis Russland gjør det samme som da de krysset grensa i Ukraina, hva hadde skjedd da? Det hadde vært fullt kaos. Folk sier at Ukraina ikke var forberedt, men hva er vi? Vi tenker at det ikke kommer til å skje med oss, fordi vi er Norge, sier Eira.

Dette er beredskapsplanen Eira mener du bør følge

• Vi har det vi kaller assault pack eller storm bag (en ryggsekk med alt vi trenger for å overleve noen dager). Mener alle bør ha det. Hurtighet er alfa omega – å kunne ta sekken og løpe er livsviktig.
• Om bombene begynner å regne ned rundt deg har du ikke tid å begynne å pakke, og panikken tar uansett mesteparten av siviles evne til å huske hva de bør ta med seg. Så ha det du trenger i tilfelle krise klart, på lik linje med at du vet hvor brannslukningsapparatet er om det begynner å brenne.
• Pass.
• Sørg for at passet ditt er oppdatert og alltid på deg på lik linje med bankkort og telefon. For seint å dra innom passkontoret og vente i 4 uker om det skulle bli nødvendig å dra.
• Førstehjelpsutstyr og livsnødvendige medisiner stocka opp til enhver tid. (Tourniquets og combat gauze, trauma shears, thermal blanket og burn dressing bør være i enhver sekk og bil da det alene redder liv om uhellet er ute og kan enkelt kjøpes på nett).
• Livsviktige medisiner får du ikke tilgang til lenger om ditt område blir okkupert, så har du et familiemedlem med sykdom, bør du ha en plan for å evakuere snarest mulig.
• Reservekanner med drivstoff. (Første som går tomt når alle vil flykte i panikk samtidig er bensinstasjoner, minibank og apotek, ikke belag deg på å kunne stoppe å fylle med det første. Og det å kunne komme deg vekk er første prioritet).
• Kontanter nok til å komme deg vekk og overleve noen dager. Når infrastrukturen bombes er det meste av nettverk og strøm nede for telling.
• Powerbank, batteri, hodelykt, lighter, kniv, multitool, ladere.
• Sovepose. Drit i tepper og puter og dyner, det tar for mye plass til å kunne ta det med deg. En sovepose tar lite plass og er mye mer effektiv for å holde deg varm. (Og tro meg – har vært svært viktig for å holde oss gående i mange situasjoner.)
• Skal du være hjemme er aggregat svært viktig å ha for å holde huset gående med varme, kommunikasjon, matlaging, klesvask og lading av utstyr. Alle bedrifter og militære husstander i Ukraina er avhengig av aggregat daglig. Sivilie her har ikke råd til det, men Norges sivile har det.
• Vann i flaske og i kanne, og mat som holder for noen dager og ikke er avhengig av varme for å tilberedes eller kjøleskap for å oppbevares.
• Hygieneartikler og klesskift (varme klær).
• Om du ikke har en solid murkjeller, ville jeg aldri belaga meg på å bli i hus da du da har null sjans å overleve bomber og raketter. Ingen kommer til å bo i kommunes bomberom eller løpe dit hver gang alarmen går, det skjer kun den første uka til folk blir lei. Så har du ikke kjeller – dra.
• Hvis området er i fare for å bli evakuert, forsvarslinja nærmer seg ditt område, dra. Det fins ingen scenario der du slipper unna like hel om du blir.
• Ha en beredskapsplan med dine nærmeste om hva dere gjør dersom krise eller krig oppstår. På lik linje med at bedrifter holder kriseberedskapsøvelser og skoler har brannøvelse, bør familier ha en beredskapsøvelse. Hva gjør dere, hvor drar dere, hvor møtes dere dersom tlf nett er nede? Hvilken rute er sikrest for evakuering og for å unngå massene av sivile på flukt? Hvor er sekken du trenger? Kan dere førstehjelp?
• Sjekk bil og utstyr i blant og sørg for at det er klart om trengs. Kjipt å starte med tom tank og dårlig dekk. Kjipt å ikke finne passet eller medisiner om du har hastverk.
• Sørg for at du klarer løpe med sekken på om du må forlate hus og bil.

Hun er heller ikke sikker på om Nato-medlemskapet er nok til å stanse Putin fra å angripe Finnmark.

– Hvis russerne kommer, kommer de til å voldta, torturere og bryte alle krigens regler. Det blir ikke noe annet fordi vi er Norge. Jeg har selv sett denne krigen med egne øyne og alt som er av forvirring og fortvilelse.

Russland har avvist at de begår krigsforbrytelser i Ukraina, men er anklaget for en lang rekke forbrytelser som ukrainske myndigheter og menneskerettsorganisasjoner har lagt fram dokumentasjon på.

Vokste opp med russiske sanger

Eira peker også tilbake til sin egen barndom i Porsanger. En av sangene de sang på skolen, var en russisk krigssang.

– Det sto jo ikke i pensum. Det sto heller ikke i pensum at vi skulle leke krig og evakuering, sier Eira.

– Det vi trodde var lek og gøy, det trodde de i Donbas også at var lek og gøy. Men det viste seg å være blodig alvor. Det at vi har russiske gatenavn og russisk avis, er også akkurat som i Donbas, sier hun.

Eira advarer også mot å tro at en russisk okkupasjonsstyrke vil behandle sivilbefolkningen godt. Sivile bør flykte hvis en krigssituasjon oppstår, sier hun.

Hvis ikke står man i fare for å bli voldtatt, torturert og drept, advarer hun.

– Og de kommer til å okkupere huset ditt som de vil, og ødelegge alt i det. De tar fra deg telefon, bil og pass, og du sitter fast i en kjip situasjon med våpen i trynet.

Eira ber både nasjonale – og lokale myndigheter om å ta dette inn over seg.

Vil ha Sametinget på banen

I tillegg mener sametingspolitikeren at Sametinget må ta en tydeligere rolle.

– Helt klart. Hvis man skal ha et Sameting i Finnmark og ha en ressurspolitikk, må man også ha klare retningslinjer når det kommer til forsvarspolitikken. De må ha en tydelig stemme.

– Finnmark er det første som blir okkupert. Russland trener og øver på det. Hvis de kommer, hva skjer da med reindrifta, fisket og de andre ressursene? De blir okkupert og ødelagt, sier Eira.

Ordfører: Vi er mindre naive nå

Kirkenes-ordfører Magnus Mæland (H) har tidligere vært motstander av russiske gateskilt. Det skapte overskrifter da han snudde.

Nå vil han beholde gateskiltene foreløpig, men samtidig mener han Øst-Finnmark ikke er like naive som før.

– Jeg har stor respekt for Sandra og offeret hun gir. Men vi har tatt grep i Sør-Varanger. Alle vennskapsavtaler med russiske byer er sagt opp, og vi har tatt et oppgjør med den russiske generalkonsulen, sier Mæland.

Han understreker at Kirkenes er en grenseby – med folk fra mange land. Det bor både russere og ukrainere der.

– Det ligger følelser i skilt. Om de skal stå eller ikke stå, er avhengig av en større prosess. Men det er en avsporing, etter min mening.

Mæland sier Norge har brukt for lite på forsvar, lent oss på allierte og vært med på en «naiv globalisering».

– Det har vært en oppvåkning i Europa og Norge, så naiviteten er på retur. I Øst-Finnmark så har Putins propaganda tapt. Her bor det frihetselskende folk i et demokrati.

Dette sier ekspertene

Nupi-forsker Karsten Friis er blant annet ekspert på Nato – og har tjenestegjort som soldat i Kosovo.

Han sier at han har stor respekt for Eira.

– Hennes erfaringer skal vi absolutt lytte til – ikke minst når det gjelder lokal beredskap i Finnmark, sier Friis.

Han mener imidlertid at Norge ikke er like naive og uforberedt som mange ukrainere kan ha vært.

– Iallfall ikke nå lenger. Den viktigste forskjellen er selvsagt at vi er med i Nato, og dermed har avskrekking mot Russland som Ukraina ikke har, sier Friis.

Han påpeker at det norske forsvaret har hatt fokus på Russland og Sovjetunionen i 80 år.

– Så kan man mene at den norske såkalte beroligelseslinjen – med fravær av allierte baser og lite militær aktivitet i Finnmark – er utdatert gitt Russlands overgrep i Ukraina.

Vil ikke trigge atomtrusselen

Han mener Finnmarksbrigaden kan bøte på det, men sier det er en diskusjon vi må ta. Hovedargumentet mot norsk aktivitet i Finnmark er de russiske atomvåpnene på Kolahalvøya.

– Man ønsker ikke at vår militær aktivitet skal skape unødig usikkerhet knyttet til disse, sier Friis.

Nupi-forskeren mener Norge er mer utsatt for småskala-trusler. Det kalles ofte hybride trusler. Han stiller også spørsmål ved synet på Russland i Finnmark og mener det kan være naivt.

– hvorfor Kirkenes har russiske gateskilt, uten at det er norske gateskilt i Murmansk, kan man jo undres over.

– Russland jammer GPS-signaler, hacker internett, spionerer og forsøker å påvirke nordmenn – slik de også gjør i andre land. Hvorfor det russiske konsulatet i Kirkenes fortsatt er oppe, kan man jo også spørre seg om, sier Friis.

– Norge er ikke naive

Tormod Heier – som er professor på Stabsskolen og en av Norges mest profilerte forsvarseksperter – mener vi ikke er naive.

– Norge er et sammensatt land med mange meninger om Russland. Dette er en styrke, ikke en svakhet, sier Heier.

Han påpeker at kloke politiske avgjørelser har best grobunn i land der det kan være uenighet om meninger.

– Det er med andre ord helt fint at befolkningen har ulike syn på Russland, og at noen kanskje fremstår som naive. Men naivitet er også en karakteristikk jeg tar avstand fra fordi ordet har en negativ ladet personkarakteristikk.

Heier mener det er en gavepakke til russiske myndigheter hvis debatten blir polarisert i Nord-Norge.

– Å utvise sunn årvåkenhet og melde fra om mistenkelige hendelser er kanskje det beste. Norge har uansett ingenting å frykte fra Russlands militære styrker i mange år fremover, utover skremsel og provokasjoner, sier Heier.

Mener vi kan være mer beredt

Heier mener imidlertid Eira har et godt poeng når det kommer til det hun sier om beredskap – og at folk i Finnmark bør ha mer på plass enn det de nasjonale rådene sier.

– Det er fordi beredskapsbehovene varierer fra en landsdel til en annen. Dette skyldes blant annet variasjoner i klima, geografiske avstander, tilgang på butikker og helsetjenester, sier professoren.

Han understreker at Finnmark – som er større enn Danmark – bare har 73.000 innbyggere.

– I grisgrendte strøk med dårlig mobildekning, dårlige strømnett og lange avstander i et barsk klima kan det derfor være et større beredskapsbehov enn det som er tilfelle i Stavanger eller Oslo, sier Heier.

Dette er Norges mareritt

Han tror ikke Russland kan gjøre en trussel – selv i småskalaoperasjoner som den forsiktige invasjonen av Øst-Ukraina i 2014.

– Årsaken er dels at Russland selv ikke har interesse av å øke spenningen i nord. Det vil i så fall bare skape enda større problemer.

– Dessuten må vi også anta at de norske spesialstyrkene og de konvensjonelle styrkene i Forsvaret har en plan for å eskalere eventuelle kriser med Russland.

Den planen er viktig for Norge.

– Dette er for å unngå Norges mareritt, som er å ende opp i en konflikt med Russland som er for stor for Norge men dessverre for USA og Nato til å bry seg om