Hittil i år er det allerede stiftet to nye sjøsamiske foreninger i Finnmark. Selv om de har forskjellige mål, vitner etableringene om en oppvåkning og ny giv på kysten.
4. januar 2025 samlet kystfolket i Gamvik seg for å starte en sjøsamisk organisasjon, som skal kjempe for retten til havets ressurser og fremtiden for kystsamfunnene.
Initiativtaker Torfinn Vassvik fremholder at trålfiske og storkapitalens rovdrift har ødelagt fjordene, redusert fiskebestandene og truet livsgrunnlaget for kystsamenes kultur og samfunn, noe han beskriver som moderne kolonialisme. I Gamvik-erklæringen, som ble vedtatt på stiftelsesmøtet, påpekes den historiske retten til fiske for å opprettholde kulturen.
Vassvik utelukker ikke at foreningens kamp ender i retten. Han mener kystfolket er frarøvet sine rettigheter og kulturarv, og mener at forvaltningen og trålerne er ansvarlige.
Gamvik kystsameforening skal samle inn penger for å undersøke rettighetsgrunnlaget til kystsamene, altså hvem som har rett på å fiske, og om staten har lov til å gi denne retten vekk. Kampen kan altså ende i retten. Mer om dette lenger ned.
6. januar samlet sjøsamer og andre seg i Hammerfest for å stifte Bárru, som betyr bølge. Navnet på den nye sjøsameforeninga henspiller på den sjøsamiske bølgen som er over Hammerfest nå, ifølge leder i interimsstyret, Marion Gaup.
Bárru sine aktiviteter vil handle om revitalisering av sjøsamisk kultur og samisk språk, for å balansere fokuset som de mener kun er rettet mot reindrifta når man skal definere hva som er samisk.
Politikk skal Bárru ikke drive med. Om de gjennom konsultasjonsordningen vil ta standpunkt i aktuelle samiske saker som måtte komme på agendaen lokalt i Hammerfest, vil bli vurdert.
Sjøsamisk oppvåkning er ikke av ny dato. Kåfjord og miljøet som har vokst frem i og rundt Senter for nordlige folk og Riddu Riddu-festivalen er ett eksempel fra 1990-tallet.
I Sortland har sameforening blitt svært aktiv de senere årene, og Narvik sameforening har fått ny giv etter at nye og yngre folk engasjerte seg for et par år siden.
I Finnmark ble sjøsameforeninga Nordavindsfolket i Nordkapp stiftet i 2020. Fra før har vi lenge hatt Lebesby sjøsameforening SFF, som har opplevd en eventyrlig vekst i de senere årene. Sør-Varanger sjølaksefiskeforening SFF har i likhet med Gamvik kystsameforening et næringsrettet fokus, men også et samekulturrettet fokus. I tillegg må vi nevne sameforeningene tilknyttet NSR, som fins både på kyst og innland, og ikke minst storbyer, hvor de har sine største foreninger.
Når vi trekker den sjøsamiske bølgen på Finnmarkskysten, er det for å ønske dem velkommen.
Selv om de to ferske foreningene, i Hammerfest og i Gamvik, har forskjellige mål med sine aktiviteter, mener vi det fins en fellesnevner. Det handler om oppvåkning, bevissthet om og stolthet over sine samiske identitet. Og selv om Gamvik vil kjempe for retten til fiske, handler det i bunn og grunn også om det samme som det de gjør i Hammerfest, nemlig gjenreising og bevaring av den sjøsamiske kulturen. Det kalles det materielle grunnlaget for kultur. Uten arbeidsplasser og bosetting, ingen kultur.
En ny bevissthet om urfolksstatus kan være med å berge kysten fra næringsdød og fraflytting. Og det er på tide. Kystfiskeutvalgets rapport fra 2008 ligger klar, på Sametinget er det tverrpolitisk enighet om saken, den sjøsamiske næringsorganisasjonen Bivdu vurderer også rettslige skritt for å få fastslått retten til fiske. Så øksen ligger ved stammens rot. Det er bare å finne sammen og jobbe videre.
De mest fornorskede områdene er hvite felt på kartet når man skal plotte inn hvor det fins samiske institusjoner, noe Sametinget i fjor høst vedtok å gjøre noe med. Lokale initiativ som vi har sett denne første uka i det nye året, tegner bra for fortsettelsen. At det skjer i valgåret er også interessant. Som vi har vært inne på tidligere her på lederplass, ligger det an til kamp mellom partiene om sjøsamenes gunst på valgdagen.
Vi hilser alle slike nyetableringer velkommen, både på kyst og innland.
