Lavthengende sykefraværs­frukter – E24

I en tid hvor arbeidslivet preges av rekordhøyt sykefravær og en havarert IA-avtale, gir det mening å høste noen lavthengende frukter. Et godt tips er å starte med småbarnsforeldrene.

Det regnes 1001 dager fra et barn unnfanges i magen, til barnet fyller to år. I denne perioden har gravide og foreldre – både kvinner og menn – en forhøyet risiko for å rammes av psykiske helseutfordringer, som angst eller depresjon.

Tilnærmet 1 av 5 gravide rammes av symptomer på depresjon. I Norge kartlegges ikke fedre, men internasjonale tall viser at mellom 8–10 prosent av fedre sliter psykisk i forbindelse med graviditet, fødsel og tiden etterpå.

Det er ingen grunn til å tro at tallene er lavere i Norge.

Med denne kunnskapen som bakteppe er det ikke overraskende at gravide og foreldre er overrepresentert på sykefraværet, hvorav hovedårsakene gjelder psykisk uhelse.

Uheldig skjæringspunkt mellom høyrisikoperiode og diskriminering

Det som er mindre kjent, er at det foregår omfattende diskriminering av gravide og foreldre i arbeidslivet i nøyaktig samme tidsrom, altså før, under og etter foreldrepermisjon. Blant alle grupper i arbeidslivet, utgjør gravide og foreldre den gruppen Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) mottar flest henvendelser om årlig. 

På oppdrag fra LDO utarbeidet Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved Oslo Met en studie (2021) som tar for seg negativ forskjellsbehandling av gravide og foreldre i advokat- og utdanningsbransjen.

Ikke bare viser rapporten hårreisende tall – den viser også at arbeidslivet har oppnådd liten eller ingen bedring siden forrige rapport i 2014 – en rapport som for øvrig peker tilbake på nitrist lesing i rapporten før det igjen, datert 2008.

Det er med andre ord ettertrykkelig dokumentert at diskriminering mot gravide og foreldre i Norge har ligget på et vedvarende høyt nivå gjennom flere tiår, uten at denne kunnskapen har ført til nevneverdig politisk handling.

Nå viser kalenderåret 2025, og det er vanskelig å ikke undre seg over hvorfor denne prekære situasjonen ikke vies mer oppmerksomhet i media heller.

Diskriminering av gravide og foreldre inntreffer i alt fra rekrutteringsprosesser til omorganiseringer og bonusutdelinger. Vanlige utfordringer er at gravide og foreldre taper lønnshevinger, forfremmelser, ansvar, porteføljer eller arbeidsoppgaver før, under eller etter foreldrepermisjon. Manglende tilrettelegging for ammefri er også en kjent faktor som kan dytte kvinner ut i ulønnet permisjon eller sykefravær. 

Denne diskrimineringen og mangelfulle tilretteleggingen i forbindelse med foreldrepermisjon rammer arbeidstageres psykiske helse på et maksimalt uheldig tidspunkt i deres yrkesaktive liv. Det er nesten så man skulle tro at arbeidsgivere ikke er klar over at dette er en høyrisikoperiode hos sine ansatte. Fra et HMS-perspektiv innebærer denne praksisen høy risiko for at ikke alle ansatte returnerer til jobb i god behold. Eller returnerer i det hele tatt.

Gode grunner til å anta store mørketall

Tallene fra LDO er særlig urovekkende fordi vi med rimelig stor sikkerhet kan si at de representerer kun en brøkdel av de faktiske tilfellene. Ifølge LDO (2024) er det hovedsakelig de ressurssterke arbeidstagerne som kontakter dem. 

Som brukerorganisasjon for gravide og foreldres mentale helse kan Landsforeningen 1001 dager bekrefte denne oppfatningen. Mange gravide og nybakte foreldre kontakter foreningen mens de står i stressende situasjoner grunnet diskriminering eller manglende tilrettelegging på sin arbeidsplass. Utfordringene har stort spenn i årsak og konsekvens, men fellesnevneren er at tilnærmet ingen av de rammede foreldrene har vært i kontakt med LDO.

Kostbare konsekvenser for alle parter

For arbeidstagere kan negativt stress på arbeidsplassen før, under eller etter foreldrepermisjon føre til angst, depresjon, utbrenthet eller langvarig sykdom – som igjen kan ha konsekvenser for blant annet parforhold, familieøkonomi og foreldrestil. For arbeidsgivere kan dette føre til redusert produktivitet, økt sykefravær og høyere personalutskiftning, som alle er kostbare og tidkrevende å håndtere. For samfunnet ser vi konsekvensene i form av blant annet økte helseutgifter og tap av arbeidskraft.

Å be foreldre skjerpe seg, hjelper ikke

Småbarnsforeldre som ytrer seg i media med ønsker om et mer familievennlig arbeidsliv, får ofte gjennomgå i kommentarfeltene. Noen fikk kanskje med seg Harald Eias famøse podkast-kommentar “det er ikke noe slitsomt å ha barn” tidligere i år. Uttalelsen satte fyr på debatten om at dagens slitne småbarnsforeldre klager for mye.

For å gi ordet til en større del av målgruppen, har Landsforeningen 1001 dager gjennomført en spørreundersøkelse hvor 3000 småbarnsforeldre har svart. Noen av resultatene viser at:

• Kun 40 prosent av foreldre opplever å strekke til i balansen mellom karriere og familieliv
• Mer enn 30 prosent av foreldre kjente på psykiske utfordringer før, under eller etter foreldrepermisjon
• Mer enn 60 prosent av de som trengte hjelp, fikk liten eller ingen hjelp

Arbeidsgivere ønsker oppdatert kunnskap og verktøy

Arbeidsliv, familieliv, kjønnsroller og foreldreroller ser annerledes ut i dag enn for bare noen år siden. Dagens mangfoldige foreldregenerasjon står i helt andre utfordringer og muligheter enn tidligere generasjoner.

Listen er lang; global post-pandemi, krig i Europa, sosiale medier, fertilitetsbehandling og kunstig intelligens for å nevne noen. I tillegg vet vi at i nærmeste fremtid skal tusenvis av norske kvinner inn i lederroller og styrer, blant annet som følge av Stortingets vedtatte krav om kjønnsbalanse, mens tusenvis av menn skal påta seg større omsorgsroller på hjemmebane. 

Mange arbeidsgivere ønsker oppdatert kunnskap og verktøy for å bedre ivareta sine ansattes behov i tråd med utviklingen. Dette bekreftes også i den nevnte studien fra Oslo Met, hvor funnene tyder på at mesteparten av diskrimineringen av gravide og foreldre skjer uten intensjon fra arbeidsgiver. 

Enkle tiltak fra arbeidsgiver kan ha stor effekt

Mange brikker må på plass for å kunne løse de komplekse utfordringene i skjæringspunktet mellom arbeidsliv og familieliv. For det første må det innhentes en dypere forståelse av arbeidsgiveres reelle muligheter og utfordringer. Ulike bransjer og yrker rammes av ulike strukturelle og organisatoriske barrierer. For det andre må det formes en tydeligere felles brukerstemme for dagens foreldre i arbeidslivet. Det er meningsløst å utforme tiltak når man ikke har oppdatert innsikt om hva målgruppen trenger. For det tredje må politiske tiltak og juridisk rammeverk oppdateres i tråd med funnene. Eksempelvis bør en større del av de negative konsekvensene i diskrimineringssaker flyttes fra arbeidstager til arbeidsgiver. 

Den gode nyheten er at i mellomtiden kan arbeidsgivere løse mye ved å ha grunnleggende tiltak på plass. Listen over tiltak er for lang til å få plass her, men noen sikre gullkort er å 1) Huske å inkludere fedre og medmødre i samtlige tiltak, fordi foreldre som ikke selv bærer barnet i magen kan også ha behov for tilrettelegging. 2) Ha en plan for god offboarding før permisjon, og minst like god onboarding etterpå. 3) Huske å inkludere foreldre som er i permisjon i bonuser, lønnsøkninger og stillingsforfremmelser. 4) Unngå å omorganisere gravide og foreldre bort fra ansvar eller arbeidsoppgaver mens de er i permisjon.

Nytt samarbeidsprosjekt vil bidra til å utvikle nye løsninger

Landsforeningen 1001 dager har nylig søkt om offentlige midler til oppstart av prosjektet Foreldre i Arbeid (FiA), med formål om å gå sammen med arbeidsgiversiden, arbeidstagersiden samt et bredt utvalg brukerorganisasjoner og fagfelt som på ulike måter jobber inn mot gravide og foreldre, med formål om å løfte dagens foreldres brukerstemme i fora hvor morgendagens familie-, likestillings- og arbeidslivspolitikk utformes.

Norsk arbeidsliv trenger en felles innsats for å forstå hvordan vi kan høste flest mulig av disse sykefraværsfruktene fremover. Det vil gagne både arbeidsgivere, arbeidstagere og samfunnet som helhet.