Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for vannforskning – les mer.
En nye metoden er godt nytt for fisken og lommeboka.
Tradisjonelt krever overvåking av kjemisk vannkvalitet
omfattende prøver av fisk. Dette er både tidkrevende, kostbart og krever
store mengder fisk.
Enkelte steder er det dessuten svært vanskelig for forskerne å få tak i nok fisk. I Oslofjorden i november fikk for eksempel forskerne kun tak i åtte torsk. Og det etter flere timers bunntråling (nrk.no).
Lavere miljøavtrykk
Nå har imidlertid forskere utviklet en mer
bærekraftig metode. Den innebærer
bruk av en spesiell type silikonmembran.
Membranen brukes som en såkalt passiv
prøvetaker. Det er for å overvåke miljøskadelige stoffer i vann.
I tradisjonell miljøovervåkning må forskerne samle inn rundt 20
fisk fra hver prøvestasjon for å få pålitelige data. Hver fisk må analyseres hver
for seg. Det er både dyrt og tidkrevende.
– Med denne nye metoden kan vi imidlertid bytte
ut fisken med en membran som er laget av silikongummi, og heller måle
kjemikaliene med denne.
Det forklarer seniorforsker Ian Allan i Norsk institutt for vannforskning (NIVA).
Metoden gir forskerne et anslag på nivået av kjemikalier i fisken. Og det uten at den faktisk må testes.
I vitenskapen kalles
dette en proxy: en indirekte indikator som brukes for å representere noe som
ikke måles direkte.
Første trinn i en overvåkingsprosess
Den nye metoden er godt egnet som første trinn i overvåkingen, mener Allan.
Hvis målingene med silikonmembran i et område tyder
på at nivåene overskrider standardene for miljøkvalitet (EQS) i Vanndirektivet, kan
det følges opp med prøver fra fiske for bekreftelse.
– I studiene våre der passive prøvetakere og fisk undersøkes
samtidig, ser vi at passive prøvetakere ofte viser høyere nivåer enn det som
faktisk finnes i fisk. Silikonmembranen gir med
andre ord et konservativt estimat. Dette er en nyttig egenskap som kan være til
fordel i programmer for overvåking, forklarer Allan.
Han forteller at det kan virke rart at nivåene av disse kjemikaliene er
høyere i vann enn i fisk.
– Det tyder på at vi ikke helt forstår hvordan
disse stoffene samler seg opp i organismer og forsterkes gjennom næringskjeden. Spesielt i de laveste leddene, sier han.
Effektiv overvåkning viktig
Effektiv overvåking av potensielt skadelige stoffer i vann
er viktig. Både for miljøet og helsen vår. Mange kjemikalier hoper seg opp i
naturen og kan ha alvorlige konsekvenser.
Ifølge Allan representerer den nye metoden et
gjennombrudd i hvordan vi overvåker miljøet i Europa.
Selv om passive
prøvetakere har vært brukt mye før, gir denne tilnærmingen mulighet til å
overvåke både presist og med et lavere miljøavtrykk enn tidligere – og til
lavere kostnader.
Forskernes mål er å få metoden standardisert og innført i
EU.
– Selv om teknologien allerede kan
benyttes nå, er et mål for de neste årene å utvide datasettet med flere
kjemikalier og arter. Vi anbefaler også flere sammenligninger mellom data fra
passive prøvetakere og levende organismer i hele Europa. Det kan bekrefte metodens
resultater og sikre bredere anvendelse, sier Allan.
Referanse:
Ian John Allan mfl.: Passive sampling in support of biota monitoring of hydrophobic substances under the Water Framework Directive. Journal of Hazardous Materials, 2025. Doi.org/10.1016/j.jhazmat.2024.136672
