Da Alexander Nilsson kjørte utover Hurumlandet i Asker, våren 2021, trodde han at dette skulle bli en vanlig dag på jobb.
Biologen var hyrt inn av eiendomsgiganten Obos Block Watne, som planla å bygge et nytt boligfelt utenfor Slemmestad.
Kommunen hadde krevd at de kartla naturen først.
– Jeg hadde sjekket flyfoto og forventet å finne en skog, minnes Nilsson.
– I hvert fall ikke et hogstfelt!
For synet som møtte biologen, var dette:
Eiendomskjempen hadde hogd hele tomta halvannet år tidligere, uten å si noe til hverken ham eller kommunen.
– Det er meningsløst å sende biolog til et hogstfelt der naturverdiene allerede er ødelagt, sier Nilsson.
– Det er også respektløst overfor utredningsprosessen. Jeg følte meg som en brikke i et spill, som skulle gi tommel opp for prosjektet uten å ha fått utført en skikkelig jobb.
Før han kjørte hjem igjen, sjekket Nilsson skogen som vokste ved siden av hogstfeltet. Det var flott, velutviklet kalkgranskog, forteller han, en truet naturtype som sannsynligvis hadde vokst på Obos sin tomt også.
Truet natur betyr trøbbel for enhver utbygger. I verste fall kan prosjektet bli stoppet. Men i Asker er det ikke stort igjen å ta hensyn til når politikere og byråkrater nå skal vurdere boligfeltet:
Obos sier at det var praktiske årsaker til hogsten. De skulle rydde nabotomta og ville effektivisere hogstarbeidet. Det skjedde før de sendte inn byggeplanene og ble pålagt kartlegging,
Dessuten var området allerede satt av til boliger i kommuneplanens arealdel, påpeker kommunikasjonsdirektør Thomas Skjennald. Uten at Asker kommune finner dét spesielt formildende.
– Obos Block Watne er en av Norges største utbyggere. De visste at kommunen ville kreve kartlegging i detaljreguleringen. Så hvorfor kartla de ikke før de hogde? Hva vokste og levde på den tomta? Burde vi visst det? spør avdelingsleder for regulering Fridtjof Denneche.
– Men … legger han til.
– De har jo lov etter Skogbruksloven.
«Matt og forbanna»
Hogsten i Asker er ikke unik. Noen få mil unna har Nittedal kommune åpnet for et nytt boligfelt like ved Nordmarka.
Selv om kommunen hadde krevd kartlegging, ble deler av området hogd før biologen kom på befaring.
Ifølge grunneier var det en ordinær, planlagt hogst, som et skogselskap hadde tatt initiativ til, ikke han.
Biolog Helge Fjeldstad fant naturlig nok ingen viktige arter eller naturtyper på hogstflata.
– Hva gikk tapt her?
– Skogen var ung og ensaldret, så jeg tror ikke vi gikk glipp av noen verdier. Men det kan man jo ikke vite, sier Fjeldstad.
I Mjøndalen ble en annen biolog sendt hit:
Det planlagte boligfeltet ble hogd få måneder før befaringen. Med i hogsten forsvant flere typer truet skog, som var registrert i en tidligere kartlegging.
Utbygger forteller eiendommen ble ryddet forbindelse med en hogst på nabotomta, og at kartleggingskravet kom «på et senere tidspunkt i forbindelse med reguleringsprosessen», uten å svare på NRKs spørsmål om når dette var.
I Gjøvik ble dette området flatehogd noen få uker etter at kommunen krevde kartlegging:
Tomta ble ryddet i ordinær skogsdrift, planlagt av et skogsselskap. Hvorfor utbygger lot skogen bli hogd når han visste at kommunen hadde krevd kartlegging, får ikke NRK svar på. Selskapet har gått konkurs og vil ikke uttale seg.
– Jeg ble matt og forbanna, for det er umulig å gjøre en god jobb når alt er hogd, sier Bjørn Harald Larsen, biologen som senere undersøkte tomta.
– Jeg klarte å finne restene av en sterkt truet gransumpskog mellom hogstavfall og maskinspor, men det var ikke lenger mulig å kartlegge artsmangfoldet.
Biologen vil ikke spekulere så mye på denne hogsten, som først ble omtalt i Oppland Arbeiderblad.
– Men generelt kan det være lettere å få igjennom et prosjekt dersom det ikke er mulig å påvise naturverdier først, mener han.
Sånn kan det skje
Og slik kan vi fortsette. NRK har snakket med en rekke biologer, byråkrater og lokalpolitikere som forteller det samme:
Det finnes et smutthull i lovverket, som har store konsekvenser for norsk natur.
På den ene siden har du Plan- og bygningsloven: Hvis man vil bygge i naturen, må man som regel undersøke hva som lever der og hvordan det rammes av inngrepet. Man må sjekke offentlige naturkart og dra ut i felt, om nødvendig.
Planen sendes deretter ut på høring, slik at berørte myndigheter, miljøorganisasjoner og innbyggere kan komme med innspill. Til slutt er det politikerne som bestemmer om naturen må vike for hytter, hus eller næringspark.
På den andre siden har du Skogbruksloven. Den gir skogeiere som regel rett til å hogge når de selv vil, uten at de trenger å søke eller melde ifra. Siden premisset er at skogen skal vokse opp igjen, er det også andre krav til naturkartlegging enn i Plan- og bygningsloven.
Skognæringen sjekker også naturkartene og drar ut i felt for å kartlegge skogen. Men disse undersøkelsene dekker store områder og blir ofte mindre detaljerte enn når en biolog undersøker et avgrenset byggefelt i en planprosess.
Det er ingen krav om å registrere arter, heller ikke de rødlista. Skognæringen gjør attpåtil en vurdering av funnene i ettertid, hvor bare noen av verdiene blir bevart, mens resten kan hogges. En ordning NRK har gransket i flere gravesaker.
Skogbruksloven, som skulle regulere bruk av skog, blir altså brukt der planen er å fjerne skogen permanent. Dermed ryddes naturverdier bort med et lovverk som egentlig er laget for noe helt annet. Og nedbyggingen har i praksis startet uten at politikere, myndigheter eller andre berørte har fått sagt sitt.
En lokalpolitiker kaller dette «udemokratisk». En biolog føler seg brukt. En kommunal plansjef mente at Skogbruksloven satte ham «sjakk matt».
I det siste eksempelet vi skal se på, ropte selv sentrale myndigheter varsko.
Furuene som forsvant
I 2023 fikk Statsforvalteren i Oslo og Viken tilsendt en reguleringsplan fra Ringerike kommune, som ønsket seg næringspark og datasenter utenfor Hønefoss.
Problemet var at det vokste rik sandfuruskog på området, en nær truet naturtype som norske myndigheter ønsker å skåne fra nedbygging. Dette først ble omtalt i Ringerikes Blad.
Statsforvalter trakk i nødbremsen og fremmet innsigelse. De krevde at kommunen måtte ta vare på skogen og sjekke om det vokste bittergrønn, en fredet og kritisk truet plante, på tomta.
Kommunen sa ja til å utføre naturkartleggingen og informerte grunneieren om innsigelsen. Men da biologen dro ut et halvt år senere, hadde grunneier likevel hogd ned skogen. Uten å si et ord til kommunen.
– Selv om vi trodde vi hadde vært tydelige på at vi måtte foreta en naturkartlegging, hadde nok dessverre ikke grunneierne opplevd dette som et hinder for ordinær skogdrift, sier klima- og miljøsjef i Ringerike kommune, Bente Elsrud Anfinnsen.
Grunneier vil ikke svare på hvorfor hun felte skogen, men forteller at hun aldri fikk beskjed om ikke å hogge.
Uansett var resultatet dette: Statsforvalteren ble nødt til å trekke innsigelsen. Skogen var jo borte!
Oppgitt sendte Statsforvalter svarbrevet som et «varsel» til flere departementer, for dette var ikke første gang de måtte trekke en innsigelse fordi naturverdier var ryddet vekk.
– Det er et tankekors at naturtyper som må tas hensyn til etter Plan- og bygningsloven, og som gir grunnlag for innsigelse, ikke gir samme utslag etter Skogbruksloven. Det er et paradoks, sier fagleder Brede Kihle i Statsforvalterens klima- og miljøvernavdeling.
Innrømmer feil
Samme oppfatning har de som hogde skogen. Diana Jacobsen Eckert er bærekraftsleder i Viken skog, som har kjøpt tømmeret fra eller utført flere av hogstene i denne saken. Deriblant Follummoen i Hønefoss.
– Det er ikke så rart at det finnes ulike kriterier for utbygging og skogbruk, men de to lovverkene burde ikke brukes mot hverandre, noe NRKs saker viser, sier hun.
Ifølge Skogbruksloven var det ingenting i veien for å hogge sandfuruskogen på Hønefoss, mener Eckert. Skogen var relativt ung og hogd tidligere.
Men skogbransjens eget miljøregelverk (PECF) har også en bestemmelse mot å hogge i strid med offentlige planer.
– Problemet er at de som planla og gjennomførte hogsten i Hønefoss, ikke var klar over kommunens kartleggingsplaner og innsigelsen, sier hun.
Og selskapet har foreløpig ingen egne systemer for å fange opp denne informasjonen. Hadde de visst om planene på tomta, er det ikke sikkert de hadde hogd.
– Sett i ettertid burde ikke tømmeret fra Follummoen ha blitt solgt som sertifisert tømmer, innrømmer Eckert.
Dette mønsteret går igjen i flere av sakene vi har sett på:
- Kommunen kjenner ikke til hogstplanene.
- Hogstselskapet kjenner ikke til reguleringsplanene.
- Skogeieren eller utbyggeren kan ikke reglene, har misforstått dem eller sier ikke ifra. Og dermed får ingen stoppet hogsten.
Så, hva kan gjøres?
Kommunene vi har snakket med, etterlyser bedre kommunikasjon mellom alle parter. Noen vurderer også midlertidige hogst- og byggeforbud i skogområder med pågående plansaker. Men ikke alle kommuner vet om den muligheten.
Norsk Skogeierforbund er enig i det første, men er skeptisk til forbud. Plansaker kan ta mange år, og i mellomtiden må skogeieren skjøtte skogen sin. Løsningen må isteden tilpasses de sakene hvor kommunen faktisk krever detaljerte undersøkelser.
Biologene mener på sin side at en strengere skogbrukslov ville hjulpet. I dag vet man altfor lite om hvilke naturverdier som går tapt ved ordinær hogst, mener Bransjeforeningen for naturkonsulenter.
Det er Kommunal- og distriktsdepartementet som har ansvaret for plan- og bygningsloven. Når vi forklarer problemstillingen i denne saken til statsråd Erling Sande (Sp), svarer han at lovene er gode nok. Han mener at den private eiendomsretten er viktig å ivareta, og at det finnes egne ordninger for vern av skog.
– Det er Skogbruksloven som regulerer hvordan man kan drive skogbruk, og det mener jeg er en god ordning, sier Sande.
Skogbruksloven er det Landbruks- og matdepartementet som forvalter. Statsråd Geir Pollestad (Sp) mener at dagens lovverk sikrer naturverdiene. Den økologiske tilstanden i norske skoger har blitt bedre med dagens politikk, mener han.
– Det er bra at det er forskjell på de to lovverkene. Skogbruk er en pågående aktivitet i skogområder og innebærer ingen nedbygging av arealer. Skog som vokser opp igjen, og har derfor et annet sett med regler, sier Pollestad.
– Kritikken kommer fra aktører som vil ha mindre skogbruk. Jeg vil ha mer.
